Piller og jobb

[Fluoxa]

Har akkurat fått meg en god jobb de fleste ville være glade for å ha. Den innebærer å snakke foran ganske mange mennesker med jevne mellomrom. Går fast på antidepressiva og tar betablokkere mot skjelving i situasjoner der jeg vet jeg blir veldig nervøs. Vil jeg noen gang kunne venne meg til dette, eller er det et håpløst prosjekt? Jeg gruer meg nå til ting jeg vet jeg må gjøre flere uker fram i tid. Samtidig synes jeg jobben min er interessant og jeg liker å ha noe å bryne meg på. Jeg klarer bare ikke å være naturlig rundt folk, har mest lyst til å låse meg inne i leiligheten og aldri gå ut mer. Noen som har vært i samme situasjon? Jeg føler at jeg ikke klarer å leve verken på den ene eller andre måten.

[Trine]

Vet ikke om du kan venne deg til det. Jeg trodde jeg kunne venne meg til mye i jobben, men det gjorde jeg ikke og alltid var det noe jeg gruet meg til. Men noen har jo lettere for å venne seg til ting, jeg er ikke noe god på akkurat det.

[Fluoxa]

Nei, det er jo vanskelig å si, det er vel egentlig ingen som kan fortelle meg det her. Jeg er bare sliten av å være nervevrak hele tiden, vet ikke om jeg takler presset. Jeg får bare kjøre på, går det i dass har jeg hvertfall prøvd. 

[Gjest Kanuttius]

Jeg klarer ikke venne meg til heller. Under studietiden fikk jeg fint til fremføringer for klassen så jeg har jo hatt håp om å klare slike "venne seg til" utfordringer på jobb også men nei

[Fluoxa]

Under studietida valgte jeg bevisst bort fag der det var noen muntlig framføring av noe slag. I lange perioder så jeg jo mer til innsiden av en doskål enn lesesalen, men jeg kom meg gjennom. Nå er jeg over oppkast jeg har slitt med siden jeg var 12, men går jo ikke rundt proppfull av selvtillit akkurat.