Avvisning - råd?

[AnonymBruker]

Den vondeste følelsen jeg opplever i mitt liv er den jeg får ved avvisning. Den følelsen er så sterk at den kan vippe meg av pinnen. Det er ingenting annet som bringer meg så mye i psykisk ubalanse som den følelsen. Mitt liv har en gang også vært i fare pga denne følelsen, så den kan for min del også bli farlig for meg selv, men da snakker vi om dens ytterste punkt der alt går i svart. Dens svakeste punkt tåler jeg, og jeg har også jobbet mye for å takle resten av skalaen. Selv om du ikke ser det. 

På mandag kveld sendte jeg melding til en venninne og spurte om de var hjemme dagen etter og om hun ville ha besøk. Hun så meldingen nesten med det samme. Jeg fikk ikke svar, samtidig så jeg hun var aktiv på Facebook. Jeg tenkte at jeg fikk være tålmodig og vente på svar siden min behandler synes jeg er utålmodig. Hele tirsdag gikk, også kvelden, uten svar. Jeg var såret og lei meg, men jeg tenkte at ok, da vil hun kanskje ikke ha besøk, kanskje passet det ikke, kanskje var det andre grunner, kanskje hadde hun glemt å svare. Osv. Til tross for disse fornuftige alternativene, er jeg like såret og lei meg. 

Jeg er forvirret. Vet ikke hvordan jeg skal tenke. Vet bare at jeg er lei meg og at jeg har lyst til å komme med et "stikk" til henne.Men selv om jeg tenker sånn, så gjør jeg det ikke. Jeg har alltid bare bitt tennene sammen og ikke sagt noe til andre om sånt uansett hvor hardt det har vært for meg. Jeg har svelget unna gråten i halsen og gjort meg sterk for å takle det - men jeg glemmer det ikke. Bærer nag i lang tid etterpå. Tar avstand og lar det gå utover meg selv. Det setter seg i muskulaturen. Har mange spenninger og har vært langtidsykemeldt pga musklene. 

Jeg kan gjøre meg hard og sterk som stål for å takle og holde ut psykiske vansker.

Setter pris på om noen har noen råd til meg. Hvordan ville dere gjort det i forhold til min venninne som har avvist meg? Tar også i mot råd og refleksjoner rundt mine problemer med avvisning rent generelt. 

Anonymkode: 6850b...f16

[Lillemus]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Setter pris på om noen har noen råd til meg. Hvordan ville dere gjort det i forhold til min venninne som har avvist meg? Tar også i mot råd og refleksjoner rundt mine problemer med avvisning rent generelt. 

Anonymkode: 6850b...f16

Ikke bry deg mer om det, antagelig skulle hun svare deg senere og så ble det hele avglemt - det hadde vært helt typisk meg.  Hvis dere er gode venner så kjenner du henne sikkert så godt at du vet at hun ikke er sur på deg eller avviser deg med hensikt. Alle kan glemme. Også du.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Lillemus skrev:

Ikke bry deg mer om det, antagelig skulle hun svare deg senere og så ble det hele avglemt - det hadde vært helt typisk meg.  Hvis dere er gode venner så kjenner du henne sikkert så godt at du vet at hun ikke er sur på deg eller avviser deg med hensikt. Alle kan glemme. Også du.

Jeg har tenkt på det samme uten hell.. Dessverre. Dette er heller ikke en spesielt god venninne som jeg kjenner så godt, så jeg vet ikke hva som er årsaken. Uansett tar jeg avstand fra henne nå. 

Anonymkode: 6850b...f16

[Lillemus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på det samme uten hell.. Dessverre. Dette er heller ikke en spesielt god venninne som jeg kjenner så godt, så jeg vet ikke hva som er årsaken. Uansett tar jeg avstand fra henne nå. 

Anonymkode: 6850b...f16

Er dette den eneste grunnen til at du tar avstand fra henne? Hvis det ligger mer bak så skjønner jeg det, men om dette er et engangstilfelle og dere ellers har et greit vennskapsforhold så synes jeg du overdriver ganske mye.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Lillemus skrev:

Er dette den eneste grunnen til at du tar avstand fra henne? Hvis det ligger mer bak så skjønner jeg det, men om dette er et engangstilfelle og dere ellers har et greit vennskapsforhold så synes jeg du overdriver ganske mye.

Tja. Det er jo det at hun ikke tar kontakt også. De få ganger vi har hatt kontakt har det vært mitt initiativ. 

Jeg sendte henne melding i sted, fordi de skulle få noe av oss (en del av hensikten med besøket). Svarte med en gang. Det var ikke et  eneste ord om at hun ikke hadde svart. Derimot var det en del ord om at de veldig gjerne vil ha det de skulle få. Og meldingen fra mandag ligger der og er synlig. 

Anonymkode: 6850b...f16

[Lillemus]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja. Det er jo det at hun ikke tar kontakt også. De få ganger vi har hatt kontakt har det vært mitt initiativ. 

Jeg sendte henne melding i sted, fordi de skulle få noe av oss (en del av hensikten med besøket). Svarte med en gang. Det var ikke et  eneste ord om at hun ikke hadde svart. Derimot var det en del ord om at de veldig gjerne vil ha det de skulle få. Og meldingen fra mandag ligger der og er synlig. 

Anonymkode: 6850b...f16

Det forklarer mer - noen pleier vennskap kun når det gir dem noe, sannsynligvis ikke et vennskap verdt å ta vare på.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Lillemus skrev:

Det forklarer mer - noen pleier vennskap kun når det gir dem noe, sannsynligvis ikke et vennskap verdt å ta vare på.

Det er litt vanskelig å skjønne at hun er av den sorten.. 

Men nå tar jeg uansett avstand fra henne. Det er ikke et vennskap jeg orker å engasjere meg mer i. 

Anonymkode: 6850b...f16

[Gjest Xtra]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt vanskelig å skjønne at hun er av den sorten.. 

Men nå tar jeg uansett avstand fra henne. Det er ikke et vennskap jeg orker å engasjere meg mer i. 

Anonymkode: 6850b...f16

Jeg synes du overdriver om dette var en engagsepisode.  Det er helt vanlig å glemme å svare på meldinger i mellom, og det er også vanlig å ha perioder der man tar lite initiativ. Ofte er man litt usikker på hva man skal svare, så går det litt tid, og man glemmer å ta tråden opp igjen (snakker av egen erfaring også).  Om man ikke tåler slikt i perioder vil man fort ende opp som venneløs.

[Nicklusheletida]

Det kunne ha vært meg som ikke hadde svart. Det har skjedd. Dette fordi det kan være at jeg får melding på face mens jeg sitter på jobb, har ikke tid til å svare akkurat da, tenker jeg skal svare senere, må sjekke om det passer og så går det hele i glemmeboka hvis jeg har mye annet å gjøre. Det kan da se ut som jeg er aktiv på face, men er det ikke selv om jeg er pålogget.

Jeg har ei venninne som lett føler seg avvist, så jeg har lært meg til at henne må jeg svare med en gang.

Likevel kan det dukke opp meldinger som : - Hvordan går det ? - Lever du ? - Hører aldri noe fra deg ! Så jeg har lært meg at jeg må fore henne med meldinger med jevne mellomrom for at hun skal føle seg bra.

Jeg tror at din venninne ikke har ment å avvise deg nødvendigvis, men at hun hadde glemt deg i en travel hverdag. Sånt kan skje.

[Dorthe]

Jeg skriver nesten aldri meldinger, jeg ringer i steden.  Og glemmer å svare på meldinger hvis ikke er på IPad for da ser jeg dem med en gang de kommer opp.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger/svar. Det hjelper meg med å sortere og forsøke å tenke rasjonelt og se det fra andre sider. 

Anonymkode: 6850b...f16