Ekspertsvar Jeg er feit

[AnonymBruker]

Jeg er feit. Og det syns min respektive også.  Mest danssynlig hvertfall.  Men jeg har vært så nedfor, deprimert og lei. At tanken på å gjøre noe som helst mer en jeg må gjør at jeg nesten brekker meg, og kosten sliter jeg med også.. Men jeg må få gjort noe med det. Jeg vet selv at det sikkert ikke må være noe ålreit å være med og ligge med en man sikkert ikke egentlig syns det er ålreit å ligge med lenger.. Hva gjør jeg og hvordan i helsike skal jeg dra meg ut av denne søla ? jeg sliter med å finne motivasjon  (selv med det jeg skriver her, som burde være motivasjon nok).. Hvordan greier dere det når dere er langt nede ? Jeg har mer nok med å dra meg på jobb og ta meg av barna.. 

Anonymkode: 414ca...1f7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vektnedgang er ikke enkelt. Det krever sterk selvdisiplin. Det blir ikke lettere når en er deprimert.

Men uansett er det bare en ting som hjelper: Spise mindre/innta færre kalorier. I denne situasjonen kan det kanskje være en trøst at aktivitet, som er viktig for helsen, ikke er så viktig for vektnedgang. Du skal gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke.

[Gjest Gargamel]

Det er ikke det viktigste i verden være slank. Min beste venn har sikkert bmi nærmere 40, men er godt likt, energisk og respektert. Jeg tror du bør starte i en annen ende siden det er et stort prosjekt å gå ned i vekt. Får du opp selvrespekten og energinivået kan der bli enklere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Litt enig med Gargamel, men jeg har stor respekt for begrepet Trivselsvekt. Hvis personen selv ikke synes vekten er ok, vil det være klokt å bevege seg i ønsket retning. (Gjelder selvsagt ikke for SF).

[AnonymBruker]

Tusen  takk for svar fra dere begge. Da er det kanskje viktigst at jeg tar tak i kostholdet først og fremst, fremfor aktivitetsnivået , ikke begge deler samtidig. Det kan kanskje bli for mye på en gang. Hvis jeg greier å lufte meg når jeg orker er vel det viktigste, og så heller være streng med kostholdet. Det er så vanskelig å være aktiv når jeg er deprimert. Men tusen takk for svar. Jeg må ned minst 15 kg før jeg kan klare å se meg selv i speilet igjen. 

Anonymkode: 414ca...1f7

[Augusta Luise]

Kjære deg, dette kjenner jeg meg igjen i, dessverre alt for godt. Jeg har slitt med de samme tankene i mange, mange år, og jeg har kommet til den erkjennelse at jeg ikke kan gå inn på vektproblematikken kun bevæpnet med selvdisiplin. Viljestyrke og selvdisiplin virker kun midlertidig, du trenger en mer grunnleggende endring i holdningene dine. Klarer du å se at du fortjener å ha det bra? Klarer du å se at du fortjener at du behandler deg selv med omsorg? Jeg tror at man kan klare akkurat det man vil når man ser at man gjør det med omtanke for seg selv.

Jeg kan gi deg et lite eksempel på hvordan jeg tenker for tiden: Når jeg skal lage meg et måltid, stopper jeg opp og tenker på hva jeg ønsker å spise. Jeg har et valg; enten kan jeg spise noe som gjør godt for kroppen min eller noe som ikke er bra. Har jeg lyst på noe søtt eller fett, prøver jeg å finne ut hvorfor jeg har lyst på det. Som oftest innser jeg at jeg har behov for å spise bort en følelse, en form for flukt, og da tar jeg et par sekunders pause for å kjenne på den følelsen, jeg anerkjenner den og lar den få være der. Da er det enklere for meg å velge noe som kroppen min trenger. Det fungerer uendelig mye bedre enn at jeg kjefter på meg selv og tvinger meg selv til å spise noe uten å anerkjenne hva jeg egentlig trenger.

Det samme gleder aktivitet. Føler jeg at det blir et press, lar jeg ganske enkelt være. Men noen ganger kjenner jeg at en tur ut ville ha gjort meg godt, og da gjør jeg det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må.

Kan dette være noe for deg?

[AnonymBruker]

11 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Vektnedgang er ikke enkelt. Det krever sterk selvdisiplin. Det blir ikke lettere når en er deprimert.

Men uansett er det bare en ting som hjelper: Spise mindre/innta færre kalorier. I denne situasjonen kan det kanskje være en trøst at aktivitet, som er viktig for helsen, ikke er så viktig for vektnedgang. Du skal gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke.

"at aktivitet, som er viktig for helsen, ikke er så viktig for vektnedgang. Du skal gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke."

den skjønte jeg ikke helt. Aktivitet er ikke så viktig for vektnedgang, men likevel skal man gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke?

Anonymkode: 63617...006

[kovakova]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"at aktivitet, som er viktig for helsen, ikke er så viktig for vektnedgang. Du skal gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke."

den skjønte jeg ikke helt. Aktivitet er ikke så viktig for vektnedgang, men likevel skal man gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke?

Anonymkode: 63617...006

Aktivitet er ikke så effektivt vedrørende vektnedgang 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er som kovakova skriver. For vektnedgang er det lavere kaloriinntak som er det viktige.

[Gjest Xtra]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"at aktivitet, som er viktig for helsen, ikke er så viktig for vektnedgang. Du skal gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke."

den skjønte jeg ikke helt. Aktivitet er ikke så viktig for vektnedgang, men likevel skal man gå ganske langt for å kompensere for et kakestykke?

Anonymkode: 63617...006

Det han sier er at du må bevege deg veldig mye for at det skal monne på vekten; om du spiser et kakestykke må du antakelig gå X antall km. for å forbrenne det. Da kan man spørre seg om det er verd det.

[emilie321]

Sliter selv med vekten. Gikk ned 40 kilo. Ble dårligere og har slitt mye siden påske, har nå gått opp 13 kg og sliter for å komme inn i gode rytme igjen. vanskelig når alt er tungt.

Trening er kjempe viktig for meg, ikke fordi jeg kan forbrenne mer kalorier, men fordi jeg rett og slett føler meg bedre etter en treningsøkt. For en stund. Får da lyst på mer sunn mat. Men det er og blir mengden jeg spiser som gjør at jeg går ned.

Holder på å lære og bli glad i meg selv. Når den tid kommer vil det også bli lettere å gå ned sier terapeuten min. Og å greie og holde vekten.

[Psykia AS]

Hvis det er en overspisingslidelse så er dette en psykisk lidelse  som kan behandles. 

Dette består av tilbakevendende episoder med ukontrollert overspising som skaper betydelig bekymring minst en gang i uken over tre måneder uten upassende kompenserende atferd for å gå ned i vekt. I tillegg er episodene assosiert med minst tre av følgende:

• Spise mye raskere enn normalt
• Spise til man er ukomfortabel mett
• Spise store mengder mat når man ikke føler seg fysisk sulten
• Spise alene på grunn av skam
• Følelse av skyld, avsky for seg selv eller depressive tanker

http://overspising.no/

 

Thor Kvakkestad, psykiater

[stjernestøv]

10 minutter siden, Psykia AS skrev:

Hvis det er en overspisingslidelse så er dette en psykisk lidelse  som kan behandles. 

Dette består av tilbakevendende episoder med ukontrollert overspising som skaper betydelig bekymring minst en gang i uken over tre måneder uten upassende kompenserende atferd for å gå ned i vekt. I tillegg er episodene assosiert med minst tre av følgende:

• Spise mye raskere enn normalt
• Spise til man er ukomfortabel mett
• Spise store mengder mat når man ikke føler seg fysisk sulten
• Spise alene på grunn av skam
• Følelse av skyld, avsky for seg selv eller depressive tanker

http://overspising.no/

 

Thor Kvakkestad, psykiater

Tror jeg har den lidelsen, og det er fint du kaller det nettopp det....en lidelse for det er det. 

[Cilien]

Det står ofte at overspising kan "behandles". Hva består en slik behandling av? Jeg har snakket med min psykolog om problemet. Hun sa: Ikke tenk så mye på mat, bare spis det du vil og slutt å problematisere. Så mente hun saken burde løse seg av seg selv. Det har den definitivt ikke gjort. 

[AnonymBruker]

På ‎29‎.‎10‎.‎2016 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Jeg er feit. Og det syns min respektive også.  Mest danssynlig hvertfall.  Men jeg har vært så nedfor, deprimert og lei. At tanken på å gjøre noe som helst mer en jeg må gjør at jeg nesten brekker meg, og kosten sliter jeg med også.. Men jeg må få gjort noe med det. Jeg vet selv at det sikkert ikke må være noe ålreit å være med og ligge med en man sikkert ikke egentlig syns det er ålreit å ligge med lenger.. Hva gjør jeg og hvordan i helsike skal jeg dra meg ut av denne søla ? jeg sliter med å finne motivasjon  (selv med det jeg skriver her, som burde være motivasjon nok).. Hvordan greier dere det når dere er langt nede ? Jeg har mer nok med å dra meg på jobb og ta meg av barna.. 

Anonymkode: 414ca...1f7

Jeg sliter med det samme selv, men med små endringer kan det gå i riktig retning som å være litt mer bevisst på hva og hvor mye du spiser og når. Skal du legge deg om kvelden, er det ikke lurt å spise mye før du legger deg. Tenk helhetlig. Selv har jeg begynt å lage wok og har begynt å spise en del kylling til middag. Jeg liker indisk mat og bruker Saritas krukkene og koker opp litt ris. Det er rask og lettvint middag. Jeg unner meg fortsatt sjokolade. Jeg veier meg regelmessig for å følge med på vekten. Har gått ned 6 kg siden desember i fjor, gikk opp 2 kg og nå har jeg gått ned 1 kg igjen. Sats på vann, grønnsaker, magert kjøtt og fisk, sunt fett i små mengder og grovt brød. Drikke skummet melk og light brus fremfor sukkerbrus.

Anonymkode: 5f486...b25

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar. Må jobbe med tankegangen min rundt mat og tankegangen rundt meg selv og jobbe med selvtilliten min.  Kosthold er hvertfall noe jeg må ta tak i først. Håper sunn mat og sunnere livsstil kanskje også kan hjelpe på psyken min. Er lei av å ha det sånn. 

Anonymkode: 414ca...1f7