Kan jeg komme meg videre etter et "ran"?

[AnonymBruker]

Tidligere i år hadde jeg en svært skremmende opplevelse på jobb som fikk uheldige konsekvenser for meg. Sjefen kalte det et ran, noe jeg syntes var å overdrive fordi vedkommede ikke truet til seg penger eller noe, men opplevelsen var likevel veldig skremmende - så skremmende at jeg ikke har jobbet alene på kveldstid mer.

Han var tydellg dopet og veldig ekkel mot meg fra han kom til han gikk. Han sa også "ubevæpnet ran" og pekte stygt på meg, men han kan ha sagt det fordi prisen på varen var så høy.

Uansett så var opplevelsen så skremmende for meg at dette fortsatt sitter i meg. Jeg skulle egentlig også brukt ransalarmen, men jeg var i "sjokk" og stivnet til. Jeg ringte dog politiet som kom kort tid etterpå, og jeg vet at de tok det alvorlig, for jeg fikk bl.a høre av en fast kunde at han hadde blitt stoppet av politet og spurt om han hadde vært hos meg på kvelden. 

Nok om det. I helgen kom denne personen igjen på jobben min, men denne gangen oppførte han seg, jeg var heller ikke alene på jobb - min mannlige kollega ekspederte han. Men igjen så kom denne utrygghetsfølelsen, bare av å se han. Hjertet dundret og følelsene veltet innover meg. Min opplevelse den kvelden var jo det samme som å oppleve et ran, dette vet jeg, for jeg har vært på et ranskurs arrangert av en tidligere politimann, og det kurset opplevdes som ekte. Og jeg vet om en person som har vært utsatt for ran og som har sagt det samme. 

Jeg klarer ikke å jobbe alene mere, angsten er for stor, så han ødela mye for meg. 

Kan jeg gjøre noe for å komme over dette? Komme meg videre? 

Anonymkode: 014a0...2ec

[AnonymBruker]

Dette burde ikke vært noe problem i hele tatt, dette er noe andre takler veldig bra, bare ikke jeg. Så jo bare hvilken "oppfølgning" jeg fikk etterpå, det var ingen oppfølgning i hele tatt, jeg var for det meste alene om alle tankene og frykten, noe som sier meg at jeg er svak og at jeg burde taklet dette både da og nå. 

Gruer meg sykt mye til å jobbe alene i morgen. Hva om han hadde skumle planer forrige helg. Men jeg burde vel være sterk nok til å takle det også. 

 

 

Anonymkode: 014a0...2ec

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dette burde ikke vært noe problem i hele tatt, dette er noe andre takler veldig bra, bare ikke jeg. Så jo bare hvilken "oppfølgning" jeg fikk etterpå, det var ingen oppfølgning i hele tatt, jeg var for det meste alene om alle tankene og frykten, noe som sier meg at jeg er svak og at jeg burde taklet dette både da og nå. 

Gruer meg sykt mye til å jobbe alene i morgen. Hva om han hadde skumle planer forrige helg. Men jeg burde vel være sterk nok til å takle det også. 

 

 

Anonymkode: 014a0...2ec

Har du vurdert å se deg etter en ny jobb?

Anonymkode: c934d...070

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å se deg etter en ny jobb?

Anonymkode: c934d...070

Ja, jeg ser på annonser hver dag, har gjort det i lang tid.

Anonymkode: 014a0...2ec

[AnonymBruker]

Får bare innse at jeg er svak, for de aller fleste forventer t jeg skal takle dette. 

Anonymkode: 014a0...2ec

[AnonymBruker]

Jeg fikk heldigvis tak i noen som ville ta vakta mi, så da har det ordnet seg for denne gang. Jeg slipper heldigvis å jobbe alene lenger. 

Anonymkode: 014a0...2ec

[XbellaX]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ser på annonser hver dag, har gjort det i lang tid.

Anonymkode: 014a0...2ec

 

Ny jobb kan sikkert friste når situasjonen er som den er, men hva gjør du dersom du opplever noe skremmende eller truende der også? Livet kan være ganske skummelt, du fikk deg et sjokk, du ble skremt, men du kan velge om du skal fortsette å fore tankene dine med katastrofe og "hva hvis" -skjer, eller du kan ta noen skritt tilbake og ...trekke pusten. 

Jeg synes det er rart du ikke fikk tilbud om samtale med sjefen din etter en slik hendelse, har du tatt initiativet selv til en medarbeidersamtale/debriefing med daglig leder/kolleger? I blant er det ikke så mye som skal til før det kan "løsne" og skuldrene kan senkes litt. Det kan være hensiktsmessig å bli drillet på rutiner ved truende hendelser, gjerne flere ganger i måneden den første tiden, nettopp fordi en situasjon du er vant til vil ofte virke langt mindre skremmende. 

 

[kitcat]

Jeg har opplevd noe av det samme som deg en gang, og også ble jeg ganske skjelven psykisk av å ha ranskurs på jobben, med vekter som fortalte alt skummelt som kan og har skjedd ved ran el lign. Jeg lærte av det etter at jeg hadde bearbeidet det litt, så tenkte jeg på ting som at jeg kunne filmet med telefonen min, og tenkte mer logisk hva jeg skulle gjort og skal gjøre i lign situasjoner. Første gangen er man kanskje i sjokk og hjernen fungerer ikke, men jeg tror man blir mer beredt av det senere. Hadde noen kunder som utløste en slags ryggmarksrefleks hos meg også, jeg fulgte litt ekstra med på de. Tenk at du har lært av det, men nå trenger du ikke jobbe alene lenger uansett da.

[AnonymBruker]

Jeg forsøkte å ta initiativet til å snakke med sjefen om det flere ganger, men det ble bortsnakket hver gang. Det virket som at sjefen ikke ville høre snakk om det. Men det skal sies at denne sjefen ikke tar så mye hensyn ellers heller da, jeg måtte jo bl a på jobb den dagen min forelder døde også, hn visste at hn lå på dødsleiet men det ble ikke respektert (jeg fikk ikke sett min forelder mens man enda fikk kontakt heller pga det, noe jeg aldri kommer til å tilgi sjefen). 

Jeg sa det til en kollega samme kveld også, som var innom sammen med noen kamerater senere på kvelden, men han sa bare "ok", som om dette var en vanlig hendelse (jmfr at jeg er svak siden jeg burde taklet det).

Jeg har også sagt det til nåværende sjef, NAV og de behandlere jeg har, at jeg ikke vil jobbe alene lenger fordi jeg har hatt en sånn opplevelse. Alle sier at det er forståelig. 

Det er ikke alle kolleger som vet om dette en gang. Jeg hadde et sterkt behov for å snakke om det med mine kolleger, men sjefen snakket det som sagt bort hver gang, til slutt så følte jeg at dette var en "normal" hendelse og som jeg overdrev, og jeg ville ikke lenger ta det opp fordi det fikk meg til å føle meg svakere og fordi jeg følte situasjonen var en bagatell. Det virket jo som sagt at det ble forventet at jeg skulle takle dette uten å måtte snakke om det. 

Jeg vet bare en ting med sikkerhet; det har ødelagt for meg, jeg takler ikke å jobbe alene lenger. Prøvde meg 4 timer alene på kveldstid en stund etterpå, men følte bare ubehag og redsel. Samtidig er det vært vondt for meg å få den responsen jeg har fått, for den har som sagt fått meg til å føle meg svak. 

Jeg er også ganske sikker på at det hadde hjulpet meg mye om vi kolleger hadde snakket om dette etter hendelsen, man trenger ikkke nødvendigvis profesjonell hjelp til sånt. Tror også at å snakke med kolleger hadde vært bedre enn en profesjonell i dette tilfellet. Men det er meg. 

En ny jobb vil ikke være en sånn type jobb som jeg har nå. 

Anonymkode: 014a0...2ec

[Dorthe]

Kanskje det ville hjulpet med et selvforsvarskurs.  Jeg ble truet på jobben med kniv et par ganger og da ble alle sendt på et kurs gjennom Oslo Kommune i tre dager.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, kitcat skrev:

Jeg har opplevd noe av det samme som deg en gang, og også ble jeg ganske skjelven psykisk av å ha ranskurs på jobben, med vekter som fortalte alt skummelt som kan og har skjedd ved ran el lign. Jeg lærte av det etter at jeg hadde bearbeidet det litt, så tenkte jeg på ting som at jeg kunne filmet med telefonen min, og tenkte mer logisk hva jeg skulle gjort og skal gjøre i lign situasjoner. Første gangen er man kanskje i sjokk og hjernen fungerer ikke, men jeg tror man blir mer beredt av det senere. Hadde noen kunder som utløste en slags ryggmarksrefleks hos meg også, jeg fulgte litt ekstra med på de. Tenk at du har lært av det, men nå trenger du ikke jobbe alene lenger uansett da.

Jeg vet ikke om jeg er i stand til å bli mere beredt ved en evt neste gang. Jeg stivner til bare noen blir sinte eller skjeller meg ut, jeg blir bare stum og får ikke til å forsvare meg en gang. Jeg får ikke ut noen ting, blir bare "paralysert". Jeg trives enormt godt i jobben min ellers og har hatt stor personlig vekst i jobben. Men akkurat dette har jeg store problemer med. Kanskje jeg må innse at jeg ikke kan ha en sånn jobb siden jeg reagerer med så mye frykt osv? 

Jeg har for øveig taklet det i ettertid ved å ikke jobbe alene lenger. Det er når jeg nå skulle jobbe alene igjen at alle tankene, "panikken" og frykten blomstret opp igjen.

Anonymkode: 014a0...2ec

[AnonymBruker]

Får vel bare innse at jeg er svak. Virker som dette er noe jeg burde ha taklet. Takk for svar. 

Anonymkode: 014a0...2ec

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får vel bare innse at jeg er svak. Virker som dette er noe jeg burde ha taklet. Takk for svar. 

Anonymkode: 014a0...2ec

Alle har sine sterke og svake sider. Det høres ut som sjefen din er litt svak når hn viker unna å snakke med deg om dette. Sjefer skal være tydelige og ta tak i ting.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Alle har sine sterke og svake sider. Det høres ut som sjefen din er litt svak når hn viker unna å snakke med deg om dette. Sjefer skal være tydelige og ta tak i ting.

Bestemte meg for å dra på jobb kveld og har vært alene. Vil ikke at denne opplevelsen skal få ødelegge mer for meg. Forsøker å gjenvinne kontrollen. 

Anonymkode: 014a0...2ec

[Gjest Gargamel]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bestemte meg for å dra på jobb kveld og har vært alene. Vil ikke at denne opplevelsen skal få ødelegge mer for meg. Forsøker å gjenvinne kontrollen. 

Anonymkode: 014a0...2ec

Det tror jeg var lurt :-)