Ekspertsvar Er folk mer deprimerte nå enn før?

[AnonymBruker]

 

http://forskning.no/2016/01/bruken-av-antidepressiva-naer-doblet-blant-tenaringsjenter

Bruken av antidepressiva nesten doblet blant tenåringsjenter

Langt flere tenåringer bruker nå medisiner mot psykiske lidelser enn for ti år siden. I alt går nå 34 000 jenter og gutter under 18 år på slike midler.

http://www.vl.no/2.615/eksplosiv-okning-i-bruken-av-antidepressiva-blant-90-aringer-1.272441

Eksplosiv økning i bruken av antidepressiva blant 90-åringer

Nå slår fagpersoner alarm om bivirkningene.

Vårt Land har hentet ut tall om bruken av antidepressiva i befolkningen fra Reseptregisteret. Tallene viser kraftig vekst i aldersgruppen 90 pluss de siste ti årene.

Mens 3287 nordmenn i denne gruppen gikk på antidepressiva i 2004, hadde tallet økt til 5.811 i 2013. Det tilsvarer en økning på 76 prosent. 

Anonymkode: 253f8...2fd

[motorPrøysen]

Ja, sannsynligvis har andelen deprimerte økt de siste tiårene.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Ja, sannsynligvis har andelen deprimerte økt de siste tiårene.

Hva kan grunnen være? Går samfunnsutviklingen feil vei?

Anonymkode: 253f8...2fd

[Janus30]

46 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Ja, sannsynligvis har andelen deprimerte økt de siste tiårene.

Eller har vi senket terskelen for å kalle noen klinisk deprimert sammenlignet med tidligere? 

[Janus30]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan grunnen være? Går samfunnsutviklingen feil vei?

Anonymkode: 253f8...2fd

Det kan være at måten vi har innrettet samfunnet vårt på produserer flere deprimerte der hvor plagene kan tilskrives ytre påkjenninger. 

Det er en kjent sak at et vedvarende opplevd misforhold mellom egne mestringsressurser og krav fra omgivelsene har en stor sannsynlighet for å ende i en depresjon. Det er mulig dagens arbeids- og familieliv har en større tendens til å gi folk denne opplevelsen sammenlignet med for 30-40 år siden. 

Det er en spennende diskusjon. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette har vært diskutert i hele mitt yrkesliv - og ja, depresjoner har økt.

Når det gjelder gruppen 90+, skyldes økningen dels at gruppen har blitt større. Dels at eldre i dag krever bedre livskvalitet. De vil ikke oversees og bli satt til å vente på døden. De vil ha livskvalitet som andre.

Når det gjelder den generelle økningen av depresjon, har de fleste teorier gått på utviklingen for familieforholdene i de siste generasjoner.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette har vært diskutert i hele mitt yrkesliv - og ja, depresjoner har økt.

Når det gjelder gruppen 90+, skyldes økningen dels at gruppen har blitt større. Dels at eldre i dag krever bedre livskvalitet. De vil ikke oversees og bli satt til å vente på døden. De vil ha livskvalitet som andre.

Når det gjelder den generelle økningen av depresjon, har de fleste teorier gått på utviklingen for familieforholdene i de siste generasjoner.

Blir barn ødelagt av skillsmisser og stadig skiftende familiekonstellasjoner? Kanskje det var bedre å gamle dager når far var på jobben og mor stelte hjemme.

hvem vet.

Anonymkode: 253f8...2fd

[Gjest Liten40]

13 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette har vært diskutert i hele mitt yrkesliv - og ja, depresjoner har økt.

Når det gjelder gruppen 90+, skyldes økningen dels at gruppen har blitt større. Dels at eldre i dag krever bedre livskvalitet. De vil ikke oversees og bli satt til å vente på døden. De vil ha livskvalitet som andre.

Når det gjelder den generelle økningen av depresjon, har de fleste teorier gått på utviklingen for familieforholdene i de siste generasjoner.

Jeg tror heller økningen i depresjon er pga at kroppsarbeid har gått ned, vi er mer inaktive, tilbringer mer tid på nett. Større krav og mer komplekse sosiale konstellasjoner. Mer fritid. Mer tid til å tenke. Mer tid til å misunne andres liv på facebook. Og kanskje mer ensomhet.

Når folk er slitne etter å jobbet ti timer på jordet tenker man på mat og sove. Når man har sittet ti timer på nett tenker man fortsatt på mat, men man får ikke sove. Og tankene flyr overalt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Denne utviklingen startet i god tid før vi begynte med "nett".

[AnonymBruker]

Har ikke bevisstheten omkring psykiske lidelser og vansker noe å si også da? For oss som har blitt spurt om det er alvorlig sinnslidelse i familien, vil det ofte være vanskelig å svare på. Hvis det ikke er helt nært og sin egen opplevelse med en dokumentert diagnose, kan det være man har hørt om en onkel, tante, tremenning eller noe som virkelig var psykisk syk - samtidig som ens egen familiehistorie kan være full av alkoholisme. Jeg tenker at slike ting som alvorlige personlighetsforstyrrelser og alvorlig angst gikk under radaren før. 

Anonymkode: 070e5...39c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har et poeng. Men jeg tror vi skal anta at verdens fremste epidemiologer også har tenkt på den muligheten og har korrigert for dette.

[AnonymBruker]

Så langt hadde jeg ikke vett til å tenke, det er fint du sier det. Da skal jeg ta det med meg. 

Det er ihvertfall ikke slik at vi har det verre nå enn før? Synes forøvrig at det er et godt poeng at dagens nittiåringer ønsker/krever bedre livskvalitet. Denne gruppen har vel ikke blitt sosialisert inn i en tankegang om at de faktisk fortjente noe bedre da de var små, hvis de ble utsatt for vold/overgrep? Misforstå meg rett, jeg tror ikke det er en gjeng med bevisstløse amøber, men at det ligger noe i en slags hva som er rett og galt tankegang. Kanskje jeg er helt fjern.

Anonymkode: 070e5...39c

[AnonymBruker]

En kommentar, da min bestemor mista mannen/bestefar ble hun tilbudt AD fordi hun var i sorg...hva i alle dager er det som skjer? Skal ikke folk få sørge en gang?

Anonymkode: d4b2a...918

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvorfor gikk hun til legen?

[AnonymBruker]

Kan hende folk er like deprimerte nå som før, bare at nå prater folk om det ? Eller ? Kanskje litt sånn som med homofili. Det er mer akseptert i dagens samfunn å "komme ut av skapet "? Kanskje helt ute på viddene men.. bare en tanke.. 

Anonymkode: 43005...7d3

[AnonymBruker]

14 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Denne utviklingen startet i god tid før vi begynte med "nett".

Selv ble jeg syk etter veldig mange år i arbeidslivet som ringevikar i flere jobber. Jeg var ikke godt nok utdannet til å få jobbene fast. Når jeg fant arbeidsplasser jeg var god nok i så ble det omorganiseringer og nedbemanninger. Jeg skal ikke gå inn i detaljer. I tillegg er jeg både sårbar og prøvde å strekke meg alt for langt. Kombinert med dagpenger der jeg tapte når jeg jobbet mer enn 6o % og langt fra 100%. Jeg sa aldri nei, selv om jeg tapte, men det skapte veldige frustrasjoner.

Det er mange grunner til at jeg ble syk. Men jeg er ikke i tvil om at den ustabile arbeidssituasjonen og mye frustrasjoner var den største årsaken. Alltid klar til å slippe alt når telefonen ringte. Både helg, natt og dag. Økonomiske frustrasjoner. Derfor er jeg bekymret når jeg leser at det skal bli mer midlertidige ansettelser.

Samfunnet har lite igjen av å tilrettelegge på den ene siden og rasere det på den andre siden. Håper vi kan få polikere som har evnen til å se helheten.

Anonymkode: 3e371...003

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvorfor gikk hun til legen?

Fordi hun har oppfølging ang diabetes og sånn...

Anonymkode: d4b2a...918

[ISW]

Jeg tror (presiserer tror) jeg har litt rett når jeg skriver dette:

I 2016 er vi langt mer bevisst våre emosjoner enn vi var for 50-60 år siden. Der man tidligere i større grad var opptatt av å sørge for mat på bordet og at hverdagen gikk rundt, så har vi langt mer tid til tanker og refleksjon nå. Det er ikke utelukkende positivt.

Det er også en slags (sosial) medieskapt oppfatning av perfeksjon. At man alltid skal leve i tråd med sine følelser, indre barn, live love laugh, osv.. Tror rett og slett man tenker at det er unormalt å ha det vondt iblant. Det er det absolutt ikke.

Sorg og negative følelser er normalt. Men jeg tror at når man begynner å bekymre seg for det og gi det næring, så vil det lettere gro "kronisk" i form av en depresjon.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tror (presiserer tror) jeg har litt rett når jeg skriver dette:

I 2016 er vi langt mer bevisst våre emosjoner enn vi var for 50-60 år siden. Der man tidligere i større grad var opptatt av å sørge for mat på bordet og at hverdagen gikk rundt, så har vi langt mer tid til tanker og refleksjon nå. Det er ikke utelukkende positivt.

Det er også en slags (sosial) medieskapt oppfatning av perfeksjon. At man alltid skal leve i tråd med sine følelser, indre barn, live love laugh, osv.. Tror rett og slett man tenker at det er unormalt å ha det vondt iblant. Det er det absolutt ikke.

Sorg og negative følelser er normalt. Men jeg tror at når man begynner å bekymre seg for det og gi det næring, så vil det lettere gro "kronisk" i form av en depresjon.

 

Jeg tror arbeidslivet har blitt for hard (for mange).

Anonymkode: 253f8...2fd