Nå orker jeg ikke mer!!!

[AnonymBruker]

Er så sjuk i huet at jeg ikke orker mer! Orker ikke å slite sånn. Er så lei! Og sliten! 

Medisinene funker ikke tydeligvis, og jeg har igjen fått problemer med å greie å ta dem. Psykiateren er på ferie og han er nok uansett drittlei meg. Bør kanskje få hjemmesykepleien til å komme og gi meg medisinene fast hver kveld. Men er det noen vits i å prøve mer? Er der ikke like greit å gi opp nå? Kaste inn håndkleet og gi meg? For godt?

Anonymkode: 1aed7...85f

[frosken]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så sjuk i huet at jeg ikke orker mer! Orker ikke å slite sånn. Er så lei! Og sliten! 

Medisinene funker ikke tydeligvis, og jeg har igjen fått problemer med å greie å ta dem. Psykiateren er på ferie og han er nok uansett drittlei meg. Bør kanskje få hjemmesykepleien til å komme og gi meg medisinene fast hver kveld. Men er det noen vits i å prøve mer? Er der ikke like greit å gi opp nå? Kaste inn håndkleet og gi meg? For godt?

Anonymkode: 1aed7...85f

Det som er dumt med å være voksen, er at det ikke lenger nytter å gå til "totalstreik" slik et barn kan. På lang sikt blir ting verre og verre av å "gi opp" dessverre. Slik jeg ser det, så er eneste konstruktive løsning å gjøre det man selv kan for å bidra til bedring. Dersom du ikke klarer å ta medisiner regelmessig, så bør du drøfte med behandlingsapparatet hvilke løsninger som finnes. 

Du har ingenting å vinne på lang sikt på å være destruktiv, men mye å tape. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

Det som er dumt med å være voksen, er at det ikke lenger nytter å gå til "totalstreik" slik et barn kan. På lang sikt blir ting verre og verre av å "gi opp" dessverre. Slik jeg ser det, så er eneste konstruktive løsning å gjøre det man selv kan for å bidra til bedring. Dersom du ikke klarer å ta medisiner regelmessig, så bør du drøfte med behandlingsapparatet hvilke løsninger som finnes. 

Du har ingenting å vinne på lang sikt på å være destruktiv, men mye å tape. 

Hei, snille frosken! Takk for at du nok en gang svarer meg og på den måten viser at du "ser" meg. Det føles på en måte godt.

Jeg har ikke for (u)vane å totalstreike, har vel skjedd et par ganger i mitt voksne liv, tror jeg. Men da jeg gjorde det, ble jeg innlagt og tatt vare på. Greide jo ikke da å ta vare på meg selv tilstrekkelig. Så jo, det å totalstreike kan funke greit innimellom.

I sta etter at jeg skrev meldingen, hev jeg innpå 50 mg seroquel og 50 mg truxal og gikk og la meg. Hadde klokka på ring til 16, og det hjalp en del å få sovet og slippe tankekaos og uutholdelige følelser og tanker. Føler meg fremdeles trøtt i hodet og kroppen, men det sterke psykiske ubehaget jeg hadde er borte. Heldigvis.

Det er det jeg sliter så grusomt med, dette sterke psykiske ubehaget hvor alt er totalt svart og håpløst og hvor selvskadingstrang og selvmordstrang er stor. Kommer snikende og øker i kraft inntil jeg ikke vet hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg. Men nå vet jeg at det kan hjelpe å ta seroquel og truxal og sove det bort. Selv om jeg nå føler meg litt sånn halvveis zombie, er det tross alt bedre. Håper det er lenge til neste anfall. 

Årsaken er nok at medisiner som ble startet opp for to-tre uker siden ikke har begynt å virke skikkelig på meg enda. Men jeg skal fortsette å ta dem, har ingen motforestillinger på det nå. Så i kveld tar jeg dosen min som foreskrevet, så er det bare å håpe og tro at det vil ordne seg. Litt ustabilitet, om enn svær når det står på, må vel påregnes i min vei til friskhet og velfungerenhet.

Anonymkode: 1aed7...85f

[frosken]

Da jeg svarte deg tidligere i dag, så hadde jeg i bakhodet  nettopp det at det jo på kort sikt noen ganger hjelper med totalstreik (tror jeg skrev "lang sikt" minst to ganger i svaret mitt) 😉.

Du har rett i at totalstreik av og til kan gjøre at du får nok hjelp til at du får en ny start. Samtidig er totalstreik en vanskelig risikosport - for ved eventuelle gjentagelser risikerer du ikke å bli møtt på en like ivaretagende måte - og jeg tror det er lite som er mer smertefullt i møte med behandlingsapparatet enn den avvisning enkelte møter i slike fortvilte situasjoner. Derfor ble jeg glad over å høre at du i ettermiddag klarte å ta vare på deg selv på en måte som hjalp deg noen timer.

Dersom det stokker seg for deg når det gjelder medisinene, så be om hjelp til å finne egnede strategier. Ikke la svartsinnet få overta styringen av valgene dine. 

Håper resten av helgen blir overkommelig for deg😀

[AnonymBruker]

11 timer siden, frosken skrev:

Da jeg svarte deg tidligere i dag, så hadde jeg i bakhodet  nettopp det at det jo på kort sikt noen ganger hjelper med totalstreik (tror jeg skrev "lang sikt" minst to ganger i svaret mitt) 😉.

Du har rett i at totalstreik av og til kan gjøre at du får nok hjelp til at du får en ny start. Samtidig er totalstreik en vanskelig risikosport - for ved eventuelle gjentagelser risikerer du ikke å bli møtt på en like ivaretagende måte - og jeg tror det er lite som er mer smertefullt i møte med behandlingsapparatet enn den avvisning enkelte møter i slike fortvilte situasjoner. Derfor ble jeg glad over å høre at du i ettermiddag klarte å ta vare på deg selv på en måte som hjalp deg noen timer.

Dersom det stokker seg for deg når det gjelder medisinene, så be om hjelp til å finne egnede strategier. Ikke la svartsinnet få overta styringen av valgene dine. 

Håper resten av helgen blir overkommelig for deg😀

Frosken, hvordan vet du hvem ts er når han skriver anonymt?

Anonymkode: 5ddc5...69e

[frosken]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Frosken, hvordan vet du hvem ts er når han skriver anonymt?

Anonymkode: 5ddc5...69e

Jeg vet ikke hvem ts er.

[AnonymBruker]

3 minutes ago, frosken said:

Jeg vet ikke hvem ts er.

Men du vet nicket.

Anonymkode: 6c5ff...436

[frosken]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men du vet nicket.

Anonymkode: 6c5ff...436

Nei, det gjør jeg ikke.