Fortsatt sterk angstlidelse etter avslutning av antidepressive

[stiansi]

Hei NDH,

Jeg er en mann på 38 år som begynte å få angstproblemer i 15-16 års alderen. Jeg ble etterhvert satt på Seroxat i 16-17 års alderen og har gått på denne medisinen i nesten 20 år.

Det har vært veldig varierende og dårlig oppfølging av lege mens årene har gått (bare fått nye resepter uten spørsmål), men tok selv tak i det og fikk samtaler hos DPS og psykolog. (Jeg gikk i mange år på 60mg Seroxat, men har klart justere ned til 40mg i perioder)

Men ifjor ble jeg plutselig veldig veldig dårlig, blodprøver visste alt for høye leververdier og jeg måtte kutte helt ut Seroxaten

Leverprøvene gikk fort tilbake til normalen etter dette. Fastlegen satte meg først på Cipralex og deretter Fontex, men ingen av medisinene gjorde meg noe bedre, jeg ble heller enda verre. (Cipralex forsøkte jeg i nesten 6 måneder uten bedring). Jeg var sykmeldt i et halvt år pga dette.

Etter samtale med fastlege og psykolog hos DPS bestemte vi oss for å kutte helt uten medisiner, nå har jeg kun Sobril til bruk dersom det blir for ille. Jeg har sålangt hatt det bedre enn forventet men hverdagen med normal livsglede er fortsatt langt unna, jeg husker godt hvordan livet var "normalt" mens medisinen fungerte.

Nå er det 10 uker siden jeg kuttet ut anti depressiva, sliter fortatt med veldig mye bekymringer, masse tankekjør og panikkangst fra morgen til kveld,  det er kun snakk om et par timer om dagen hvor jeg føler jeg "normal".

Har du noen erfaring med tidsperspektiv på bedring etter å ha kuttet ut slike medisiner? Vil jeg få det bedre ettersom tiden går?

Jeg går fortsatt til psykolog, de har tatt alle mulige tester på meg og konklusjon er panikkangst med snev av personlighetforstyrrelse (Tankene låst til panikkangst/engstelse). Men virker som de ikke helt vet hvordan hjelpe meg videre annet enn å trene på eksponering/skrive dagbok etc.

Jeg forstår at jeg alltid kommer til å leve med angsten, men å lære meg å takle den og få en fin hverdag er det store målet mitt.

Håper på svar

 

Mvh

Stian

 

 

 

 

[stiansi]

Den 25.8.2016 at 13.30, stiansi skrev:

Hei NDH,

Jeg er en mann på 38 år som begynte å få angstproblemer i 15-16 års alderen. Jeg ble etterhvert satt på Seroxat i 16-17 års alderen og har gått på denne medisinen i nesten 20 år.

Det har vært veldig varierende og dårlig oppfølging av lege mens årene har gått (bare fått nye resepter uten spørsmål), men tok selv tak i det og fikk samtaler hos DPS og psykolog. (Jeg gikk i mange år på 60mg Seroxat, men har klart justere ned til 40mg i perioder)

Men ifjor ble jeg plutselig veldig veldig dårlig, blodprøver visste alt for høye leververdier og jeg måtte kutte helt ut Seroxaten

Leverprøvene gikk fort tilbake til normalen etter dette. Fastlegen satte meg først på Cipralex og deretter Fontex, men ingen av medisinene gjorde meg noe bedre, jeg ble heller enda verre. (Cipralex forsøkte jeg i nesten 6 måneder uten bedring). Jeg var sykmeldt i et halvt år pga dette.

Etter samtale med fastlege og psykolog hos DPS bestemte vi oss for å kutte helt uten medisiner, nå har jeg kun Sobril til bruk dersom det blir for ille. Jeg har sålangt hatt det bedre enn forventet men hverdagen med normal livsglede er fortsatt langt unna, jeg husker godt hvordan livet var "normalt" mens medisinen fungerte.

Nå er det 10 uker siden jeg kuttet ut anti depressiva, sliter fortatt med veldig mye bekymringer, masse tankekjør og panikkangst fra morgen til kveld,  det er kun snakk om et par timer om dagen hvor jeg føler jeg "normal".

Har du noen erfaring med tidsperspektiv på bedring etter å ha kuttet ut slike medisiner? Vil jeg få det bedre ettersom tiden går?

Jeg går fortsatt til psykolog, de har tatt alle mulige tester på meg og konklusjon er panikkangst med snev av personlighetforstyrrelse (Tankene låst til panikkangst/engstelse). Men virker som de ikke helt vet hvordan hjelpe meg videre annet enn å trene på eksponering/skrive dagbok etc.

Jeg forstår at jeg alltid kommer til å leve med angsten, men å lære meg å takle den og få en fin hverdag er det store målet mitt.

Håper på svar

 

Mvh

Stian

 

Nils Håvard Dahl, har du sjanse til å komme med et svar på innlegget mitt?