Psykdom?

[AnonymBruker]

Hvis de ulike på DPS mener forskjellige ting om hva som feiler en, f.eks. psykoselidelse eller personlighetsforstyrrelser, er man da ganske frisk? Når det er så store forskjeller i oppfatninger, så kan vel ikke problematikken være så dominerende? Forrige psykiateren mente jeg nærmest var stein psykotisk, etter hva mitt inntrykk var, og trygda meg. Den nye mente jeg hadde PFs, og avviser man fordi det ikke er "alvorlige" symptomer. Er det rart man mister troa.

Er det noe poeng å bruke Lamictal om man ikke har bipolar lidelese eller schizoaffektiv? Jeg tror også jeg har blitt avhengig av AP, og at jeg kanskje ikke trenger det bare jeg blir kvitt avhengigheten.

Har spurt fastlegen, men han sier bare at han ikke vet noe som helst om psykiatri. Det er vel faktisk bortimot det eneste jeg respekterer i det sammensuriet her, å erkjenne at man kanskje ikke har så greie på det.

Så nå går jeg her alene, med medisiner og trygd, uten noen å "snakke med", og en fastlege som sier han ikke vet noe om psykiatri. Jeg blir avvist i spesialisthelsetjenesten. Jeg har ingen jobb, går ikke på skole, har ingen venner eller sosialt nettverk, kun foreldre. Det er et dagsenter her, og det prøvde jeg, men det er bare noen kjerringer som sitter og strikker, og det føler jeg ærlig talt blir nitrist for meg. Uansett så er det ikke mitt ønske å ha noen å spille Ludo med, men å kommer videre med og i livet.

Anonymkode: c2bd0...b00

[AnonymBruker]

Psykiatrien er bare humbug. Kan ikke stole på noe som helst.

 

Anonymkode: c33fa...20e

[AnonymBruker]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

Psykiatrien er bare humbug. Kan ikke stole på noe som helst.

 

Anonymkode: c33fa...20e

Jeg er ganske enig. Det jeg respekterer med fastlegen er at han ikke utgir seg for å vite noe han ikke har greie på. Han er ikke selvsikker og selvgod. Det som beskriver DPS mest treffende er besserwisser. Når de mener klart motstridende ting, da er det noen som mener noe som er klart feil, og da går det ikke an å stole på.

Ikke for at problemet ikke er at de har skuffet meg ut til trygd og piller, av personlige grunner. Jeg tviler ikke et sekund på at det blir lagt betydelig mer innsats i menn i arbeid og sjarmerende damer. Jeg gikk til "samtaler" i mange år, men jeg kan ikke huske at vi pratet om noe annet enn "hvordan var uka", da driter man i resultat, da er man bare ute etter å ikke anstrenge seg.

Anonymkode: c2bd0...b00

[AnonymBruker]

Men kan du ikke oppsøke en privat psykolog og få en second opinion der, og begynne å søke litt jobber? Med AP, betyr det nevroleptika/antipsykotisk? Har du hatt psykose?

Hva med å begynne å trene og søke aktivitetsvenn og søke småjobber, orientere deg om ulike utdanninger som kunne interessere deg? Få en klarhet fra dps utav journalen din hva de egentlig mener er diagnosen din?

Anonymkode: 5c3c9...ca3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for at problemet ikke er at de har skuffet meg ut til trygd og piller, av personlige grunner. Jeg tviler ikke et sekund på at det blir lagt betydelig mer innsats i menn i arbeid og sjarmerende damer. 

Har skrevet noe lignende før, men da fikk jeg på pukkelen. Men akkurat sånn er det. Folk som ikke ser det er både blinde og naive, eller rett og slett uærlige.

Anonymkode: c33fa...20e

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Men kan du ikke oppsøke en privat psykolog og få en second opinion der, og begynne å søke litt jobber? Med AP, betyr det nevroleptika/antipsykotisk? Har du hatt psykose?

Hva med å begynne å trene og søke aktivitetsvenn og søke småjobber, orientere deg om ulike utdanninger som kunne interessere deg? Få en klarhet fra dps utav journalen din hva de egentlig mener er diagnosen din?

Anonymkode: 5c3c9...ca3

Finnes ingen private her jeg bor. Jeg kunne såklart søkt hos private eller andre DPS/statlige institusjoner, men jeg vet ikke om avslaget er feil heller, det er liksom poenget her i denne saken, at jeg ikke sier at jeg må ha hjelp og gjør det som kreves for å få den, jeg ønsker bare en avklaring her. Det ville innebære mange timer med kjøring, hadde det hatt effekt hadde jeg såklart gjort det, men hvorfor er mitt lokale DPS så dårlig? Jeg tror ikke det er dårlig, det er hele systemet, det er bare at man tror man har funnet "svaret", men det er sant bare så lenge man har troa på det. Noe folk ser ut til å være stabile i forhold til, men ikke jeg.

Får ingen jobber når man aldri har jobbet og er halveis i livet.

AP betyr antipsykotika, men jeg vet ikke om jeg har hatt psykose. Noen mente at jeg hadde hatt det, og mente jeg hadde nytte av medisin, mens den siste mente noe annet, og jeg hadde visst personlighetsforstyrrelser; unnvikende, paranoid og tvangspreget, noe som såklart bare er svada det og, jeg er da for faen ikke usikker perfeksjonist.

Jeg trener allerede, jeg har ingen problemer med å være i fysisk aktivitet.

Jeg har prøvd utdannelse, i lange baner. Det nytter ikke. Da må jeg også flytte, og det går ikke.

Jeg har nylig søkt på DPS. Vet du hva som skjedde? Jeg var hos fastlegen og tok opp dette. 2 dager senere, fikk jeg et brev fra DPS, hvor de informerte om avslaget. Brevet var datert samme dag som jeg var hos fastlegen.

Anonymkode: c2bd0...b00

[Inner self]

Jeg har sittet i møtet med splitter ny psykiater og fått omgjort diagnose fra schizofreni til OCD, i løpet av 5 minutter. For så å få schizofrenidiagnosen tilbake av flere andre psykiatere. Det er noen som skyter fra hofta, av psykiatere altså. Han som "degraderte" meg, han skaffet meg mye trøbbel. For med bare "ocd" så regnet med att jeg måtte ordne dette selv, og begynte således på SSRI og ble psykotisk... Jeg tenkte jo det var ikke noe å gjøre med det, for jeg hadde jo "bare ocd".

[AnonymBruker]

23 minutes ago, Inner self said:

Jeg har sittet i møtet med splitter ny psykiater og fått omgjort diagnose fra schizofreni til OCD, i løpet av 5 minutter. For så å få schizofrenidiagnosen tilbake av flere andre psykiatere. Det er noen som skyter fra hofta, av psykiatere altså. Han som "degraderte" meg, han skaffet meg mye trøbbel. For med bare "ocd" så regnet med att jeg måtte ordne dette selv, og begynte således på SSRI og ble psykotisk... Jeg tenkte jo det var ikke noe å gjøre med det, for jeg hadde jo "bare ocd".

Trist å høre om, du har jo hatt alvorlige problemer.

Anonymkode: c2bd0...b00

[frosken]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finnes ingen private her jeg bor. Jeg kunne såklart søkt hos private eller andre DPS/statlige institusjoner, men jeg vet ikke om avslaget er feil heller, det er liksom poenget her i denne saken, at jeg ikke sier at jeg må ha hjelp og gjør det som kreves for å få den, jeg ønsker bare en avklaring her. Det ville innebære mange timer med kjøring, hadde det hatt effekt hadde jeg såklart gjort det, men hvorfor er mitt lokale DPS så dårlig? Jeg tror ikke det er dårlig, det er hele systemet, det er bare at man tror man har funnet "svaret", men det er sant bare så lenge man har troa på det. Noe folk ser ut til å være stabile i forhold til, men ikke jeg.

Får ingen jobber når man aldri har jobbet og er halveis i livet.

AP betyr antipsykotika, men jeg vet ikke om jeg har hatt psykose. Noen mente at jeg hadde hatt det, og mente jeg hadde nytte av medisin, mens den siste mente noe annet, og jeg hadde visst personlighetsforstyrrelser; unnvikende, paranoid og tvangspreget, noe som såklart bare er svada det og, jeg er da for faen ikke usikker perfeksjonist.

Jeg trener allerede, jeg har ingen problemer med å være i fysisk aktivitet.

Jeg har prøvd utdannelse, i lange baner. Det nytter ikke. Da må jeg også flytte, og det går ikke.

Jeg har nylig søkt på DPS. Vet du hva som skjedde? Jeg var hos fastlegen og tok opp dette. 2 dager senere, fikk jeg et brev fra DPS, hvor de informerte om avslaget. Brevet var datert samme dag som jeg var hos fastlegen.

Anonymkode: c2bd0...b00

Har fastlegen noen oppfatning om avslaget fra DPS? Og hva var begrunnelsen?

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at det mangler rehabiliteringsmuligheter innen psykiatri. Det burde vært mulig å få hjelp til å kickstarte et nyorientering i livet, - og til det tror jeg ikke timer på DPS vil være tilstrekkelig. Ved en del somatiske plager, finnes det treningsopplegg som innebærer enten 4 ukers innleggelse eller 2-3 dager i uken med program. Jeg tror at en del med langvarige psykiske vansker kunne ha hatt nytte av noe tilsvarende, - en periode med intensiv behandling for å finne veier videre i bedre retninger.

Finnes det noen flinke psykiske helsearbeidere ansatt i kommunen som du kan få noe hjelp av?

[AnonymBruker]

13 minutes ago, frosken said:

Har fastlegen noen oppfatning om avslaget fra DPS? Og hva var begrunnelsen?

Jeg har ikke hørt noe fra fastlegen. Jeg ser ikke poenget med å bestille time for å ta det opp heller, når det i brevet står kontant at jeg får avslag fordi det ikke er "nye og alvorlige symptomer som tilsier ny behandling". Jeg søkte etter gruppeterapi, ikke samtaler med (én) behandler. Grunnen til at jeg søkte på det var at jeg tror jeg har problemer med å forholde meg til andre.

15 minutes ago, frosken said:

Finnes det noen flinke psykiske helsearbeidere ansatt i kommunen som du kan få noe hjelp av?

Vet ikke, uansett liker jeg å klare meg selv. Det jeg ønsker er å vite hva som stemmer og ikke, av trygd, medisiner, diagnoser/hvordan jeg er som person. Jeg grubler mye på dette, fordi folk er nok skeptiske til det med at noen er trygda som ung, og aldri har jobbet.

Anonymkode: c2bd0...b00

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Vet ikke, uansett liker jeg å klare meg selv. Det jeg ønsker er å vite hva som stemmer og ikke, av trygd, medisiner, diagnoser/hvordan jeg er som person. Jeg grubler mye på dette, fordi folk er nok skeptiske til det med at noen er trygda som ung, og aldri har jobbet.

Anonymkode: c2bd0...b00

Noe av dette vil du kunne diskutere med en ok psykisk helsearbeider i kommunehelsetjenesten også. Kan være verdt å undersøke hvilke muligheter som finnes.

[AnonymBruker]

1 minute ago, frosken said:

Noe av dette vil du kunne diskutere med en ok psykisk helsearbeider i kommunehelsetjenesten også. Kan være verdt å undersøke hvilke muligheter som finnes.

Jeg har forsøkt det og. Hvis jeg skulle gå dit så måtte det vært noe jeg gikk til, f.eks. dagsenter. Men jeg ønsker egentlig bare en avklaring, jeg ønsker ikke all denne "støtten", det får meg til å føle meg mindreverdig.

Anonymkode: c2bd0...b00

[frosken]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt det og. Hvis jeg skulle gå dit så måtte det vært noe jeg gikk til, f.eks. dagsenter. Men jeg ønsker egentlig bare en avklaring, jeg ønsker ikke all denne "støtten", det får meg til å føle meg mindreverdig.

Anonymkode: c2bd0...b00

Jeg så for meg at du kunne hatt nytte av en samtalepartner som ikke var så oppfatt av å støtte deg, men derimot ga deg motstand i forhold til irrasjonelle tanker og som du kunne diskutere vanlige relasjonelle utfordringer med. Synd hvis de ikke kan tilby dette på kommunenivå:-( 

Diagnostisk avklaring er jo mye mer omfattende, men det var vel ikke det du hadde søkt DPS om heller?

[AnonymBruker]

3 minutes ago, frosken said:

Jeg så for meg at du kunne hatt nytte av en samtalepartner som ikke var så oppfatt av å støtte deg, men derimot ga deg motstand i forhold til irrasjonelle tanker og som du kunne diskutere vanlige relasjonelle utfordringer med. Synd hvis de ikke kan tilby dette på kommunenivå:-( 

Diagnostisk avklaring er jo mye mer omfattende, men det var vel ikke det du hadde søkt DPS om heller?

Det er sant det, det blir bare "støtte" i kommunen. Jeg klarer meg fint på egenhånd, jeg har kontroll på kosthold, husstell, fysisk aktivitet, økonomi, medisinering etc, men jeg er komplett einstøing, det er problemet. Derfor tenkte jeg gruppeterapi kunne være verdt et forsøk. Jeg var i en slags "gruppe" tidligere, men vi bare satt og skravlet og drakk kaffe, og jeg hadde absolutt ingenting til felles med de andre deltagerene.

Det var ikke det jeg søkte på eksplisitt nei, men jeg tenkte at det kunne hjelpe å snakke om det i gruppe. Jeg er ikke ute etter en ny "utredning", det er ikke det jeg sier, fordi jeg mener at det ikke blir noen bedre avgjørelse neste gang, den nye er ikke noe mer å stole på enn de forrige. Hvis jeg søker meg til et annet DPS milevis unna, så blir det ny utredning, og da blir det ny eksperimentering med medisiner. Hva om det er viktig at jeg tar de medisinene? Jeg vet ikke at det er viktig, men er det ikke lurt å være forsiktig? Problemet mitt er at jeg ønsker mer generell innsikt, fordi jeg grubler konstant på hva slags diagnose som passer best, hvorvidt jeg er på grensen tli psykopat, hvorvidt jeg har svindlet trygd, hvorvidt jeg er lystløgner, men også hvordan andre mennesker er, hva som er deres "intensjoner". Hvordan andre fungerer. Jeg opplever tilværelsen som kaotisk og ustabil. Selv om jeg er en veldig passiv person, i handling.

Anonymkode: c2bd0...b00

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Har skrevet noe lignende før, men da fikk jeg på pukkelen. Men akkurat sånn er det. Folk som ikke ser det er både blinde og naive, eller rett og slett uærlige.

Anonymkode: c33fa...20e

Går nok på at man må være "konstruktiv".

Anonymkode: c2bd0...b00

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går nok på at man må være "konstruktiv".

Anonymkode: c2bd0...b00

Er det konstruktivt å late som virkeligheten ikke er som den faktisk er?

Anonymkode: c33fa...20e

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Er det konstruktivt å late som virkeligheten ikke er som den faktisk er?

Anonymkode: c33fa...20e

Ja, i mange tilfeller så er det jo det. Men i dette tilfellet så er det konstruktivt bare for de som allerede får god hjelp og har troen på systemet og er optimistiske, mens det slår negativt ut på de som opplever denne behandlingen, som bør anerkjennes.

Anonymkode: c2bd0...b00