Ekspertsvar Ikke frisk av medisiner.

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja håper det går greit  Håper vi overlever helgen og....

Det gjør dere nok. God tur

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, Nicklusheletida skrev:

Det gjør dere nok. God tur

Takk  Håper det, er bare skeptisk. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

6 timer siden, stjernestøv skrev:

Bare så det er sagt, har tatt medisiner i flere omganger men aldri følt meg frisk. Så man blir ikke frisk av medisiner, flere med den erfaringen? Bedre blir man jo, kan vel ikke forvente mer?

Med din diagnose blir ikke alle friske.

Men medisiner gjør at en blir langt mindre syk enn uten medisiner.

[stjernestøv]

11 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Med din diagnose blir ikke alle friske.

Men medisiner gjør at en blir langt mindre syk enn uten medisiner.

Ok. Må bare leve med det da, ja er vel bedre med medisiner. 

[ISW]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Må bare leve med det da, ja er vel bedre med medisiner. 

Egentlig følger jeg NHD sin oppfordring om å ikke svare deg i medisintråder, men jeg gjør et unntak her siden dette ikke spesifikt handler om medisiner.

Det er riktig som NHD sier, kanskje du aldri blir "helt frisk" i den forstand at du kan ha en fulltidsjobb, takle det sosiale livet helt uten å bli sliten, osv. Kanskje du alltid vil være påvirket av sykdommen i den forstand at du kjenner energier, blir sliten av det og føler deg litt "rar" iblant. Jeg skal ikke gå inn på hva som får deg til å føle deg sånn, der må du få tro det du har lyst til å tro.

Men poenget mitt er at du godt kan leve det som litt tullete på DOL kalles et "fullverdig liv" likevel. Alt handler om å finne mening i det man gjør. Da blir livet fullverdig - for en selv. Du har vært (og er) en god mor, og du kommer til å bli en fantastisk bestemor. Du kan (hvis du vil) øve deg på å være (litt) mer sosial, eventuelt finne noe du brenner for å gjøre det som en aktivitet på dagene. Livet er nemlig slik, det er som en salatbolle. Du putter noen ingredienser inn, og forhåpentligvis blir det en god salat. Men du må selv finne ut hvilke ingredienser du har lyst til å bruke. 

Når du gjør det, så må du ikke se på hva du tenker at noen andre ville puttet i bollen for å få et "fullverdig liv". Mine målsetninger for livet kan være helt annerledes enn dine. Ikke bedre, ikke verre, men annerledes. Jeg lever et ganske prestasjonsbasert liv ifm. jobb. Det er ikke naturlig gitt at det er løsningen for alle. Men selvfølgelig er det motiverende for mange å se resultater. Du har allerede sett mange resultater, men du har lett for å ignorere dem når du tenker negativt. Resultater kan måles i så enormt mye annet enn penger.

Når det gjelder medisiner, så må du finne den dosen eller den medisinen som gir deg best mulig livskvalitet. Det er sånn det er med AP. Er dosen høy nok så forsvinner "plagene" men en del annet kan forsvinne også, som du har merket. Derfor må du finne det som er "just right" for deg.

Har stor forståelse for deg, og håper at alt går bra med deg, og at dette i alle fall hjelper deg bittelitt.

klem fra meg

[stjernestøv]

19 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Egentlig følger jeg NHD sin oppfordring om å ikke svare deg i medisintråder, men jeg gjør et unntak her siden dette ikke spesifikt handler om medisiner.

Det er riktig som NHD sier, kanskje du aldri blir "helt frisk" i den forstand at du kan ha en fulltidsjobb, takle det sosiale livet helt uten å bli sliten, osv. Kanskje du alltid vil være påvirket av sykdommen i den forstand at du kjenner energier, blir sliten av det og føler deg litt "rar" iblant. Jeg skal ikke gå inn på hva som får deg til å føle deg sånn, der må du få tro det du har lyst til å tro.

Men poenget mitt er at du godt kan leve det som litt tullete på DOL kalles et "fullverdig liv" likevel. Alt handler om å finne mening i det man gjør. Da blir livet fullverdig - for en selv. Du har vært (og er) en god mor, og du kommer til å bli en fantastisk bestemor. Du kan (hvis du vil) øve deg på å være (litt) mer sosial, eventuelt finne noe du brenner for å gjøre det som en aktivitet på dagene. Livet er nemlig slik, det er som en salatbolle. Du putter noen ingredienser inn, og forhåpentligvis blir det en god salat. Men du må selv finne ut hvilke ingredienser du har lyst til å bruke. 

Når du gjør det, så må du ikke se på hva du tenker at noen andre ville puttet i bollen for å få et "fullverdig liv". Mine målsetninger for livet kan være helt annerledes enn dine. Ikke bedre, ikke verre, men annerledes. Jeg lever et ganske prestasjonsbasert liv ifm. jobb. Det er ikke naturlig gitt at det er løsningen for alle. Men selvfølgelig er det motiverende for mange å se resultater. Du har allerede sett mange resultater, men du har lett for å ignorere dem når du tenker negativt. Resultater kan måles i så enormt mye annet enn penger.

Når det gjelder medisiner, så må du finne den dosen eller den medisinen som gir deg best mulig livskvalitet. Det er sånn det er med AP. Er dosen høy nok så forsvinner "plagene" men en del annet kan forsvinne også, som du har merket. Derfor må du finne det som er "just right" for deg.

Har stor forståelse for deg, og håper at alt går bra med deg, og at dette i alle fall hjelper deg bittelitt.

klem fra meg

Tusen takk, det var fint skrevet  Og det gir mening  

Takk for klemmen, sender en i retur