Ensom år etter år etter år

[AnonymBruker]

Fellesferien er over. Folk har kost seg med familien, vennene og kjærestene sine og jeg sliter med ensomhet år etter år. Helger og fellesferier er verst for da vet jeg at de fleste andre koser seg. Jeg har kun en venninne som jeg kan treffe en gang i blant, men som jeg ikke føler jeg kan ringe for å slå av en prat eller betro meg til i telefonen om hvordan jeg har det. Jeg er litt åpen når jeg møter henne, men føler jeg blir møtt med litt strenge og avvisende svar.

Jeg tror ensomheten henger sammen med at jeg har falt utenfor i samfunnet, samt at jeg har en psykisk lidelse. Jeg går på attføring og sliter med å finne en jobb som kan bli varig og som jeg kan trives i. Det sosiale er vanskelig for meg. Jeg har derfor lurt på om jeg har asberger, men føler meg ikke så dårlig som dem man ser på tven. Jeg har lett for å falle utenfor sosialt for jeg har aldri vært en snakkemaskin. Jeg kan bli sliten av smaaltalk og vet ikke alltid hva jeg skal si, samtidig som jeg synes det er veldig tungt å skulle snakke med hvem som helst som man jo ofte må. Det kan gå greit i starten i en jobb, men etterhvert vet jeg ikke mer hva jeg skal si og jeg merker at det kan bli litt stivt mellom meg og de andre. 

 

 

Anonymkode: 63f14...a74

[ISW]

Nå er det nok lettere å føle seg ensom når man ser på hvordan det ser ut at folk har det - nå tror jeg de fleste kjenner på tunge følelser fra tid til annen og mange har det tøft i ferien. Årsaken kan selvfølgelig variere, men det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. 

Jeg tenker at i din situasjon har du to valg. Du kan enten akseptere situasjonen din på det emosjonelle plan (og lære deg til å trives alene og ikke misunne de som har det annerledes, finne aktiviteter du trives med alene), eller gjøre noe aktivt med situasjonen for å få en endring. Da mener jeg finne fritidsaktiviteter der du treffer folk, dra ut med din venninne, nettdating, anstrenge deg for å holde på jobb, osv. 

Tenker at du må gjøre dette valget og handle deretter. Men vær klar over at det sosiale livet heller ikke alltid er en dans på roser, selv om det sikkert ser sånn ut i lykkelige poster på Facebook, osv. 

Endret 31. juli 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Jeg har det litt motsatt. Lengter etter å få være i fred.. 

Anonymkode: f6fa0...5a3

[AnonymBruker]

Det er helt grusomt å slite med ensomhet. Føler med deg! Jeg gjør det i perioder selv, mens i andre perioder vil jeg bare være for meg selv.

Anonymkode: d8038...79c

[FGT]

Jeg har ikke så stort sosialt behov, selv om jeg omgås mye mennesker.  så derfor skal det mye til for at jeg skal føle meg ensom. Prøve heller å komme mer  for meg selv å nyte stillheten , når jeg har gjort det jeg bør gjøre i tilknytning til andre mennesker.

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Nå er det nok lettere å føle seg ensom når man ser på hvordan det ser ut at folk har det - nå tror jeg de fleste kjenner på tunge følelser fra tid til annen og mange har det tøft i ferien. Årsaken kan selvfølgelig variere, men det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. 

Jeg tenker at i din situasjon har du to valg. Du kan enten akseptere situasjonen din på det emosjonelle plan (og lære deg til å trives alene og ikke misunne de som har det annerledes, finne aktiviteter du trives med alene), eller gjøre noe aktivt med situasjonen for å få en endring. Da mener jeg finne fritidsaktiviteter der du treffer folk, dra ut med din venninne, nettdating, anstrenge deg for å holde på jobb, osv. 

Tenker at du må gjøre dette valget og handle deretter. Men vær klar over at det sosiale livet heller ikke alltid er en dans på roser, selv om det sikkert ser sånn ut i lykkelige poster på Facebook, osv. 

Jeg er klar over at jobben ligger på meg og da kommer dette med overskudd inn. Det krever overskudd å være sosial og man må tåle å bli avvist. Merker at jeg er ikke der at jeg orker å møte folk som kommer til å avvise meg. Jeg har møtt mange gjennom nettet, men det blir ofte kortvarig. Ett møte eller kanskje en kjæreste for ett halv år på det meste. De forsvinner ut av livet mitt igjen. Jeg har venner på facebook, men de vil ikke møte meg hvis jeg tar kontakt så det har jeg sluttet å gjøre. Jeg har heller ikke stort sosialt behov, trenger egentlig bare en kjæreste eller en venn jeg kan kontakte ofte. Jeg er ikke så interessert i fester og større gruppesamlinger, bare hvis det har noe aktivt over seg. 

Jeg har litt lyst til å melde meg inn i turistforeningen, men vet ikke om jeg er i god nok fysisk form. Jeg håper at de tar hensyn til alle typer mennesker. 

Anonymkode: 63f14...a74

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er klar over at jobben ligger på meg og da kommer dette med overskudd inn. Det krever overskudd å være sosial og man må tåle å bli avvist. Merker at jeg er ikke der at jeg orker å møte folk som kommer til å avvise meg. Jeg har møtt mange gjennom nettet, men det blir ofte kortvarig. Ett møte eller kanskje en kjæreste for ett halv år på det meste. De forsvinner ut av livet mitt igjen. Jeg har venner på facebook, men de vil ikke møte meg hvis jeg tar kontakt så det har jeg sluttet å gjøre. Jeg har heller ikke stort sosialt behov, trenger egentlig bare en kjæreste eller en venn jeg kan kontakte ofte. Jeg er ikke så interessert i fester og større gruppesamlinger, bare hvis det har noe aktivt over seg. 

Jeg har litt lyst til å melde meg inn i turistforeningen, men vet ikke om jeg er i god nok fysisk form. Jeg håper at de tar hensyn til alle typer mennesker. 

Anonymkode: 63f14...a74

Hos Turistforeningen er alle velkommen  

Anonymkode: f6fa0...5a3

[ISW]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er klar over at jobben ligger på meg og da kommer dette med overskudd inn. Det krever overskudd å være sosial og man må tåle å bli avvist. Merker at jeg er ikke der at jeg orker å møte folk som kommer til å avvise meg. Jeg har møtt mange gjennom nettet, men det blir ofte kortvarig. Ett møte eller kanskje en kjæreste for ett halv år på det meste. De forsvinner ut av livet mitt igjen. Jeg har venner på facebook, men de vil ikke møte meg hvis jeg tar kontakt så det har jeg sluttet å gjøre. Jeg har heller ikke stort sosialt behov, trenger egentlig bare en kjæreste eller en venn jeg kan kontakte ofte. Jeg er ikke så interessert i fester og større gruppesamlinger, bare hvis det har noe aktivt over seg. 

Jeg har litt lyst til å melde meg inn i turistforeningen, men vet ikke om jeg er i god nok fysisk form. Jeg håper at de tar hensyn til alle typer mennesker. 

Anonymkode: 63f14...a74

Ja, skjønner frykten for å bli avvist (også som bygger på frykten for å ikke takle avvisningen). Tror det er ganske normalt at man treffer en del mennesker med blandet hell før man finner den rette for seg. 

Jeg tenker at hvis du møter noen med et uttalt mål for øyet om å bare ikke bli avvist, så blir det vanskelig. Tenker at når man møter nye mennesker så må man bare se hvordan det går.

Turistforeningen høres helt utmerket ut. De har turer i alle vanskelighetsgrader og er et fint sted å bli kjent med nye mennesker.