Gå til innhold

Kan man gå med daglige selvmordstanker uten å være deprimert?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg tenker på tanker som kommer og går, og varierer i intensitet, nesten hver dag. Bare ønsker og tanker. Ingen planer.

Anonymkode: 2dcff...f16

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Ja, det kan man. Også dette kan bli en uvane.

Skrevet
8 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, det kan man. Også dette kan bli en uvane.

Hva mener du med uvane her?

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet (endret)

Ja jeg tror også at en kan kalle det en uvane, en komme inn i et galt spor, et negativt tankemønster som stadig blir pleiet . Vet ikke om NHD tenker på noe av det samme her ? 

Endret av FGT
Skrevet

På meg så føles det nesten som tvang. At jeg MÅ tenke destruktivt på en måte

Anonymkode: ef3a6...f14

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På meg så føles det nesten som tvang. At jeg MÅ tenke destruktivt på en måte

Anonymkode: ef3a6...f14

Det er også mulig :-)

Skrevet
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med uvane her?

Anonymkode: 2dcff...f16

Du vet vel hva en uvane er?

Anonymkode: 6d665...d85

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På meg så føles det nesten som tvang. At jeg MÅ tenke destruktivt på en måte

Anonymkode: ef3a6...f14

Jeg føler meg vel heller mer psykisk sliten av livet. Mye fysiske og fysiske påkjenninger. Dårlig fysisk og psykisk helse. Det er mange ting som tapper livsgnisten. Lette selmordstanker kan nok være automatiske tanker. Men det er ikke det er det når de blir mer intense og ønske blir sterkere.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet vel hva en uvane er?

Anonymkode: 6d665...d85

Jeg vet det, derfor jeg spør hva han mener her, da jeg ikke får det til å stemme.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet

Det kan bli en uvane å gå og tenke at løsningen er å ta livet sitt fremfor å gjøre noe med problemene. Sier ikke at dette er tilfelle for deg, men snakker generelt. 

 

Skrevet
2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Det kan bli en uvane å gå og tenke at løsningen er å ta livet sitt fremfor å gjøre noe med problemene. Sier ikke at dette er tilfelle for deg, men snakker generelt. 

 

Det er ikke alt vi kan gjøre noe med. Det føles så meningsløst å leve når livet består av sykdommer, smerter, bekymringer, angst og nedstemthet. Både hos meg og de som står meg nær. Jeg prøver så godt jeg kan å leve, men er så sliten av alt.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alt vi kan gjøre noe med. Det føles så meningsløst å leve når livet består av sykdommer, smerter, bekymringer, angst og nedstemthet. Både hos meg og de som står meg nær. Jeg prøver så godt jeg kan å leve, men er så sliten av alt.

Anonymkode: 2dcff...f16

Sikker på at du ikke er deprimert?

Skrevet
21 timer siden, Trine skrev:

Sikker på at du ikke er deprimert?

Jeg vet ikke. Men tror ikke det.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke. Men tror ikke det.

Anonymkode: 2dcff...f16

Tenkte siden du skrev at det føles meningsløst å leve og nedstemthet. Syns det høres ut som depresjon. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, bortsett fra angst og sykdom. Jeg har moderat depresjon. Men det betyr jo ikke at du også må ha det.

Skrevet
2 minutter siden, Trine skrev:

Tenkte siden du skrev at det føles meningsløst å leve og nedstemthet. Syns det høres ut som depresjon. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, bortsett fra angst og sykdom. Jeg har moderat depresjon. Men det betyr jo ikke at du også må ha det.

Vanskelig å vite hva som er depresjon og hva som er reaksjoner på livets utfordringer.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å vite hva som er depresjon og hva som er reaksjoner på livets utfordringer.

Anonymkode: 2dcff...f16

Depresjon er vel en reaksjon på livets utfordringer.

Skrevet
1 time siden, Trine skrev:

Depresjon er vel en reaksjon på livets utfordringer.

Det er kanskje det. Men noen reaksjoner er normale. Men det er hvordan jeg og mine nærmeste har det, og ikke hva mine reaksjoner på det kalles, som likevel er av mest betydning. Angst og panikk tapper meg nok mest. Men også summen av alt.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje det. Men noen reaksjoner er normale. Men det er hvordan jeg og mine nærmeste har det, og ikke hva mine reaksjoner på det kalles, som likevel er av mest betydning. Angst og panikk tapper meg nok mest. Men også summen av alt.

Anonymkode: 2dcff...f16

Ja, noen reaksjoner er normale, men det er ikke normalt å ønske å dø selv om livet har mange utfordringer.

Skrevet
3 minutter siden, Trine skrev:

Ja, noen reaksjoner er normale, men det er ikke normalt å ønske å dø selv om livet har mange utfordringer.

Jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig.

Anonymkode: 2dcff...f16

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig.

Anonymkode: 2dcff...f16

Javel, da er det sikkert helt normalt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...