Avslutte i psykiatrien?

[stjernestøv]

Nå har jeg vært av og på i voksen psykiatrien fra jeg var atten år, er det på tide å avslutte kontakten da eller skal jeg ha kontakt der resten av livet? Vet ikke om det kommer noe ut av det, og er det vanlig å stadig vende tilbake?

[stjernestøv]

Er det flere som har en lang historie i psykiatrien? Frem og tilbake, frem og tilbake? Hva er vitsen? Er det viktig å ha kontakt der?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det flere som har en lang historie i psykiatrien? Frem og tilbake, frem og tilbake? Hva er vitsen? Er det viktig å ha kontakt der?

Det er vel viktig å få oppfølging på medisiner?

Anonymkode: ce905...a94

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel viktig å få oppfølging på medisiner?

Anonymkode: ce905...a94

Jo det er kanskje det. 

[Augusta Luise]

En fastlege må da vel kunne ta ansvar for medisinering?

[stjernestøv]

1 minutt siden, Augusta Luise skrev:

En fastlege må da vel kunne ta ansvar for medisinering?

Ja kan jo undersøke det. 

[AnonymBruker]

Nei, ingen vits å bli  "evig pasient". Fastleger kan overta medisineringen og rådføre seg med psykiatere ved behov.

Anonymkode: 072e6...9fe

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ingen vits å bli  "evig pasient". Fastleger kan overta medisineringen og rådføre seg med psykiatere ved behov.

Anonymkode: 072e6...9fe

Ja. Er det mange evige pasienter? Det lurer jeg på...

[Gondor]

Regner med at jeg blir i psykiatrien helt til psykiateren min går av med pensjon eller dør, eller at jeg dør før det førstnevnte skjer. Etter det får jeg stole på fastlegen min, med mindre hun også går av med pensjon eller dør.

Jeg skal jammen meg spørre psykiateren min om hvordan jeg skal forholde meg til dette hvis han forsvinner før meg. Har veldig dårlig erfaring med psykiatere utenom ham. Den ene var mer glad i hester enn mennesker sa han, den andre var veldig trigger happy med hensyn til tunge diagnoser og generell forjævligsering. *Grøss og gru*

Tror forøvrig endel blir evige pasienter, ja. Kanskje man klarer å løsrive seg med årene? Lurer på det.... Det er kanskje noe å begynne å tenke på. I hvert fall for meg som er over 50.

[stjernestøv]

6 minutter siden, Gondor skrev:

Regner med at jeg blir i psykiatrien helt til psykiateren min går av med pensjon eller dør, eller at jeg dør før det førstnevnte skjer. Etter det får jeg stole på fastlegen min, med mindre hun også går av med pensjon eller dør.

Jeg skal jammen meg spørre psykiateren min om hvordan jeg skal forholde meg til dette hvis han forsvinner før meg. Har veldig dårlig erfaring med psykiatere utenom ham. Den ene var mer glad i hester enn mennesker sa han, den andre var veldig trigger happy med hensyn til tunge diagnoser og generell forjævligsering. *Grøss og gru*

Tror forøvrig endel blir evige pasienter, ja. Kanskje man klarer å løsrive seg med årene? Lurer på det.... Det er kanskje noe å begynne å tenke på. I hvert fall for meg som er over 50.

Ja jeg er over førti nå, virker som jeg alltid ender opp i psykiatrien igjen. Men hvis jeg kunne hatt brukerstyrt seng kunne jeg jo regulert behovet selv, lurer på om det går. Bare lagt meg inn noen dager når det var ille, tatt en pause fra det vanlige livet. Det går jo opp og ned meg meg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Augusta Luise skrev:

En fastlege må da vel kunne ta ansvar for medisinering?

Min erfaring er at det fungerer dårlig når fastlegen har ansvaret for medisineringen. Jeg bruker flere forskjellige medisiner, og nesten hver gang det ble endring, måtte legen sende brev til en psykiater å spør. Jeg var mye frustrert da jeg måtte vente så lenge på optimal medisinering, og kommunikasjonen måtte gå gjennom fastlegen.

Anonymkode: 3f66f...ba6

[Inner self]

Jeg kuttet ut i 7 år jeg. Gikk fint det. Så var jeg en liten runde på dps for ett år siden, ca 7 samtaler. Det var fordi jeg skulle prøve å få ett alternativ til zyprexa. Gikk ikke det. Så nå er jeg uten. Og det håper jeg jeg blir en god stund. Tror ikke for mye psykiatri er helt bra det heller.

[AnonymBruker]

1 time siden, Inner self skrev:

Jeg kuttet ut i 7 år jeg. Gikk fint det. Så var jeg en liten runde på dps for ett år siden, ca 7 samtaler. Det var fordi jeg skulle prøve å få ett alternativ til zyprexa. Gikk ikke det. Så nå er jeg uten. Og det håper jeg jeg blir en god stund. Tror ikke for mye psykiatri er helt bra det heller.

Helt enig. For mye psykiatri er ikke bra det heller. Jeg selv var pasient i hele 16 år hos en og samme behandler. Ikke gunstig. Skulle tatt seg ut om alle gikk til psykiater "for alltid"...

Anonymkode: 072e6...9fe

[AnonymBruker]

Det er så synd at NHD ikke svarer på slike viktige spørsmål. 

Anonymkode: 71c6a...433

[Gjest Kanuttius]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så synd at NHD ikke svarer på slike viktige spørsmål. 

Anonymkode: 71c6a...433

Du får sikkert svar her i løpet av morgendagen. NHD har nok sine faste tider han bruker til å svare her inne. 

[Gjest Liten40]

Jeg har hatt kontakt med psykiatrien i uendelig mange år. Noen ganger mye, andre ganger har det vært helt slutt før jeg har ramlet inn igjen. Men etter så mange år følte jeg at det var nok. Jeg skjønte at bedring var noe jeg nå måtte finne ute i livet og ikke inne på et kontor. Nå har vi en mellomløsning, der jeg fortsatt har kontakt, men avtalene er sjeldne (jeg kan selvfølgelig ringe ved behov). Dette føler jeg passer meg godt nå, i stedet for å bryte helt kontakten. Slik husker jeg at jeg må passe på, at jeg ikke er 100% frisk, men behandling fyller ikke opp livet mitt lenger og jeg bruker kreftene til andre ting.

[stjernestøv]

12 timer siden, Inner self skrev:

Jeg kuttet ut i 7 år jeg. Gikk fint det. Så var jeg en liten runde på dps for ett år siden, ca 7 samtaler. Det var fordi jeg skulle prøve å få ett alternativ til zyprexa. Gikk ikke det. Så nå er jeg uten. Og det håper jeg jeg blir en god stund. Tror ikke for mye psykiatri er helt bra det heller.

Nei det er vel ikke det. Best å klare seg uten..

[Gjest Xtra]

Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Nei det er vel ikke det. Best å klare seg uten..

Jeg tror du får det mye bedre med deg selv om du innser at du ikke er frisk, at du kanskje aldri blir helt frist, og at du vil trenge varig hjelp fra psykiatrien, herunder medisinering.

 

Tror NHD vil si det samme, men det får han jo svare for selv.

[stjernestøv]

52 minutter siden, Liten40 skrev:

Jeg har hatt kontakt med psykiatrien i uendelig mange år. Noen ganger mye, andre ganger har det vært helt slutt før jeg har ramlet inn igjen. Men etter så mange år følte jeg at det var nok. Jeg skjønte at bedring var noe jeg nå måtte finne ute i livet og ikke inne på et kontor. Nå har vi en mellomløsning, der jeg fortsatt har kontakt, men avtalene er sjeldne (jeg kan selvfølgelig ringe ved behov). Dette føler jeg passer meg godt nå, i stedet for å bryte helt kontakten. Slik husker jeg at jeg må passe på, at jeg ikke er 100% frisk, men behandling fyller ikke opp livet mitt lenger og jeg bruker kreftene til andre ting.

Det var jo en lur løsning, å ringe ved behov. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Xtra skrev:

Jeg tror du får det mye bedre med deg selv om du innser at du ikke er frisk, at du kanskje aldri blir helt frist, og at du vil trenge varig hjelp fra psykiatrien, herunder medisinering.

 

Tror NHD vil si det samme, men det får han jo svare for selv.

Jeg leste i gamle epikriser i går, det er det samme som går igjen...år etter år. Disse åndelige greiene, ustabilitet, angst og depresjon. Håper jeg en gang slår meg til ro, og slipper alt sammen. Kjenner jeg er sliten av dette.