Ekspertsvar NHD-når en ikke får hjelp

[Fionys]

Hvis du er misfornøyd med din fastlege så har du mulighet til å bytte.

Er det noe du selv kan gjøre for å få det bedre?

[aa-k-j]

Jeg har ikke hjemmesykepleier. Nei jeg er ikke ute etter at det skal begrenses antall tabletter. Jeg ønsket innleggelse for å ikke gjøre noe og til det verste var over. Kun det. Samtale med AAT har aldri hjulpet meg noe jeg sa fra om. 

[frosken]

1 minutt siden, aa-k-j skrev:

Jeg har ikke hjemmesykepleier. Nei jeg er ikke ute etter at det skal begrenses antall tabletter. Jeg ønsket innleggelse for å ikke gjøre noe og til det verste var over. Kun det. Samtale med AAT har aldri hjulpet meg noe jeg sa fra om. 

I noen kommuner er også de psykiatriske medarbeiderne organisert inn under hjemmesykepleien, andre steder ikke. Men du kan uansett søke om at hjemmesykepleien hjelper til med å begrense antall tabletter du har tilgjengelig (tilsvarende det du forklarte tidligere hadde vært ordningen), alternativt at det gjøres andre tiltak for å begrense tilgangen til medisiner hjemme hos deg.

Hvorfor kan ikke oppfølgning fra AAT hjelpe deg i vanskelige faser?

[aa-k-j]

Har brukerstyrt seng på DPS som jeg nå måtte benytte meg av. Burde egentlig fått sjans til å bli stabil, men brukerstyrt seng er for å forhindre forverring og kan være her maks 5 dager. Var innlagt 5 dager sist på stabiliseringsopphold (hvile), men ble nok utskrevet litt for tidlig. Var litt bedre etterpå, men likevel langt nede. Derfor jeg er så dårlig nå. 

[aa-k-j]

Ofte når jeg har hatt samtaler med AAT så har for det meste de stått for pratingen. Var bedre sist for da ble jeg møtt med mer forståelse enn tidligere og de hjalp meg å sette meg på lista til den brukerstyrte senga. Så den var jo ikke bortkastet. Hadde bare håpet på behandling slik at jeg slipper slike akutte situasjoner. Iallefall kunne redusere de betraktelig. Medisiner vil fastlegen at DPS skal ta seg av og DPS vil at fastlegen skal ta seg av det. Vær så god bli gærne 

[frosken]

7 minutter siden, aa-k-j skrev:

Har brukerstyrt seng på DPS som jeg nå måtte benytte meg av. Burde egentlig fått sjans til å bli stabil, men brukerstyrt seng er for å forhindre forverring og kan være her maks 5 dager. Var innlagt 5 dager sist på stabiliseringsopphold (hvile), men ble nok utskrevet litt for tidlig. Var litt bedre etterpå, men likevel langt nede. Derfor jeg er så dårlig nå. 

Synes du det har fungert med brukerstyrt seng for deg?

[aa-k-j]

Kom hit i går så litt tidlig å vite med sikkerhet ennå. Men håper jo selvfølgelig...

[aa-k-j]

Vurderer å bytte ja, men er så få som har ledig nå. Skal ta en prat med legen igjen og skrive ned nøyaktig hva jeg mener om problemene mine og hvordan de påvirker meg. Kan ofte være lettere. Er flink lege jeg har og er ikke sint eller sur på han. Men oppgitt ja. 

[AnonymBruker]

Du skriver at du synes det er uforsvarlig gjort av legen din å sende deg hjem når han vet du har mange medisiner hjemme du kan ta overdose på. Samtidig er du ikke villig til å få utdelt medisiner i mindre doseringer nettopp for å unngå overdoser f.eks. med hjelp fra hjemmesykepleien. Hva ønsker du egentlig?

Anonymkode: 306a3...547

[aa-k-j]

Er litt vanskelig å få utdelt medisiner når man er mye vekke og døra til oppgangen ofte er låst og man ikke hører om noen vil inn. Legen tok forøvrig et behandlingsopplegg fra en tidligere pasient som resulterte i at han ble psykotisk. Han sliter fremdeles med å bli bra igjen. Derfor reagerer jeg. Men legen på DPS tok meg på alvor så fikk endelig litt hjelp så er over det verste nå. Ska høre med legen om ikke han kan skrive et notat til apoteket at jeg kun får ut en viss mengde om gangen. Da slipper jeg å tenke på om jeg har nok medisiner og kan hente ut når jeg nærmer meg tom på hvilket som helst apotek. Har hatt det slik før og fungerte veldig bra. Venninna mi har samme lege som meg og også hu måtte sloss for å bli tatt på alvor. 

[stjernestøv]

22 minutter siden, aa-k-j skrev:

Er litt vanskelig å få utdelt medisiner når man er mye vekke og døra til oppgangen ofte er låst og man ikke hører om noen vil inn. Legen tok forøvrig et behandlingsopplegg fra en tidligere pasient som resulterte i at han ble psykotisk. Han sliter fremdeles med å bli bra igjen. Derfor reagerer jeg. Men legen på DPS tok meg på alvor så fikk endelig litt hjelp så er over det verste nå. Ska høre med legen om ikke han kan skrive et notat til apoteket at jeg kun får ut en viss mengde om gangen. Da slipper jeg å tenke på om jeg har nok medisiner og kan hente ut når jeg nærmer meg tom på hvilket som helst apotek. Har hatt det slik før og fungerte veldig bra. Venninna mi har samme lege som meg og også hu måtte sloss for å bli tatt på alvor. 

Så bra du ble tatt på alvor nå da  Lykke til videre!

[aa-k-j]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Så bra du ble tatt på alvor nå da  Lykke til videre!

Tusen takk 

[Nekter_hjelp]

Den 22.8.2016 at 17.58, aa-k-j skrev:

Er det rett av legen å sende folk hjem når han vet pasienten har medisiner (mye) som pasienten ville ta overdose på? Han sier han kjenner meg og vet det går over. Har da aldri hatt det slik så alvorlig og spes ikke på denne årstida. Vært deprimert før, men ikke slik som nå. Tok MADRS test (hjemme) fikk 42 i score. Han vil bare ha meg til å prøve ting jeg allerede har forsøkt utallige ganger og som ikke hjelper. Samtaler om vær og vind? Hva hjelp er det i det? 

1. Ingen kan beskytte deg mot en overdose om det er det som er det som er din hensikt. Apotekene, butikkene, bensinstasjonene og de fleste plasser har ting man kan ta overdose med, så om medisinene er hjemme hos deg eller på et eller annet utsalgssted, spiller fint liten rolle om det er det som er målet.
2. Ja, en depresjon vil alltid gå over med tiden. Med eller uten behandling / innleggelse.
3. En selvtest (MADRS eller andre tester) kan slå ut i mange forskjellige score. En rett MADRS test utføres av kvalifiserte helsepersonell og skal da også scores i forhold til hvordan du oppleves av den som tester deg (latenstid på svar, tale, holdning, mimikk, og en del andre ting). Objektivt sett når man føler seg deprimert og tar slike tester, så blir ofte svaret man avgir det mest negative alternativet, for det er vondt å føle seg deprimert.
4. Samtaler om "vær og vind" kan faktisk hjelpe med å flytte fokuset over på noe annet enn den handlingslammende følelsen av å være deprimert og alt er bare svart og vondt. Ikke alltid det hjelper å snakke kun om det som er vondt, vanskelig eller håpløst. Noen ganger trenger man hjelp til å se andre ting som "vær og vind" for å flytte fokuset og få hjelp til å se at det finnes andre ting enn det altoppslukende mørke.

[aa-k-j]

14 minutter siden, Nekter_hjelp skrev:

1. Ingen kan beskytte deg mot en overdose om det er det som er det som er din hensikt. Apotekene, butikkene, bensinstasjonene og de fleste plasser har ting man kan ta overdose med, så om medisinene er hjemme hos deg eller på et eller annet utsalgssted, spiller fint liten rolle om det er det som er målet.
2. Ja, en depresjon vil alltid gå over med tiden. Med eller uten behandling / innleggelse.
3. En selvtest (MADRS eller andre tester) kan slå ut i mange forskjellige score. En rett MADRS test utføres av kvalifiserte helsepersonell og skal da også scores i forhold til hvordan du oppleves av den som tester deg (latenstid på svar, tale, holdning, mimikk, og en del andre ting). Objektivt sett når man føler seg deprimert og tar slike tester, så blir ofte svaret man avgir det mest negative alternativet, for det er vondt å føle seg deprimert.
4. Samtaler om "vær og vind" kan faktisk hjelpe med å flytte fokuset over på noe annet enn den handlingslammende følelsen av å være deprimert og alt er bare svart og vondt. Ikke alltid det hjelper å snakke kun om det som er vondt, vanskelig eller håpløst. Noen ganger trenger man hjelp til å se andre ting som "vær og vind" for å flytte fokuset og få hjelp til å se at det finnes andre ting enn det altoppslukende mørke.

Min hensikt først var å ta overdose, men fornuften sa jeg måtte ta kontakt med fastlegen noe jeg også gjorde og det skrev jeg også. Å snakke om "vær og vind" hjelper meg lite når jeg ikke har noe mer sånt å snakke om. Dessuten sliter jeg med å stole på folk pga gjentatte svik og mobbing (skjer dessverre fremdeles). Måtte takle mye alene gjennom livet, men til slutt renner det over. Har måttet undertrykke alle følelser da det ikke ble akseptert.  Ska man virkelig snakke om vær og vind når man trenger hjelp til å takle det vonde slik at det blir lettere og kan gå videre eller ska man fremdeles undertrykke alt til det eksploderer? 

[Nekter_hjelp]

For det første, jeg håper ikke du tok kommentaren min i negativ mening, for det var ikke hensikten min.

Flott at du tok kontakt med fastlegen din istede for å ta en overdose. En overdose er  aldri en god løsning på noe.
Har stor forståelse for at du sliter med å stole på  folk pga svik og mobbing, det er det desverre mange av oss som sliter med, men da blir spørsmålet mitt; hvordan kan du klare å snakke med en behandler om det vonde om du ikke kan stole på folk (behandleren)?
Å undertrykke følelser er ikke sunt i lengden, men det har mye å si for aksepten av følelsene overfor andre hvordan de kom til uttrykk. Dette skriver du ikke noe om, men det har jo vi innpå her heller ikke noe med.
Det er mulig å slippe løs følelsene når man er alene også. Det er mange måter å gjøre det på. Alt fra å gråte, la deg selv tillate deg å være sint, skuffet, lei deg, spille høy musikk og rope/synge til musikken, trene, slå på en boksesekk, etc. Her må du nesten finne den metoden som funker best for deg.
Det er som sagt ikke alltid den beste løsningen å grave dypt tilbake og ned i det vonde for å gå videre. For noen kan det være en løsning, men ikke alltid. Noen ganger er den beste løsningen å akseptere at man har vært gjennom mye vondt. Det er stor forskjell på å akseptere at man har vært utsatt for noe vondt og det å godta det vonde som har skjedd.
F.eks "jeg aksepterer at dette er fortiden og det vonde jeg har opplevd, men jeg godtar ikke handlingen i den betydning at det var tillat".

Håper du og evt hjelpeapparatet ditt kan finne den beste løsningen for deg og det du sliter med, om det så måtte være samtaler om det vonde eller måter du selv kan utrykke dine følelser på.
Jeg kan ikke si hva som er rett eller best i ditt tilfelle.

Ift utlevering av medisiner som du nevnte ovenfor, så er det mange muligheter det kan gjennomføres på.
Alt fra at hjemmesykepleien kommer til deg å leverer deg enten dagsdoser, ukedosett eller eksakt dose (hjemmesykepleien kan også oppbevare nøkkel til din leilighet om du godkjenner det, da slipper du å være bekymret for om du hører de vil inn til deg). Psykiatrisk sykepleier i kommunen kan også dele ut medisin om du ikke ønsker hjemmesykepleien på døra, evt du kan hente hos psyk.spl. Eller som du selv skriver å få utlevert medisin fra apotek for x antall dager / doser.

Ønsker deg lykke til!