Anita

[AnonymBruker]

jeg er så fortvilet, jeg har sterke smerter å venter på min tredje og fjerde nakkeoperasjon å datt sammen å besvimte av smerte for halvannen mnd siden. Spesialisten på sykehuset sa at det kom av søvnløshet, smerter å tankekjør, jeg har blitt mishandlet så grovt at han brakk nakken min og jeg har komplekst post traumatisk stress pluss F 43.8 som er andre reaksjoner på alvorlig stress. Jeg har nå fått voldsalarm av politiet enda det er mange år siden jeg klarte å komme meg vekk. Jeg har vært på modum bad å prøvd alle mulige c preparater og antidepressive , men nå kjenner jeg at jeg må ha noe sterkere å sove på enn vallargan å sobril så jeg ikke er som en buestreng av smerter. Finnes det rettigheter for de som har så mye å slite med ? Legen min vil ikke gi meg noe beroligende enda smertelegen min anbefaler dette. Jeg er tross alt 46 år. Er det noen som kan gi meg svar på dette? Så ville jeg være veldig takknemlig. Kan en psykiater eller lege gi meg et svar om det står noe om rettigheter. Jeg får tramadol gjennom Helfo på blå resept, å jeg fikk 50 mikrogram fentanyl plaster på blå resept, men de taklet jeg ikke, å nå er tramadol for lite å jeg er i tillegg så mye redd. Jeg har tre prolapser i nakken, pluss fem nerverøtter i klem, det er masse forkalkninger osv. Please hjelp meg å se om det finnes mulighet med loven i hånd  at jeg har rett på muskelavslappende som faktisk hjelper, siden jeg snart  ikke holder ut lenger på denne jord.

Anonymkode: 83cbb...56b

[AnonymBruker]

Kanskje du kan be om noe muskelavslappende av smertelegen? Vet hvordan det er å gå med smerter i tillegg til traumer.

Anonymkode: a7326...ca4

[AnonymBruker]

Stakkars deg, jeg føler virkelig med deg siden jeg er i en lignende situasjon selv .Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig å få riktig og  god hjelp i det norske helsevesenet når en har en sykdom skade der behandlingsapparatet burde ha god erfaring.

Selv har jeg gått til smertelege i flere år nå fått morfin plaster som virker litt men ikke nok og lokalbedøvelse i form av sprøyter for å løse opp i låst muskulaturen som kommer av spenninger som igjen kommer av den opprinnelige skaden.

Det jeg reagerer på er at alt tar sånn tid ,legen sier "vi prøver dette og så kommer du igjen om 3 MÅNEDER " og ukene ,månederog år går uten at Jeg blir bra.

For meg virker det som om leger i dag er mest opptatt av å behandle flest mulig pasienter uten å virkelig bry seg om å få oss friske,vi er bare en endeløs strøm av pasienter de presser videre gjennom systemet.

Jeg lurer på det samme som deg ,og vet at så fort det er psykiske problemer i tillegg blir sjansen for god smerte behandling betydelig redusert, enten fordi en del av smertene blir betegnet som psykisk eller fordi behandler er redd for at smertestillende medisiner skal øke den psykiske sykdommen. 

Det virker på meg som om de glemmer at smerte gir depresjon og til og med kan gi fortvilete mennesker suicidale tanker.

Min fastlege er mer opptatt av å dytte mine problemer over på smertelegen, som igjen dytter dem over på psykiateren ,som igjen dytter dem over på smertelegen og sånn går tiden uten at noe skjer.

Jeg tenker at kanskje pasientombudet er stedet å ta kontakt, men ser at det kan by på problemer å få hjelp noen på noe som helst sted når en har psykiske problemer. 

Håper noen andre her inne har gode forslag. 

 

Anonymkode: d17bd...c7a

[Anita]

Den 31. august 2016 at 11.47, AnonymBruker skrev:

Stakkars deg, jeg føler virkelig med deg siden jeg er i en lignende situasjon selv .Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig å få riktig og  god hjelp i det norske helsevesenet når en har en sykdom skade der behandlingsapparatet burde ha god erfaring.

Selv har jeg gått til smertelege i flere år nå fått morfin plaster som virker litt men ikke nok og lokalbedøvelse i form av sprøyter for å løse opp i låst muskulaturen som kommer av spenninger som igjen kommer av den opprinnelige skaden.

Det jeg reagerer på er at alt tar sånn tid ,legen sier "vi prøver dette og så kommer du igjen om 3 MÅNEDER " og ukene ,månederog år går uten at Jeg blir bra.

For meg virker det som om leger i dag er mest opptatt av å behandle flest mulig pasienter uten å virkelig bry seg om å få oss friske,vi er bare en endeløs strøm av pasienter de presser videre gjennom systemet.

Jeg lurer på det samme som deg ,og vet at så fort det er psykiske problemer i tillegg blir sjansen for god smerte behandling betydelig redusert, enten fordi en del av smertene blir betegnet som psykisk eller fordi behandler er redd for at smertestillende medisiner skal øke den psykiske sykdommen. 

Det virker på meg som om de glemmer at smerte gir depresjon og til og med kan gi fortvilete mennesker suicidale tanker.

Min fastlege er mer opptatt av å dytte mine problemer over på smertelegen, som igjen dytter dem over på psykiateren ,som igjen dytter dem over på smertelegen og sånn går tiden uten at noe skjer.

Jeg tenker at kanskje pasientombudet er stedet å ta kontakt, men ser at det kan by på problemer å få hjelp noen på noe som helst sted når en har psykiske problemer. 

Håper noen andre her inne har gode forslag. 

 

Anonymkode: d17bd...c7a

Tusen takk for din utrolige empati! Jeg skjønner at du har gått gjennom "veivalsen' selv på alt du selv har vært igjennom, å det er jo så sant som du sier at det virker som om fastlegene bare ønsker å skyve problemene over på andre, å helst slippe å høre om noe som helst, enda jeg har papirer på alt av det jeg har beskrevet. Ja kanskje jeg skulle ta kontakt med pasientombudet, det var en god ide, ellers ringte jeg en nett- lege å forklarte situasjonen å han mente at jeg burde ta kontakt med fylkeslegen ettersom jeg også har fortalt legen min at jeg trenger hjelp til psykolog å aller helst psykiater, jeg skrev en lang e dialog til henne der jeg skrev at jeg måtte få psykriatisk hjelp fordi jeg hadde det så vondt å at jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde ut når jeg har så mye redsel å angst å at jeg som jeg skrev trengte noe å sove på eller sobril. Vet du hva hun svarte? INGENTING! Enda jeg sa jeg var redd for mitt liv! Jeg følte meg så forlatt, å jeg vet at jeg ikke er noe pyse. Men jeg har en fantastisk fin smertelegen, som jeg er så fornøyd med, men jeg har ikke time hos han før i slutten av oktober, så mye kan skje innen den tid. Uansett ville jeg takke deg så mye for svaret å ønske deg all mulig lykke å god bedring med de tingene du har! Klem til deg❤️