AnonymBruker Skrevet 6. august 2016 Skrevet 6. august 2016 Tunge tanker som er vonde å bære og som man aldri kvitt. Hva gjøre andre for at dem skal bli lettere å bære? Må jo bare gjøre det beste utav det, men innimellom blir det for tungt. Kan ikke forvente at andre stiller opp for meg heller. Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. august 2016 Skrevet 6. august 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Tunge tanker som er vonde å bære og som man aldri kvitt. Hva gjøre andre for at dem skal bli lettere å bære? Må jo bare gjøre det beste utav det, men innimellom blir det for tungt. Kan ikke forvente at andre stiller opp for meg heller. Anonymkode: bf02a...bea Hva er disse tunge tankene dine da? Hva handler de om, hva er det du tenker på? Skulle jo tro at ens familie ville stilt opp for en når en tenker sånne tanker, men min familie har ikke gjort det. Men jeg vet at om jeg en vakker dag skulle få mine egne barn så hadde jeg stilt opp for dem for alltid, det hadde ikke utgjort en forskjell om de var 15 eller over 18, jeg hadde gjort alt i min makt og enda mer. Anonymkode: 8ec2b...400 0 Siter
Fionys Skrevet 6. august 2016 Skrevet 6. august 2016 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tunge tanker som er vonde å bære og som man aldri kvitt. Hva gjøre andre for at dem skal bli lettere å bære? Må jo bare gjøre det beste utav det, men innimellom blir det for tungt. Kan ikke forvente at andre stiller opp for meg heller. Anonymkode: bf02a...bea For min del har jeg delt noen av tankene med gode venner, mens andre av tankene har jeg bare delt med behandler. Litt vanskelig å si hva man kan gjøre for at det skal bli lettere å bære dem, kommer vel litt an på hva det er. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. august 2016 Skrevet 6. august 2016 Et øyeblikk siden, Fionys skrev: For min del har jeg delt noen av tankene med gode venner, mens andre av tankene har jeg bare delt med behandler. Litt vanskelig å si hva man kan gjøre for at det skal bli lettere å bære dem, kommer vel litt an på hva det er. Hva mener du med behandler? Er det psykolog på dps eller fastlege du snakker om da? Anonymkode: 8ec2b...400 0 Siter
Fionys Skrevet 6. august 2016 Skrevet 6. august 2016 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva mener du med behandler? Er det psykolog på dps eller fastlege du snakker om da? Anonymkode: 8ec2b...400 Psykolog og psykiater 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 Det er tanker rundt økonomiske problemer. Tankene er så tunge at jeg ønsker å dø (noe jeg dessverre aldri klarer å gjennomføre - jeg er for feig til det i tillegg til at jeg ikke vil påføre mine lidelser på den måten, jeg ser det som en egoistisk handling når man har barn - og de økonomiske problemene blir heller kkke borte på den måten). Resten av familien kan jeg ikke snakke med, da de er fordømmende. Venner er så langt unna at det blir helt feil å snakke med dem. Jeg er bare nødt til å lære meg å bære tankene alene når det blir for tungt, for det vil være sånn lenge enda. Jeg frykter jo for at jeg kan bli syk av det til slutt også (deprimert), og derfor er det kanskje smart å lære seg å bære det. Hvis dere har noen tips til hvordan jeg kan lære meg å bære disse tankene, blir jeg glad for det. Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
ISW Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er tanker rundt økonomiske problemer. Tankene er så tunge at jeg ønsker å dø (noe jeg dessverre aldri klarer å gjennomføre - jeg er for feig til det i tillegg til at jeg ikke vil påføre mine lidelser på den måten, jeg ser det som en egoistisk handling når man har barn - og de økonomiske problemene blir heller kkke borte på den måten). Resten av familien kan jeg ikke snakke med, da de er fordømmende. Venner er så langt unna at det blir helt feil å snakke med dem. Jeg er bare nødt til å lære meg å bære tankene alene når det blir for tungt, for det vil være sånn lenge enda. Jeg frykter jo for at jeg kan bli syk av det til slutt også (deprimert), og derfor er det kanskje smart å lære seg å bære det. Hvis dere har noen tips til hvordan jeg kan lære meg å bære disse tankene, blir jeg glad for det. Anonymkode: bf02a...bea Jeg tenker at rundt økonomi så er det mer praktiske løsninger, og løsningen av disse. Tunge tanker om økonomi er jo forsåvidt rasjonelle, selv om tanker om å ta livet sitt pga dårlig økonomi ikke er det. Det verste som kan skje, er en gjeldsordning, hvor man er gjeldfri etter fem år. Da har man fortsatt mange år å leve. Blir du virkelig fordømt, eller er dette noe du til en viss grad projiserer over på deg selv fordi du selv føler deg dårlig pga dette? Hvis det førstnevnte er tilfelle så er det jo helt ille. Jeg har bare aldri hørt om at noen blir fordømt pga økonomiske vansker (med mindre det er helt åpenbar sløsing og tull som er årsaken). 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 13 minutter siden, issomethingwrong skrev: Jeg tenker at rundt økonomi så er det mer praktiske løsninger, og løsningen av disse. Tunge tanker om økonomi er jo forsåvidt rasjonelle, selv om tanker om å ta livet sitt pga dårlig økonomi ikke er det. Det verste som kan skje, er en gjeldsordning, hvor man er gjeldfri etter fem år. Da har man fortsatt mange år å leve. Blir du virkelig fordømt, eller er dette noe du til en viss grad projiserer over på deg selv fordi du selv føler deg dårlig pga dette? Hvis det førstnevnte er tilfelle så er det jo helt ille. Jeg har bare aldri hørt om at noen blir fordømt pga økonomiske vansker (med mindre det er helt åpenbar sløsing og tull som er årsaken). Det er bare en så utrolig tung vei å gå. Vet av noen som har gått den før meg, og vedkommede virker trist og deprimert. Det er sånn jeg også føler meg når jeg tenker på mine problemer. Det er som sagt tunge tanker. At jeg har ønsket å dø flere ganger er vel bare et resultat av disse tunge tankene og en fastlåst situasjon. Det føles så godt å kunne slippe mer strev, har alltid strevd med noe i livet mitt, helt siden jeg var liten. Tankene er så mange, ikke bare rundt økonomi, men også rundt jobbsituasjonen. Jeg må finne ut hvordan jeg skal gjøre det der også fordi det henger sammen med økonomi. Og alt er så usikkert der også. Det gjør det ikke lettere. Og ja, jeg har virkellg blitt fordømt. Av mine egne (to søsken). Jeg orker ikke fortelle i detalj, det er vondt for meg. De forsto ikke, de nærmest bare overkjørte meg, og det har gått inn på meg. Og da orker jeg ikke å gå til flere. Dessuten er økonomi et ekstremt sårt punkt for meg, og noe jeg snakker om kun fordi jeg må. Det er flaut og jeg føler meg veldig "liten", føles nesten som jeg blir umyndiggjort (men disse tankene kommer innenfra meg selv). Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 18 hours ago, AnonymBruker said: Tunge tanker som er vonde å bære og som man aldri kvitt. Hva gjøre andre for at dem skal bli lettere å bære? Må jo bare gjøre det beste utav det, men innimellom blir det for tungt. Kan ikke forvente at andre stiller opp for meg heller. Anonymkode: bf02a...bea Jeg setter i gang med å konsentrere meg om noe annet, selv om det kan være vanskelig, og ta tid. Ellers kan det selvsagt hjelpe å snakke om det til fortrolige, familie og venner. Med meg er det slik at jeg lett kan tenke enda mer på det, om jeg snakker for mye om det, så avledning på andre aktiviteter som krever energi og konsentrasjon virker best for meg. Det å vite at jeg har noen jeg kan snakke med, er en støtte i seg selv. Anonymkode: 9e1a3...eba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg setter i gang med å konsentrere meg om noe annet, selv om det kan være vanskelig, og ta tid. Ellers kan det selvsagt hjelpe å snakke om det til fortrolige, familie og venner. Med meg er det slik at jeg lett kan tenke enda mer på det, om jeg snakker for mye om det, så avledning på andre aktiviteter som krever energi og konsentrasjon virker best for meg. Det å vite at jeg har noen jeg kan snakke med, er en støtte i seg selv. Anonymkode: 9e1a3...eba Jeg forsøker å avlede meg selv. Idag har jeg vært ute to ganger samt bakt en kake. Kanskje like greit å bare innse alt som det er. Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 38 minutes ago, AnonymBruker said: Jeg forsøker å avlede meg selv. Idag har jeg vært ute to ganger samt bakt en kake. Kanskje like greit å bare innse alt som det er. Anonymkode: bf02a...bea Da har du vært flink. Men om du har hatt det tungt en stund med bekymringer og depresjon, vil det kanskje være lurt å søke profesjonell hjelp med dette via legen din? Anonymkode: 9e1a3...eba 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er tanker rundt økonomiske problemer. Tankene er så tunge at jeg ønsker å dø (noe jeg dessverre aldri klarer å gjennomføre - jeg er for feig til det i tillegg til at jeg ikke vil påføre mine lidelser på den måten, jeg ser det som en egoistisk handling når man har barn - og de økonomiske problemene blir heller kkke borte på den måten). Resten av familien kan jeg ikke snakke med, da de er fordømmende. Venner er så langt unna at det blir helt feil å snakke med dem. Jeg er bare nødt til å lære meg å bære tankene alene når det blir for tungt, for det vil være sånn lenge enda. Jeg frykter jo for at jeg kan bli syk av det til slutt også (deprimert), og derfor er det kanskje smart å lære seg å bære det. Hvis dere har noen tips til hvordan jeg kan lære meg å bære disse tankene, blir jeg glad for det. Anonymkode: bf02a...bea Jeg hadde økonomiske bekymringer da jeg skilte meg for få år siden. Selv om det har gått bra, er de der fortsatt. Jeg tror ikke løsningen er å skyve slike tanker vekk. Det løser ikke det reelle problemet. Jeg lager planer ( plan A og plan B ) for flere år fremover og slik skaper større trygghet for meg selv.Prøver å tenke ut alt som kan oppstå og hvordan jeg skal løse det før det oppstår. Å be andre om hjelp er en korsiktig løsning som ikke vil hjelpe . Jeg kan heller ikke skjønne at prat skal kunne hjelpe, hverken med psykolog eller andre. Det eneste måtte være en økonomisk rådgiver. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 52 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Jeg hadde økonomiske bekymringer da jeg skilte meg for få år siden. Selv om det har gått bra, er de der fortsatt. Jeg tror ikke løsningen er å skyve slike tanker vekk. Det løser ikke det reelle problemet. Jeg lager planer ( plan A og plan B ) for flere år fremover og slik skaper større trygghet for meg selv.Prøver å tenke ut alt som kan oppstå og hvordan jeg skal løse det før det oppstår. Å be andre om hjelp er en korsiktig løsning som ikke vil hjelpe . Jeg kan heller ikke skjønne at prat skal kunne hjelpe, hverken med psykolog eller andre. Det eneste måtte være en økonomisk rådgiver. Hadde / har du også 2000 å leve for i mnd når alt var betalt? 3 personer. Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg forsøker å avlede meg selv. Idag har jeg vært ute to ganger samt bakt en kake. Kanskje like greit å bare innse alt som det er. Anonymkode: bf02a...bea Ja, det er like greit å bare innse det, men det har du allerede gjort ser jeg. Hadde vært verre om du ikke innså det. Løsningen er handling, men hvordan dette skal gjøres kan ingen her vite, når vi ikke kjenner din økonomiske situasjon. Om dette er en situasjon som har vedvart over tid og du ikke ser hvordan du skal kunne løse det, bør du snakke med en økonomisk rådgiver. Ser noen foreslår lege, men så lenge det er økonomien som gjør deg deprimert, så forstår jeg ikke det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hadde / har du også 2000 å leve for i mnd når alt var betalt? 3 personer. Anonymkode: bf02a...bea 500 i uka, som skal gå til mat, drikke, klær, drivstoff (må kjøre 4 mil hver dag) osv. Ingen mullghet til å sette av noe til uforutsette utgifter, ingen midler til reparasjon av bil. Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: 500 i uka, som skal gå til mat, drikke, klær, drivstoff (må kjøre 4 mil hver dag) osv. Ingen mullghet til å sette av noe til uforutsette utgifter, ingen midler til reparasjon av bil. Anonymkode: bf02a...bea Det går vel ikke i lengden? Anonymkode: 35ba4...bda 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde / har du også 2000 å leve for i mnd når alt var betalt? 3 personer. Anonymkode: bf02a...bea Ups nei, det har jeg ikke. Jeg kunne ikke vite hvor dålig det står til. Du skrev ingenting om det. Men det samme gjelder forsåvidt. Jeg kan ikke svare på hva du eksakt bør gjøre. Jeg har ikke oversikt, men det høres ut som du må få hjelp . I lengden vil ikke dette gå. Det sier seg selv og tankene dine vil ikke forsvinne . Ønsker deg lykke til. Hadde jeg hatt mer detaljert informasjon, hadde det vært lettere å gi noen råd. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde / har du også 2000 å leve for i mnd når alt var betalt? 3 personer. Anonymkode: bf02a...bea 2000 for alle 3???? Anonymkode: 35ba4...bda 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 25 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Ups nei, det har jeg ikke. Jeg kunne ikke vite hvor dålig det står til. Du skrev ingenting om det. Men det samme gjelder forsåvidt. Jeg kan ikke svare på hva du eksakt bør gjøre. Jeg har ikke oversikt, men det høres ut som du må få hjelp . I lengden vil ikke dette gå. Det sier seg selv og tankene dine vil ikke forsvinne . Ønsker deg lykke til. Hadde jeg hatt mer detaljert informasjon, hadde det vært lettere å gi noen råd. Lån, strøm, mobil, parabol, bredbånd, forsikring og årlige utgifter (feks årsavgift, lisens, kommunale avg mm fordelt på 12). Summen er 30 000,-, og vi får utbetalt 32 netto. Vi har mistet minst 6000,- i netto inntekt pga AAP. Jeg har gjort alt jeg kan for å spe på inntekten til tross for en kropp som har protestert. Mannen er unnskyldt, han er alvorlig syk. Jeg er dog under et behandlingsopplegg som ser ut til å gi resultater, pg som med det har gitt meg håp om å igjen klare å jobbe fullt og med det få litt høyere lønn. Arbeidsgiver er helt avhengig av meg og gjør alt de kan for å tilrettelegge. Jeg har gjort mange tiltak og kuttet ut alt som kan kuttes ut. Vi går ikke til tannlege, frisør og optiker, vi bruker minimalt på klær, vi røyker ikke, drikker ikke, er ikke ute på noe som koster penger, vi handler mest mulig på tilbud og fryser ned mat, vi har kuttet ut alt snop, eneste vi unner oss er brus i helgene til ca 40 kr. Vi har også hund, maten hans koster 500,- for 4 mnd, og det er den beste investeringen vi har gjort i helsa, også i følge kardiologer, vi har også forsikret den så vi ikke får en evt stor regning hos veterinær. Jeg har også en hobby men som koster svært lite men gir meg mye rent psykisk, den er også en investering i helsa, men jeg har vurdert å kutte den ut pga økonomien. Utover det har vi ingen unødvendige utgifter, vi prøver å være kjempeforsiktig. Tidligere i år skrev jeg til alle kreditorer og ba om en ny betalingsplan, noen gikk med på det, de fleste ikke da vi allerede betaler minstesummen hver mnd. Jeg har gjort alt som en gjeldsrådgiver har gjort. Siden kreditorene ikke hører på meg, ser jeg meg nødt til å kontakte en gjeldsrådgiver i håp om at de hører på denne. Anonymkode: bf02a...bea 0 Siter
kitcat Skrevet 7. august 2016 Skrevet 7. august 2016 Jeg sliter også innmari med tunge tanker! Har blitt truet på livet opptil flere ganger!!!!!!!!!!!!!!!!! Folk som har sagt de skal skade meg, sørge for at jeg ikke får jobb, og noen gærne maktfolk har leid inn folk for å drepe meg flere ganger!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg tør nesten ikke gjøre noenting lenger jeg pga senskader etter det her. De har klart å ta seg inn i leiligheten min da jeg sov og bare ødelagt hele livet mitt og sendt meg inn i psykiatrien og alt mulig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Dere aner ikke hvor meningsløst livet føles når folk har så mye makt at de kan leie inn folk for å drepe deg når som helst. seriøst. jeg prøvde å ta selvmord, men det var mislykket. og det ble bare et slags arr i psyken min det også. purken - hva slags hjelp får man der. sendte en anmeldelse via mail, men hallo!!!!!!!! den støver vel bare ned et sted i www et sted på et kontor. Nei jeg håper jeg kommer et bedre sted og møter snillere mennesker enn jeg har truffet på i det her livet mitt, er så mange som har bestemt direkte og indirekte over mitt liv, at jeg føler meg utviklingshemmet i tillegg til tyngden å være drapstruet og slikt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.