Ekspertsvar DPS troverdighet når det kommer til diagnostisering

[AnonymBruker]

Jeg har gått til DPS i mer enn 10 år. De har gitt meg emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og PTSD... De har hevdet i alle år at jeg ikke har vært klar for traumeterapi, men ikke gitt noen konkret begrunnelse, annet at jeg skulle være ri for selvskading i 2 år. Jeg var fri i 2 år, men sprakk én gang etter 12 dager og dermed begynte nedtellingen fra null (kun etter en enkeltepisode). Jeg opplevde terapien som meningsløs. Ikke noe konkret mål. Her- og nå-terapi.

　

Jeg avsluttet på eget initiativ DPS og begynte hos en traumeterapeut med 20 års erfaring. Han konkluderte etter 5 timer,inkl. en utredning for dissosiasjon, at jeg ikke hadde emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, men PTSD og dissosiativ identitetsforstyrrelse. Han sa at senteret kunne tilby meg flerårig traumeterapi. Jeg spurte om det var mulig å få et godt liv igjen og da sa han ja, men det innebar hard og intensiv jobbing. Han så meg klar for traumeterapi.

　

Dette ble langt, men: Hvordan er det mulig å gå på en DPS-poliklinikk og bli feildiagnostisert i 10 år?

　

Jeg vet dette er vanskelig å svare på, for nå vet du kun om min versjon, men likevel stiller jeg spørsmålstegn mot hvilken kompetanse DPS-er egentlig sitter på... Det har svært store konsekvenser for hvilken behandling man får om man har emosjonell ustabil personlighetsforstyrelse eller DID og PTSD.

Anonymkode: bf431...53b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått til DPS i mer enn 10 år. De har gitt meg emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og PTSD... De har hevdet i alle år at jeg ikke har vært klar for traumeterapi, men ikke gitt noen konkret begrunnelse, annet at jeg skulle være ri for selvskading i 2 år. Jeg var fri i 2 år, men sprakk én gang etter 12 dager og dermed begynte nedtellingen fra null (kun etter en enkeltepisode). Jeg opplevde terapien som meningsløs. Ikke noe konkret mål. Her- og nå-terapi.

　

Jeg avsluttet på eget initiativ DPS og begynte hos en traumeterapeut med 20 års erfaring. Han konkluderte etter 5 timer,inkl. en utredning for dissosiasjon, at jeg ikke hadde emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, men PTSD og dissosiativ identitetsforstyrrelse. Han sa at senteret kunne tilby meg flerårig traumeterapi. Jeg spurte om det var mulig å få et godt liv igjen og da sa han ja, men det innebar hard og intensiv jobbing. Han så meg klar for traumeterapi.

　

Dette ble langt, men: Hvordan er det mulig å gå på en DPS-poliklinikk og bli feildiagnostisert i 10 år?

　

Jeg vet dette er vanskelig å svare på, for nå vet du kun om min versjon, men likevel stiller jeg spørsmålstegn mot hvilken kompetanse DPS-er egentlig sitter på... Det har svært store konsekvenser for hvilken behandling man får om man har emosjonell ustabil personlighetsforstyrelse eller DID og PTSD.

Anonymkode: bf431...53b

noen Behandlere, være seg psykoterapeuter eller ergoterapeuter eller hva som helst, kan gå seg inn i ett spor de ikke kommer seg ut av. Man ser seg blind på det som er, og det blir vanskelig å tenke nytt...er litt av min erfaring iallefall...

Anonymkode: d901d...7ea

[AnonymBruker]

DID er vel en litt omstridt diagnose. Jeg mener å ha lest det. Så kanskje de som spesialiserer seg på det, er i utakt med resten av psykiatrien? Jeg vet ikke, men mener å ha fått inntrykk av det. Jeg kan og ta feil selvfølgelig.

 

Hvordan er det å ha DID? Har du blackout og alt? Flere personligheter?

Anonymkode: 2c2c7...f22

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

DID er vel en litt omstridt diagnose. Jeg mener å ha lest det. Så kanskje de som spesialiserer seg på det, er i utakt med resten av psykiatrien? Jeg vet ikke, men mener å ha fått inntrykk av det. Jeg kan og ta feil selvfølgelig.

 

Hvordan er det å ha DID? Har du blackout og alt? Flere personligheter?

Anonymkode: 2c2c7...f22

 

Jo, jeg gikk til en poliklinikk hvor det var en psykolog med kompetanse innen dissosiasjon, men hun sluttet inen jeg var "stabil nok". Og, ja, DID er et omstridt tema innen psykiatrien, men etter hva jeg kan se begynner det å bli mer forståelse og aksept for diagnosen. Jeg anbefaler deg å lese boken "Dissosiasjon og relasjonstraumer", som retter seg spesielt mot diagnosen DID.

　

Det er forvirrende å ha DID. Her er en del samlede artikler: http://traumeverden.net/index.php?/forum/22-dissosiativ-identitetsforstyrrelse-did/

Anonymkode: bf431...53b

[AnonymBruker]

Når jeg leser om dette, så virker det som om fagmiljøet ikke har definert dissosiasjon godt nok. Det er så vagt og ullent, det kan bety ulike ting. Noen tror at man dissosiaerer npr man blir fjern for eks under bilkjøring eller en kjedelig skoletime. Dette er visst ikke tilfellet. Det er mer automatisert atferd. Dissosiasjon betyr å dele opp, og det virker som terapeutene ikke kan enes om hvordan dette foregår helt konkret. Så da blir det masse ulike teorier og grader. Did er vel den mest ekstreme graden. 

For å være ærlig har jeg vanskelig for å tro på dette. Jeg er dypt traumatisert selv, og har eupf. Men jeg dissosierer ikke. Alle er ulike, men det er merkelig at man ikke opplever noen grad av dette om man har veldig dyle traumer.

at dps kan gi feil diagnoser har jeg selv opplevd. Men det gjelder privat øsykolog også. Noen ganger har man bare uflaks.

Anonymkode: ccc36...ed4

[AnonymBruker]

Det finnes ulike typer dissosiasjon og innenfor disse igjen er det hver enkelts opplevelse av hvordan dissosiasjonen oppfattes.

Jeg har hukommelsestap, husker ikke hva som er sagt eller gjort, ulike smaksopplevelser fra en dag til en annen, skifter identiteter slik at jeg i det ene øyeblikket er 5 år og neste øyeblikk er jeg tilbake, jeg kan ha følelser som ikke er mine osv.

TS.

Anonymkode: bf431...53b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er umulig å snakke om DPS generelt. I Norge finnes det store DPS med et bredt og meget kompetent fagmiljø, og det finnes små DPS som etter min mening overhode ikke kvalifiserer for å være en andrelinjetjeneste.

Men DPS er "in" blant helsepolitikerne. DPS skal prioriteres på bekostning av de større sykehusavdelingene. Dette er tvert imot det som skjer i somatikken.

I somatikken er en opptatt av kvalitet som en får ved større fagmiljø og stor pasientvolum - "volumkompetanse". I tillegg er det en selvfølge at det er leger som utreder og diagnostiserer.

I psykiatrien er en mest opptatt av at det skal være "nært" pasienten for enhver pris. Best skal det være med ambulante team som kommer hjem til pasienten. Psykiatere og psykologspesialister er i klart mindretall, og utredning og diagnostikk skjer ofte av helsepersonell som ikke har dette som del av sin utdannelse.

I somatikken er DMS (Distriksmedisinske sentre) kommunehelsetjeneste. I psykiatrien er DPS definert som spesialisthelsetjeneste.