Når bekymringene står i kø

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke lenger å ta alt innover meg. Jeg fortrenger derfor mye. Men når det kommer nært nytter det ikke å fortrenge. Jeg må forholde meg til det. Jeg må gjøre det jeg kan. Men jeg orker ikke. Blir deprimert og får angst av alt. 

Jeg vet at bekymringer er en del av livet. Men nå har det blitt for mye. Det er sykdommer og andre ting hos de som står meg nær. I tillegg sliter jeg psykisk selv.

Anonymkode: 795f4...097

[Gjest Kanuttius]

Kjenner igjen det. Det topper seg her og samtidig som jeg skulle hatt ro rundt meg til å skape noe  fine dager innimellom de tøffe.

[XbellaX]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke lenger å ta alt innover meg. Jeg fortrenger derfor mye. Men når det kommer nært nytter det ikke å fortrenge. Jeg må forholde meg til det. Jeg må gjøre det jeg kan. Men jeg orker ikke. Blir deprimert og får angst av alt. 

Jeg vet at bekymringer er en del av livet. Men nå har det blitt for mye. Det er sykdommer og andre ting hos de som står meg nær. I tillegg sliter jeg psykisk selv.

Anonymkode: 795f4...097

 

Det å blokkere noe ut i vanskelige perioder er en vanlig mestringsmekanisme som egentlig kommer ganske så automatisk. Jeg synes det høres sunt ut å vite at dette må du forholde deg til men at det ikke betyr at du trenger å ta/kjenne på det som er vanskelig hele tiden. Forsøk å skaffe deg noen pauser hvor du gjør noe hyggelig, slik at du får påfyll og krefter til å håndtere problemene. Vi mennesker har en enorm evne til å romme og orke langt mer enn vi aner. 

 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, XbellaX skrev:

 

Det å blokkere noe ut i vanskelige perioder er en vanlig mestringsmekanisme som egentlig kommer ganske så automatisk. Jeg synes det høres sunt ut å vite at dette må du forholde deg til men at det ikke betyr at du trenger å ta/kjenne på det som er vanskelig hele tiden. Forsøk å skaffe deg noen pauser hvor du gjør noe hyggelig, slik at du får påfyll og krefter til å håndtere problemene. Vi mennesker har en enorm evne til å romme og orke langt mer enn vi aner. 

 

 

Vi mennesker har en egen evne til å fortrenge noe når det blir for mye og vanskelig. Likevel gjør det noe med oss. Jeg orker ikke mer, men vet ikke hva av alt dette jeg ikke orker. Det sier bare stopp. 

Anonymkode: 795f4...097

[XbellaX]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi mennesker har en egen evne til å fortrenge noe når det blir for mye og vanskelig. Likevel gjør det noe med oss. Jeg orker ikke mer, men vet ikke hva av alt dette jeg ikke orker. Det sier bare stopp. 

Anonymkode: 795f4...097

 

Kanskje det er fordi det er en overload av alt, summen av delene gjør deg sliten? I blant kan det hjelpe å ta noen skritt tilbake og vurdere hva det er nødvendig du gjør noe med akkurat nå, og hva som kan vente. Å gjøre problemene konkrete ved å skrive dem ned og forsøke finne utveier kan i mange tilfeller være til hjelp dersom du kjenner det renner over. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Kanskje det er fordi det er en overload av alt, summen av delene gjør deg sliten? I blant kan det hjelpe å ta noen skritt tilbake og vurdere hva det er nødvendig du gjør noe med akkurat nå, og hva som kan vente. Å gjøre problemene konkrete ved å skrive dem ned og forsøke finne utveier kan i mange tilfeller være til hjelp dersom du kjenner det renner over. 

Noe kan jeg ikke gjøre noe med. Enkelte ting kan jeg gjøre noe med, men de vil skape nye bekymringer. Det som er mest vanskelig er sykdommer hos de jeg er glad i, og som det er lite jeg kan gjøre. Alt dette forverrer min angst og depresjoner.

Det er vel slik livet er. Men hva er da hensikten med livet?

Anonymkode: 795f4...097

[Fionys]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe kan jeg ikke gjøre noe med. Enkelte ting kan jeg gjøre noe med, men de vil skape nye bekymringer. Det som er mest vanskelig er sykdommer hos de jeg er glad i, og som det er lite jeg kan gjøre. Alt dette forverrer min angst og depresjoner.

Det er vel slik livet er. Men hva er da hensikten med livet?

Anonymkode: 795f4...097

Hvis du gjør noe med en av dine bekymringer så vil det jo bli en bekymring mindre. Hvorfor vil det da bli flere bekymringer av det?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Fionys skrev:

Hvis du gjør noe med en av dine bekymringer så vil det jo bli en bekymring mindre. Hvorfor vil det da bli flere bekymringer av det?

Det vil nok det, men kan ikke forklare det nærmere her.

Anonymkode: 795f4...097

[frosken]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er mest vanskelig er sykdommer hos de jeg er glad i, og som det er lite jeg kan gjøre. Alt dette forverrer min angst og depresjoner.

Det er vel slik livet er. Men hva er da hensikten med livet?

Anonymkode: 795f4...097

Tja, hensikten med livet kan vel være andre ting enn nødvendigvis å ha det bra? Det kan kanskje like gjerne være å akseptere at enkelte ting er vanskelige og smertefulle, og verdsette det at man har noen man er glad i. Litt banalt, men allikevel viktig synes jeg det er å huske at smerten man føler når andre lider, jo kommer av at man har noen å bry seg om.

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Tja, hensikten med livet kan vel være andre ting enn nødvendigvis å ha det bra? Det kan kanskje like gjerne være å akseptere at enkelte ting er vanskelige og smertefulle, og verdsette det at man har noen man er glad i. Litt banalt, men allikevel viktig synes jeg det er å huske at smerten man føler når andre lider, jo kommer av at man har noen å bry seg om.

Det er bra hvis du klarer å se det slik. Jeg klarer ikke det.

Anonymkode: 795f4...097

[XbellaX]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra hvis du klarer å se det slik. Jeg klarer ikke det.

Anonymkode: 795f4...097

 

I blant må man både øve seg på - og minne seg selv på å se noe fra en annen side enn den som for øyeblikket (evt. hele livet) kjennes brent inn i ryggmargen.

Endret 20. august 2016 av XbellaX

[AnonymBruker]

40 minutter siden, XbellaX skrev:

 

I blant må man både øve seg på - og minne seg selv på å se noe fra en annen side enn den som for øyeblikket (evt. hele livet) kjennes brent inn i ryggmargen.

Jeg forstår ikke helt. Jeg ser bare ikke hensikten. 

Anonymkode: 795f4...097

[Gjest]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke helt. Jeg ser bare ikke hensikten. 

Anonymkode: 795f4...097

Hensikten er at det blir lettere for deg å stå i dette vanskelige..

[AnonymBruker]

18 minutter siden, MxxM skrev:

Hensikten er at det blir lettere for deg å stå i dette vanskelige..

Jeg ser bare ikke hensikten med livet når det er slik.

Anonymkode: 795f4...097

[Fionys]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser bare ikke hensikten med livet når det er slik.

Anonymkode: 795f4...097

Må det være en spesiell hensikt?

[Gjest]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser bare ikke hensikten med livet når det er slik.

Anonymkode: 795f4...097

Det er sånn livet er for mange.. 

[Gjest]

Jeg har levd med bekymringer hele livet, både reelle og unødvendige. En ting jeg har lært meg er at livet består ikke av bare bekymringer eller av bare glede/positive ting. Derimot må jeg lære meg å akseptere at det er sånn livet er og gjøre det beste utav det. For ditt vedkommede kan det lettne byrden for deg og din psyke å prøve og gjøre som du har fått råd om. For har du egentlig noen valg? Det vil ikke endre seg, men du kan endre hvordan du takler det.

Noen ganger hjelper det meg å tenke på kjente personer som lykkes i livet. De har både penger og suksess. Men er livet deres bekymringsfritt for det? Neppe. De har sikkert sitt å streve med de også.

[AnonymBruker]

Jeg beundrer dere alle som klarer å beholde livsgnisten uansett sykdommer og det som ellers skjer i livene deres.

Anonymkode: 795f4...097

[Gjest]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beundrer dere alle som klarer å beholde livsgnisten uansett sykdommer og det som ellers skjer i livene deres.

Anonymkode: 795f4...097

Jeg gjør ikke det hele tiden, av og til faller jeg enda. Men jeg driver og jobber med å lære meg å beholde livsgnisten ved å gjøre som jeg skrev om. For meg fungerer det, men det krever jobbing over tid..

[XbellaX]

Den 21. august 2016 at 9.46, AnonymBruker skrev:

Jeg beundrer dere alle som klarer å beholde livsgnisten uansett sykdommer og det som ellers skjer i livene deres.

Anonymkode: 795f4...097

I blant må man godta at akkurat nå er vi slitne og trett av livet, men det betyr ikke at hverdagen kan snu. Jeg har aldri møtt et eneste menneske som til enhver tid klarer å holde på livsgnisten uansett kriser og alvorlige sykdommer. I blant er livet for voldsomt, for vanskelig og for jævlig til å kunne klare det. Men akkurat som en skiløper som må trene muskler og kondisjon for å klare konkurrere kan vi vanlige dødelige trene opp både motivasjon og livsvilje, og akkurat som en tannpuss går på autopilot kan treningen gjøres automatisk, etterhvert.