psykiatrien har trykt meg ned i 17 år.

[AnonymBruker]

Blindern var bare rart og ganske merkelig syns jeg, pensum hadde jeg ingenting til overs for, så strøk på ene delen, men fikk ok god karakter på andre som jeg syns var hakket mer interessant.

Anonymkode: d13d5...1ac

[AnonymBruker]

Så da i psykiatrien ble jeg møtt med hauger av zyprexa som gjorde at jeg la meg ut 15 kilo på 3 mnd, fikk strekkmerker faktisk, og ikke gjordet det pøkk for psyken min. Så satte de meg på risperdal og jeg klarte nesten ikke spille biljard med min egen søster pga var helt beyond vekk pga risperdalen - og det tok jeg frivillig en stund da, så intelligenstestet de meg, men senere har det vist seg at risperdal er reaksjonsdempende og at antipsykotisk som en regel gir hjernesvinn og svekkede kognitive evner, inkludert redusert iq.

Anonymkode: d13d5...1ac

[AnonymBruker]

Jeg føler det fremdeles som et psykisk arr i meg, at der jeg skulle bli gitt hjelp, ble jeg behandlet på en utrolig uverdig måte og bare dopet ned. 

Anonymkode: d13d5...1ac

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er jo ikke at legemidlene på magisk vis skal rydde opp i følelsene dine, de skal hjelpe deg litt opp sånn at du kan jobbe med dem selv. Det lyser ansvarsfraskrivelse av innleggene dine, dessverre. Alt avhenger til syvende og sist av deg selv.

Anonymkode: f751f...5c4

Jeg har jo skrevet ettertrykkelig her at de gjorde faktisk det motsatte av å hjelpe meg litt opp! Forstår faktisk ikke hva du mener med ansvarsfraskrivelse, jeg skriver jo at jeg ikke klarte å ta tak i situasjonen eller livet mitt fordi jeg stod midt oppi det og ikke hadde noen måte å forsøke å bearbeide det på. Og at det var vanskelig å nøste opp i ting, pga at det gikk tilbake helt til barndommen. Og hvordan jeg følte meg da. 

Anonymkode: d13d5...1ac