Augusta Luise Skrevet 9. august 2016 Skrevet 9. august 2016 Om to dager skal jeg tilbake til jobb etter å ha vært sykmeldt siden september i fjor. Jeg er veldig usikker på om jeg klarer å jobbe de 80% jeg har ønsket meg, og jeg burde definitivt ha brukt disse siste dagene til å bygge meg opp så godt som mulig for å starte med et godt grunnlag. I stedet virker det som om jeg saboterer for meg selv, spesielt ved å drikke alkohol. Det ironiske er at jeg ikke har lyst til å drikke i det hele tatt, jeg liker ikke smaken av det jeg drikker, jeg hater å våkne og lure på hva jeg gjorde i tiden før jeg la meg og jeg liker ikke rusen alkoholen gir. Selv nå, når jeg skriver dette, vet jeg at hvis jeg bare bestemmer meg for det, så kan jeg gjøre ting som er bra for meg i dag, som igjen gir en bedre dag i morgen. Men det er som om jeg ikke tillater meg selv å ha det bra, og jeg forstår ikke hvorfor. Det er som om jeg må ha det dårlig, jeg må straffes for noe. Dette er vanskelig, og jeg sliter. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, kanskje jeg bare trenger å høre noen oppmuntrende ord. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. august 2016 Skrevet 9. august 2016 Dette høres ut som en selvdestruktiv handling. Jeg har det noenlunde likt i forhold til bl.a mat. Du må rett og slett bare bestemme deg for å ta deg sammen og hente frem fornuften i deg selv. Ikke la følelsene ødelegge mer for deg. Gjør det nå. Masse lykke til på jobb i september Anonymkode: 62f4a...0b0 0 Siter
cathlin Skrevet 9. august 2016 Skrevet 9. august 2016 Du må kanskje øve deg på å ha det bra selv om det er ubehagelig. Det er ikke meningen at du skal ha det dårlig. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. august 2016 Skrevet 9. august 2016 Hvorfor bli frisk hvis man bare ender opp med å bekymre seg for å bli syk igjen? Evt hvorfor bli frisk hvis man ikke har noe å bli frisk til? En lege sa dette til meg en gang jeg var på rehabilitering da han mente mange av hans pasienter slet med disse tankene på toppen av sykdommen sin. Helt legitimt å tenke slik mente han og. Feks å gå fra aap og ut i arbeidsledighet og ingen inntekt (annet enn sosialstønad), hvilket liv er det å bli frisk til med mindre sykdommen er dødelig. Hvor lenge er jeg frisk? Blir jeg syk igjen? Klarer jeg å fange opp signalene om sykdom og gjøre noe med det før jeg blir veldig syk igjen? Vet ikke om noen av disse tankene passer for deg, jeg kjente meg iallefall igjen i noen av de den gangen jeg møtte den legen. Anonymkode: 29188...9b8 0 Siter
Augusta Luise Skrevet 10. august 2016 Forfatter Skrevet 10. august 2016 Det er ikke slike tanker jeg sliter med, så jeg kjenner meg ikke igjen her. Men takk for refleksjonen. I dag har tåka letnet litt, og jeg tør å tro at jeg kan finne veien ut av dette marerittet. I dag skal jeg tillate meg å ha det bra. 0 Siter
Augusta Luise Skrevet 14. august 2016 Forfatter Skrevet 14. august 2016 De to første dagene på jobb gikk bra, og helga gikk veldig bra. Det er godt å kjenne på at jeg klarer å snu sinnsstemninga mi bare jeg gir meg selv litt slækk. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. august 2016 Skrevet 14. august 2016 Godt jobba! Anonymkode: 0eaf2...6fc 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.