Ekspertsvar Er tanker om selvskading og selvmord utagering?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke skadet meg på lang tid. Men når følelsene blir vanskelige, kaotisk og det snøres sammen kommer intense tanker om selvmord og selvskading. Jeg orker ikke mer og må enten forsvinne eller få det ut på annen måte. 

Disse tanker og følelser er det ingen rundt meg som merker. Jeg er som vanlig. Når jeg tidligere skadet meg var det heller aldri noen som merket det. Heller ikke den nærmeste. 

Jeg har tidligere oppfattet utagering som noe også enkelte i omgivelsene vil merke. Så lenge alt går inn mot meg selv trodde ikke jeg det var utagering. Da ville jeg heller kalle det innagering, hvis det er noe som kalles det da.

Anonymkode: eef2c...3a3

[Kanonføde]

Ulrik Malt har følgende å si:

 

Utagering, tendens til å leve ut indre konflikter, impulser eller affekter uten å ta hensyn til situasjon og de konsekvenser væremåten kan ha for andre. Begrepet brukes vanligvis i negativ betydning. Utagering kan skje når personer er under stort indre press, men det kan også være del av en psykisk lidelse som f.eks. schizofreni, en manisk episode eller en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Atferd som oppfattes som utagering, kan også oppstå som en konsekvens av akutt påvirkning av hjernens funksjon, f.eks. påvirkning av rusmidler eller hjernesykdom (f.eks. epilepsi).

 

https://sml.snl.no/utagering

 

"Innagering", derimot, er et mer uklart begrep. Siterer fra en masteroppgave innen pedagogikk fra Universitetet i Oslo:

 

Innagerende atferd er et komplekst og omfattende begrep. Slik atferd tar mange former og blir definert på forskjellige måter i forskjellige studier. Mye av litteraturen om innagerende atferd kan ofte omfatte vanskene i form av diagnostiske termer, men dette atferdsspekteret kan være stort. Det kan gå fra normalt reserverte barn til atferd forbundet med alvorlige emosjonelle vansker. Atferden vil også kunne variere avhengig av i hvilken situasjon barnet er. Atferden trenger altså ikke å være konstant (Chazan, Laing, Davies & Phillips 1998). Vi vil i oppgaven presentere ulike perspektiver og tilnærminger til begrepet.

Det finnes mange forskjellige definisjoner på innagerende atferd, som for eksempel stille barn, introvert atferd og tilbaketrukkethet. Lund (2004a) henviser til Sørlie og Nordahl (1998) som beskriver kjennetegn ved de innagerende individene. Dette er blant annet nervøsitet, hemmet atferd, ensomhet, passivitet, usikkerhet og psykosomatiske plager. Buli-Holmberg og Ekeberg (2009) beskriver passive elever som ”forsvinner” for lærere og medelever. Det dreier seg ifølge Lund (2004a) om en sammensatt gruppe av individer med ulike grader av problem og behov. Alle mennesker kan vise slik atferd, men det er hvor ofte og når den vises som gjør at den skiller seg ut hos noen. Det som er felles for definisjonene er at atferden:  

1. Bryter med forventet atferd
2. Hemmer læring og utvikling hos eleven
3. Hindrer positiv samhandling

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30479/InnagerendexatferdxPedx4190.pdf?sequence=1

 

Oppgaven peker på at det er forskjellige definisjoner på innagering, som gjør at hvorvidt "selvskading som ingen får vite noe om" kan kalles innagering eller ikke blir et uklart spørsmål eller et definisjonsspørsmål.

[Gjest Kanuttius]

Jeg har hatt Ingrid Lund (som Kanonføde skriver sitat fra) som foreleser, hun kan virkelig mye om stille barn.

 

agere

 

 

UTTALE

agˈere

ETYMOLOGI

av lat.

Agere, handle, virke, utføre; spille en rolle, opptre som, skape se

https://snl.no/agere

Utagering= agering (handle,virke,utføre ol) og ut, altså man har en reaksjon som man retter utover. Reaksjonen er da synlig for andre.

Innagering= agering og inn, reaksjonen retter innover og mot seg selv. Noen ganger er dette synlig for andre ved at barnet feks blir stille eller helt taust. Hos eldre barn og voksne kan ma  tenke at innagering skjules bedre og bedre. Feks ta på seg ett smil så andre ikke skal forstå at man retter negative tanker om seg selv innover. 

Dette er iallefall slik jeg forsto Ingrid Lund når hun foreleste for oss på UIA. 

[AnonymBruker]

Takk for oppklarende svar.

Da er det som jeg trodde at heller ikke når jeg gikk for meg selv for å lette på smerten vil kunne defineres som utagering. Jeg har mange ganger følt når jeg har lest på dol og fått inntrykk av at all selvskading er utagering, at dette ikke stemmer for meg.

Hva det kalles burde vel ikke ha noe å si, men det har fått selvfølelsen til å rase ned når jeg får inntrykk av at dette har vært utagering. Det har bare vært en desperat måte for å lette på smerten.

Anonymkode: eef2c...3a3

[ISW]

Tanker er aldri utagering.

Med utagering tenker jeg mer på trusler om selvmord i den hensikt å oppnå noe. 

[XbellaX]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke skadet meg på lang tid. Men når følelsene blir vanskelige, kaotisk og det snøres sammen kommer intense tanker om selvmord og selvskading. Jeg orker ikke mer og må enten forsvinne eller få det ut på annen måte. 

Disse tanker og følelser er det ingen rundt meg som merker. Jeg er som vanlig. Når jeg tidligere skadet meg var det heller aldri noen som merket det. Heller ikke den nærmeste. 

Jeg har tidligere oppfattet utagering som noe også enkelte i omgivelsene vil merke. Så lenge alt går inn mot meg selv trodde ikke jeg det var utagering. Da ville jeg heller kalle det innagering, hvis det er noe som kalles det da.

Anonymkode: eef2c...3a3

 

Tanker om selvmord og selvskading er ikke utagering, men selve selvskadingen er et eksempel på utagering. 

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Tanker om selvmord og selvskading er ikke utagering, men selve selvskadingen er et eksempel på utagering. 

 

Av det jeg leste i det ene innlegget kan jeg ikke se at selvskading nødvendigvis er utagering, selv om det oftest kan være det.

Da må det være utagering hvis du ligger hos tannlegen og klyper deg selv i låret for å avlede smerten fra boret også. 

Anonymkode: eef2c...3a3

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Av det jeg leste i det ene innlegget kan jeg ikke se at selvskading nødvendigvis er utagering, selv om det oftest kan være det.

Da må det være utagering hvis du ligger hos tannlegen og klyper deg selv i låret for å avlede smerten fra boret også. 

Anonymkode: eef2c...3a3

 

http://www.webpsykologen.no/artikler/utagering-selvskading/

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tanker om ... er aldri utagering. Utagering krever handling inkl verbal.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Tanker om ... er aldri utagering. Utagering krever handling inkl verbal.

Men all handling er ikke utagering. Når jeg har lest litt av det som er blitt lagt ut her, forstår jeg at utagering bl.a er impulsivitet, manglende refleksjon, jeg har også forstått det slik at det merkes av andre. Alt dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har for det meste gått mange runder med meg selv. Jeg vet det er galt. Jeg har skammer meg. Likevel har jeg gjort et valg på samme måte som når noen klyper seg i låret for å avlede smerten i tannlegestolen. Det jeg mest har tenkt gjennom før jeg ikke orker mer, er om dette er noe jeg kan skjule. Hadde det ikke lindret en kort stund ville jeg heller aldri valgt det.

Jeg har akseptert at dette har vært en del av mitt liv. Tankene vil nok alltid være det. Jeg har nok kanskje også hatt meg noen utageringer når jeg var yngre, men for meg har aldri dette vært utagering. Det har heller vært en handling for å kunne få kontroll på smerten og følelsene, uten at andre merket noe.

Anonymkode: eef2c...3a3

[XbellaX]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men all handling er ikke utagering. Når jeg har lest litt av det som er blitt lagt ut her, forstår jeg at utagering bl.a er impulsivitet, manglende refleksjon, jeg har også forstått det slik at det merkes av andre. Alt dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har for det meste gått mange runder med meg selv. Jeg vet det er galt. Jeg har skammer meg. Likevel har jeg gjort et valg på samme måte som når noen klyper seg i låret for å avlede smerten i tannlegestolen. Det jeg mest har tenkt gjennom før jeg ikke orker mer, er om dette er noe jeg kan skjule. Hadde det ikke lindret en kort stund ville jeg heller aldri valgt det.

Jeg har akseptert at dette har vært en del av mitt liv. Tankene vil nok alltid være det. Jeg har nok kanskje også hatt meg noen utageringer når jeg var yngre, men for meg har aldri dette vært utagering. Det har heller vært en handling for å kunne få kontroll på smerten og følelsene, uten at andre merket noe.

Anonymkode: eef2c...3a3

 

Nja, å drive selvskading, etter definisjonen på selvskading, er ikke og kommer heller ikke til å bli det samme som å klype seg i låret når man sitter i tannlegestolen fordi det gjør vondt å trekke en tann eller borre. Dersom en person har kaos og fortvilelse inni seg, og i stedet for å f.eks kommunisere dette med ord eller finne konstruktive måter å håndtere følelsene på, velger vedkommende heller å uttrykke sin smerte gjennom selvskading som å rispe eller kutte seg. Kuttingen er en utagerende handling.

[AnonymBruker]

Utagering er å få ut følelser (ofte for å lette på det indre trykket) på en eller annen måte - med eller uten andre til stede. 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

25 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Nja, å drive selvskading, etter definisjonen på selvskading, er ikke og kommer heller ikke til å bli det samme som å klype seg i låret når man sitter i tannlegestolen fordi det gjør vondt å trekke en tann eller borre. Dersom en person har kaos og fortvilelse inni seg, og i stedet for å f.eks kommunisere dette med ord eller finne konstruktive måter å håndtere følelsene på, velger vedkommende heller å uttrykke sin smerte gjennom selvskading som å rispe eller kutte seg. Kuttingen er en utagerende handling.

Er ikke selvskading å påføre seg selv smerte? Er det da bare når grunnen er psykisk smerte det er utagering?

Jeg har mange ganger tatt en telefon til familie og venner. Ikke for å klage på at jeg har det så elendig. Men for å forsøke å avlede følelsene. Men det er ikke alltid man har anledning til det. Ofte har selvskading vært siste utveg for å unngå å gjøre noe verre.

Anonymkode: eef2c...3a3

[XbellaX]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke selvskading å påføre seg selv smerte? Er det da bare når grunnen er psykisk smerte det er utagering? Jeg har mange ganger tatt en telefon til familie og venner. Ikke for å klage på at jeg har det så elendig. Men for å forsøke å avlede følelsene. Men det er ikke alltid man har anledning til det. Ofte har selvskading vært siste utveg for å unngå å gjøre noe verre.

Anonymkode: eef2c...3a3

Selvskading er å påføre seg selv smerte men mer alvorlig enn å klype seg selv i låret fordi du er hos tannlegen, som blir ansett som en normal handling. Det er ikke kun psykisk smerte som kan forårsake utagering selv om det ofte er psykiatri involvert, noen andre eksempler er demens, delir, og ulike hodeskader.

 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, XbellaX skrev:

Selvskading er å påføre seg selv smerte men mer alvorlig enn å klype seg selv i låret fordi du er hos tannlegen, som blir ansett som en normal handling. Det er ikke kun psykisk smerte som kan forårsake utagering selv om det ofte er psykiatri involvert, noen andre eksempler er demens, delir, og ulike hodeskader.

 

Jeg har gjort begge deler, og for meg har ikke forskjellen vært så stor. Det er det samme som skjer. Smerten blir så intens at du bare må gjøre noe for å avlede den litt. Jeg vet at andre vil se stor forskjell på det. For som du skriver er det ene akseptert å gjøre. 

Men når selvskading uansett betyr utagering kjenner ikke jeg meg igjen. Ikke slik jeg alltid har forstått det ordet. Heller ikke når de definerer ordet i mye av det som er blitt lagt ut her. Selv om jeg ser hvordan selvskadere blir sett på uansett. Jeg ser ikke på selvskading som en akseptabel løsning, og vil alltid lete etter andre. Men dette synes jeg er både nedverdigende og trist. Når det uansett blir kalt utagering blir det som å greie alle under samme kam. Det er forståelig om dette alltid vil være et tabuemne. 

Anonymkode: eef2c...3a3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort begge deler, og for meg har ikke forskjellen vært så stor. Det er det samme som skjer. Smerten blir så intens at du bare må gjøre noe for å avlede den litt. Jeg vet at andre vil se stor forskjell på det. For som du skriver er det ene akseptert å gjøre. 

Men når selvskading uansett betyr utagering kjenner ikke jeg meg igjen. Ikke slik jeg alltid har forstått det ordet. Heller ikke når de definerer ordet i mye av det som er blitt lagt ut her. Selv om jeg ser hvordan selvskadere blir sett på uansett. Jeg ser ikke på selvskading som en akseptabel løsning, og vil alltid lete etter andre. Men dette synes jeg er både nedverdigende og trist. Når det uansett blir kalt utagering blir det som å greie alle under samme kam. Det er forståelig om dette alltid vil være et tabuemne. 

Anonymkode: eef2c...3a3

Selvskading er jo en handling, noe en gjør, for å lette på det indre trykket. Selv om ingen andre ser det. 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

Noen overspiser/trøstespiser for å dempe følelser, det er også utagering. Mens andre letter på trykket ved å være formidle følelsene direkte til dem/de det gjelder, det er en utagering som rammer andre igjen. 

Utagering kan være så mangt. 

Anonymkode: 8b062...e14

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvskading er jo en handling, noe en gjør, for å lette på det indre trykket. Selv om ingen andre ser det. 

Anonymkode: 8b062...e14

Klype seg i låret hos tannlegen er også en handling. Det er også for å lette på noe som er vondt. 

Anonymkode: eef2c...3a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klype seg i låret hos tannlegen er også en handling. Det er også for å lette på noe som er vondt. 

Anonymkode: eef2c...3a3

Ja, men en skader seg ikke. Det gjør en når en risper/kutter/skjærer/stikker. 

En anbefaler strikk ved håndleddet som alternativ til selvskading, det kan sammenlignes med å klype seg i låret.

Anonymkode: 8b062...e14

[Ciedre]

For mange (meg selv i gamle dager), så var selvskading en utvei for å ta fokuset bort fra en psykisk smerte jeg ikke kunne gjøre noe med, og fokusere over på en fysisk smerte som er mer håndgripelig.