Ekspertsvar Hjelp oss. Psykose?

[AnonymBruker]

Min mann har forandret seg voldsomt i den siste tiden, mulig han har vært slik lenge...hvem vet.. Jeg bor ikke med han lengre, så jeg har desværre ikke kontroll på hvilke medisiner ol han har nå.. Vi i familien her vet ikke hva vi skal gjøre.. Han nekter å si noe til legen. Han ringer meg plutselig på nattestid, han tror da det er dag, han kjefter å tror vi har avtalt å reise, han har tilogmed pakket kofferten, han tror masse, men det er jo ikke sannt.. Når vi besøker han kan han plutselig begynne å snakke til noen som han tror sitter med oss. Han blir sinnt å sier " jeg snakker med han"!! Men "han" er jo ikke der.. Like plutselig bryter han ut i gråt når vi sier slik ting er, om det er natt eller dag, eller at vi slettes ikke ser noen der.. Han hulker å sier han er redd, han skjønner ikke hva som skjer lengre. Han er bare 45 år!!! Demens kan vel ikke komme så tilig?? Han sliter stort med epilepsi og å sove å bruker enorme mengder medisiner, vi tror han er avhengig av mye. Så spørsmålet er, hva søren gjør vi?? Vi får jo ikke lov til å si ifra. Å hva kan det være? For mye medisiner, for lite søvn, demens, abstinenser?? Finnes det noen typiske trekk vi kan se etter å hvordan går vi frem? Han sier hanføler alle han kjenner sitter bak en vegg, å de vil ikke svare han. Han har to barn.  :-(

Anonymkode: 4e477...164

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har forandret seg voldsomt i den siste tiden, mulig han har vært slik lenge...hvem vet.. Jeg bor ikke med han lengre, så jeg har desværre ikke kontroll på hvilke medisiner ol han har nå.. Vi i familien her vet ikke hva vi skal gjøre.. Han nekter å si noe til legen. Han ringer meg plutselig på nattestid, han tror da det er dag, han kjefter å tror vi har avtalt å reise, han har tilogmed pakket kofferten, han tror masse, men det er jo ikke sannt.. Når vi besøker han kan han plutselig begynne å snakke til noen som han tror sitter med oss. Han blir sinnt å sier " jeg snakker med han"!! Men "han" er jo ikke der.. Like plutselig bryter han ut i gråt når vi sier slik ting er, om det er natt eller dag, eller at vi slettes ikke ser noen der.. Han hulker å sier han er redd, han skjønner ikke hva som skjer lengre. Han er bare 45 år!!! Demens kan vel ikke komme så tilig?? Han sliter stort med epilepsi og å sove å bruker enorme mengder medisiner, vi tror han er avhengig av mye. Så spørsmålet er, hva søren gjør vi?? Vi får jo ikke lov til å si ifra. Å hva kan det være? For mye medisiner, for lite søvn, demens, abstinenser?? Finnes det noen typiske trekk vi kan se etter å hvordan går vi frem? Han sier hanføler alle han kjenner sitter bak en vegg, å de vil ikke svare han. Han har to barn.  :-(

Anonymkode: 4e477...164

Demens kan dessverre komme tidlig. Er det noen mulighet for at et av barna kan bli litt streng mot ham og klare å overtale ham til å dra til legen og at barnet kan bli med? Om det kan skyldes epilepsien eller medisinene har ikke jeg peiling på, men her ville jeg spilt litt på samvittigheten hans ved å få frem hvor vondt det er for dere å se ham på denne måten og tilby å bli med ham. Kan sikkert være greit med noen som ser utenfra hvordan han er også, det er nok ikke så lett for ham å sette ord på dette heller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han må utredes skikkelig. Det kan kun gjøres under en innleggelse, og dessverre må dette skje med tvang.

Du varsler fastlegen hans evt Kommunelege 1/Kommuneoverlege i hans hjemkommune og ber om at han blir undersøkt - om nødvendig mot hans vilje. Henvis til Psykisk helsevernloven §3-1.

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har forandret seg voldsomt i den siste tiden, mulig han har vært slik lenge...hvem vet.. Jeg bor ikke med han lengre, så jeg har desværre ikke kontroll på hvilke medisiner ol han har nå.. Vi i familien her vet ikke hva vi skal gjøre.. Han nekter å si noe til legen. Han ringer meg plutselig på nattestid, han tror da det er dag, han kjefter å tror vi har avtalt å reise, han har tilogmed pakket kofferten, han tror masse, men det er jo ikke sannt.. Når vi besøker han kan han plutselig begynne å snakke til noen som han tror sitter med oss. Han blir sinnt å sier " jeg snakker med han"!! Men "han" er jo ikke der.. Like plutselig bryter han ut i gråt når vi sier slik ting er, om det er natt eller dag, eller at vi slettes ikke ser noen der.. Han hulker å sier han er redd, han skjønner ikke hva som skjer lengre. Han er bare 45 år!!! Demens kan vel ikke komme så tilig?? Han sliter stort med epilepsi og å sove å bruker enorme mengder medisiner, vi tror han er avhengig av mye. Så spørsmålet er, hva søren gjør vi?? Vi får jo ikke lov til å si ifra. Å hva kan det være? For mye medisiner, for lite søvn, demens, abstinenser?? Finnes det noen typiske trekk vi kan se etter å hvordan går vi frem? Han sier hanføler alle han kjenner sitter bak en vegg, å de vil ikke svare han. Han har to barn.  :-(

Anonymkode: 4e477...164

Dette kan bla både skyldes epilepsi og være mefikamentutløst delir. Når noen sliter med forvirring, så hadde jeg enten insistert på en felles legetime hvor du forklarer hva dere har observert eller kontaktet fastlege eller annen ansvarlig lege.

Det er god grunn til å håpe at dette kan behandles. 

Endret 16. august 2016 av frosken

[Gjest Kanuttius]

Ring legen hans og fortelle hvordan han er. Du har lov til å gjøre det og det skjer nok oftere enn du tror at pårørende må gå "bak ryggen" på sin kjære. Det er jo ikke tvil om at han må ha hjelp her.

[Gjest Liten40]

6 timer siden, Lillemus skrev:

Demens kan dessverre komme tidlig. Er det noen mulighet for at et av barna kan bli litt streng mot ham og klare å overtale ham til å dra til legen og at barnet kan bli med? Om det kan skyldes epilepsien eller medisinene har ikke jeg peiling på, men her ville jeg spilt litt på samvittigheten hans ved å få frem hvor vondt det er for dere å se ham på denne måten og tilby å bli med ham. Kan sikkert være greit med noen som ser utenfra hvordan han er også, det er nok ikke så lett for ham å sette ord på dette heller.

Det er vel ikke barns ansvar å overtale far og ta han med til legen? Barna skal holdes utenfor dette. Det er en sak for helsevesenet/myndigheter (hvis han ikke vil samarbeide) og skal rapporteres slik at noen tar over ansvaret.

[Lillemus]

7 timer siden, Liten40 skrev:

Det er vel ikke barns ansvar å overtale far og ta han med til legen? Barna skal holdes utenfor dette. Det er en sak for helsevesenet/myndigheter (hvis han ikke vil samarbeide) og skal rapporteres slik at noen tar over ansvaret.

Her er det jo snakk om voksne barn såvidt jeg skjønte og hvordan skal helsevesenet oppfatte situasjonen her tenkte du? Denne faren går jo ikke til legen på egenhånd og sier fra så noen er nødt til å hjelpe ham i gang.

[frosken]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Her er det jo snakk om voksne barn såvidt jeg skjønte og hvordan skal helsevesenet oppfatte situasjonen her tenkte du? Denne faren går jo ikke til legen på egenhånd og sier fra så noen er nødt til å hjelpe ham i gang.

Jeg tror ikke det sto noe i hovedinnlegget som gir grunn til å mene noe om alderen på de to barna.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Her er det jo snakk om voksne barn såvidt jeg skjønte og hvordan skal helsevesenet oppfatte situasjonen her tenkte du? Denne faren går jo ikke til legen på egenhånd og sier fra så noen er nødt til å hjelpe ham i gang.

Trodde barna var små jeg...

[Lillemus]

1 minutt siden, frosken skrev:

Jeg tror ikke det sto noe i hovedinnlegget som gir grunn til å mene noe om alderen på de to barna.

 

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Trodde barna var små jeg...

Ooops.... Nå har jeg lest for fort (igjen!), det er kona som er ts, jeg trodde det var ett av barna. Ok, men om det er ektefelle eller et voksent barn spiller ingen rolle, små barn skal selvfølgelig ikke dras inn i det! 

[Gjest Liten40]

Da er vi nok enige, vi vil at kona skal ta kontakt med hjelpeapparatet. Nå!