40-årskrise

[AnonymBruker]

Hva går det ut på?

Anonymkode: 0c56f...5da

[AnonymBruker]

At man har fylt 40, og plutselig kommer på at man har levet et meningsløst og oppskriftsmessig liv? 70-årskrisa gruer jeg meg mer til.

Anonymkode: a1c94...ab6

[Gjest Gargamel]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva går det ut på?

Anonymkode: 0c56f...5da

Når man har passert 40 er man ikke ung lenger. Det svir litt.

På den positive siden er det mange som våkner opp litt og revurderer livet sitt.

[AnonymBruker]

Att man blir 40 betyr att man ikke slipper unna så lett. Man flyter ikke på utseendet lengre, man begynner å forfalle, og man er middelaldrende. Man må slutte å røyke, begynne å trimme mer osv.

 

Man er ikke like pen lenger heller.

Anonymkode: c1d11...eb3

[Gjest Kanuttius]

Jobb, barn osv det du ikke har fått gjort eller prestert godt nok før fyllet 40 er for sent, man føler iallefll på det. Har jeg lykkes eller ikke? Vil partneren godta at kroppen forfaller, vekta går opp og noe hår blir grått eller vil han ha lange blikk etter de i unge jentene. Livet er halvVeis og hva har jeg gjort i fht de drømmer jeg har hatt. 

[Gjest Xtra]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva går det ut på?

Anonymkode: 0c56f...5da

Man innser at man ikke er helt ung lenger, man er/bør være ordentlig voksen, og skjønner at en del av det man har tenkt man skal gjøre før eller siden antakelig ikke kommer til å skje.

 

Endret 31. oktober 2016 av Xtra

[påskelilje]

Jeg er midt i 40-årene, og har tenåringer. Tenker mye på at jeg husker ungdomstida så godt og synes ikke d et er så lenge siden og føler meg egentlig ikke så gammel - men når jeg ser på mine tre ungdommer, så innser jeg jo at årene har gått, at det er DE som har livet liggende foran sine føtter, at en del ting jeg trodde jeg skulle ha gjort, ikke er blitt gjort og kanskje ikke kommer til å bli gjort. Erkjenner at det å la være å velge aktivt, faktisk også er et valg, og at dersom en virkelig ønsker en endring eller ønsker å gjøre noe spesielt, så må en gjøre noe aktivt for at det skal skje, og det er litt stusslig å sukke i ettertid for at ikke alt i livet ble slik du tenkte da du var 20.

Når det er sagt, så er det selvsagt ikke for seint til å gjøre aktive valg nå og i fremtiden. Dersom det ikke skjer noen ulykker, er det mye som tyder på at jeg kommer til å leve i 40-50 år til, og de årene vil jeg bruke både på å oppleve gode ting sammen med de jeg er glad i, men også bruke det overskuddet jeg selv har til noe nyttig for enkeltmennesker og/eller samfunnet. Jeg finner stor glede i å synge i kor, gå/løpe på tur og bruke kroppen aktivt alene eller sammen med mannen/venninner/barna, gå på konserter/teater, være sammen med familie og venner - og jeg håper inderlig at jeg kan fortsette med det i årene fremover.

Altså - 40-årskrisa blir jo en slags "refleksjonstid midt i livet" (selv om en ikke vet hvor gammel en blir), når evt barn er på vei inn i voksenlivet og en erkjenner at en ikke er ung lenger, men ordentlig voksen. En opplever at foreldre/tanter/onkler/gamle slektninger dør og en må forberede seg på at en snart (?) blir den eldste i slekta. Samtidig gleder en seg over at barna vokser til og en håper at en har gitt de ballast nok til å klare seg selv i voksenlivet. Kanskje er en heldig etter hvert å få barnebarn.

[Lillemus]

Påskelilje oppsummerer det knallfint over her og jeg har egentlig ikke så mye å legge til.

Men når man sier "Han er i 40-årskrisa" så tenker man kanskje helst på menn i kondomdress på sykkel til 25.000,- som brukes i tre uker sammen med støttemedlemsskap på Sats, før den parkeres i boden eller averteres på finn.  Samt litt hysterisk flying på byen for å sjekke om man fremdeles har draget på damer som er 20 år yngre og sannsynligvis ser på en som en "nær-døden-opplevelse"... Gjelder også damer for øvrig, er nok en del desperate der og.

[AnonymBruker]

At man verken har mann, barn eller eier egen bolig.

Anonymkode: 21df5...4d4

[Nicklusheletida]

På 30.10.2016 den 23.30, Gargamel skrev:

Når man har passert 40 er man ikke ung lenger. Det svir litt.

På den positive siden er det mange som våkner opp litt og revurderer livet sitt.

Pøh, jeg er 50 og er fortsatt ung