Ekspertsvar Kan man gå med daglige selvmordstanker uten å være deprimert?

[frosken]

Den ‎21‎.‎08‎.‎2016 at 20.07, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på tanker som kommer og går, og varierer i intensitet, nesten hver dag. Bare ønsker og tanker. Ingen planer.

Anonymkode: 2dcff...f16

Både selvmordstanker og selvskading, kan fungere som vanemessige fluktmekanismer. Det kan bli fristende å søke trøst i tanken om at livet jo kan ta slutt - og dette kan som nhd sier også bli en uvane.

Av og til synes jeg man bør innføre "tankestopp"-øvelser. Dersom tankene helt vanemessig har en tendens til å fordype seg i håpløsheten, så mener jeg at man kan nekte seg selv å la tankene gå i den retningen. Hver gang tankene vandrer dit, så kan man si til seg selv at "dit skal jeg ikke i tankene" og avlede seg selv.

Det finnes mange versjoner av poenget med å akseptere det man ikke kan endre, forsøke å endre det som kan endres, og verdien i evnen til å se forskjellen. Du kan endre din egen innstilling til de vanskene du omgis med - enten de er i deg selv eller andre. Du kan ikke fjerne alle vanskene, men du trenger ikke fordype deg i håpløshet og meningsløshet. Dette ligger innenfor det man faktisk kan endre.

[AnonymBruker]

15 timer siden, frosken skrev:

Både selvmordstanker og selvskading, kan fungere som vanemessige fluktmekanismer. Det kan bli fristende å søke trøst i tanken om at livet jo kan ta slutt - og dette kan som nhd sier også bli en uvane.

Av og til synes jeg man bør innføre "tankestopp"-øvelser. Dersom tankene helt vanemessig har en tendens til å fordype seg i håpløsheten, så mener jeg at man kan nekte seg selv å la tankene gå i den retningen. Hver gang tankene vandrer dit, så kan man si til seg selv at "dit skal jeg ikke i tankene" og avlede seg selv.

Det finnes mange versjoner av poenget med å akseptere det man ikke kan endre, forsøke å endre det som kan endres, og verdien i evnen til å se forskjellen. Du kan endre din egen innstilling til de vanskene du omgis med - enten de er i deg selv eller andre. Du kan ikke fjerne alle vanskene, men du trenger ikke fordype deg i håpløshet og meningsløshet. Dette ligger innenfor det man faktisk kan endre.

Du kommer med mange fornuftige ord som jeg både har lært barna mine og prøver å følge selv. Likevel er det så mye lettere å si det, enn å klare det i alle situasjoner.

 Ingenting er bedre enn om vi klarer å akseptere alt vi ikke kan gjøre noe med. Men enkelte ting vil nok flesteparten ha problemer med å akseptere.

Ingenting er heller bedre enn å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med. Men vi har alle en grense på hva vi klarer. 

Jeg har nådd en grense. Det har blitt for mye. Heldigvis kommer fortrengningsevnen og gir pauser der jeg får hentet meg litt inn. Men jeg er sliten, og føler meg ferdig. 

Anonymkode: 2dcff...f16