Ekspertsvar NHD - jeg ligger hele dag har vondt i kroppen, dypt frustrert

[Anonymesen]

derealisasjon, denne lidelsen er grusomt, men det er mange psykologer og psykiatere som ikke vet så mye om denne lidelsen. Jeg skal forklare mine symptomer:
- Stirrende blikk
- Forvirring - Blir helt borte, vet ikke hva jeg sier eller gjør, det er så alvorlig symptom, hvis jeg er i gata er det ikke sikkert jeg kommer meg hjem
- Det føles fargeløst, og når det ikke er nokk farge blir flekker i vegger og gulv forsterket, når jeg ser på ansiktene til folk ser de fargeløst ut, og det er grusomt å se noens ansikt når det er slik.
- Ekstremt mye angst, hjertebank, uro, økt pust
- Økt OCD
Det ENESTE som hjelper er DYP SØVN, og å ligge på høre side demper uvirkelighetsfølelsen, jeg har fått diagnosen F48 1 depersonalisering og derealisasjon syndrom. Tror du denne diagnosen er riktig? Om jeg endag får uvirkeligetsfølelse, varer den hele dag, blir dempet eller borte hvis jeg sover, men av å slappe av så dempes den og om jeg gjør noe og innen 10 min er den der igjen. Jeg er så kraftig lei og lei meg, jeg kan ikke jobbe, reise, gå ut, trene, studere, det starter når jeg står opp og varer hele dag, jeg ligger i senga i hele dag, jeg får vondt i kroppen av å ligge så mye. 

Jeg har tatt blodprøver, utredning, EEG , MR, men vet ikke hvordan jeg skal få det bedre. Skal jeg ha det sånn resten av livet? så innmari vondt. Jeg vil ha et liv ! Jeg mener denne diagnosen er veldig alvorlig, hva er grunden for at den ikke er så kjent? Kan dette her være noe annet? Jeg blir så forvirret, er redd jeg mister kontroll og begynner å banne. Jeg vil ikke ha det sånn, plis hjelp, dypt fortvilet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har svart deg mange ganger om dette temaet, og jeg har dessverre ikke mer å legge til. Ønsker deg god bedring :-)

[Anonymesen]

jeg vet jeg gjentar meg, men er veldig fortvilet

[Underbar]

Ring legevakta! Virker som du trenger en innleggelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

31 minutter siden, Underbar skrev:

Ring legevakta! Virker som du trenger en innleggelse.

Hen har vært innlagt uten at det hjelp - heller det motsatte.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hun har vært innlagt uten at det hjelp - heller det motsatte.

Han 

Anonymkode: 77c67...f01

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han 

Anonymkode: 77c67...f01

Prøver du teste om folk følger med? NHD skrev hen. Du endret det til hun. Snik!!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

38 minutter siden, Trine skrev:

Prøver du teste om folk følger med? NHD skrev hen. Du endret det til hun. Snik!!!!

Nei, det var jeg som endret etter at jeg tok en sjanse og bommet :-)

[ISW]

Jeg tenker at problemet ikke er symptomene, men det man gjør ut av symptomene. Altså at man blir redd.

Min far har, som beskrevet i en annen tråd, hallusinasjoner (uten sammenligning for øvrig). Jeg snakker mye med han om at han bare skal la symptomene være der. Om en blomsterpotte ser ut som et ansikt eller han opplever at ting rundt han er uvirkelig, så prøver jeg å lære han at han bare skal la det være sånn. Det er ikke farlig. Ingenting galt vil skje. Han er trygg. Det hjelper han en del.

Tenker at du kan gjøre det samme? Neste gang du har uvirkelighetsfølelse, aksepter det. Aksepter at hjernen spiller deg et puss og gå videre med det du gjorde før dette skjedde. At hjernen tuller med deg er ikke noe farlig. Du dør ikke og ingenting galt vil skje. Det er bare et symptom.

Jeg tror at jo mer du øver deg på det, og jo mindre redd du blir, jo mindre vil det plage deg. I stedet for å være redd, bør du tenke at "nå ønsker jeg meg litt uvirkelighetsfølelse, sånn at jeg kan teste ut det som står her". 

Hvis du orker, kan du se litt på denne: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3

 

Endret 7. november 2016 av issomethingwrong

[Trine]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nei, det var jeg som endret etter at jeg tok en sjanse og bommet :-)

Aha, din snik Trodde det kom opp at man hadde endret innlegget, det gjør det på alle andre her

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tenker at problemet ikke er symptomene, men det man gjør ut av symptomene. Altså at man blir redd.

Hvis du orker, kan du se litt på denne: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3

Slik er det alltid med angst. Takk for at du orker å minne om det gang på gang.

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tenker at problemet ikke er symptomene, men det man gjør ut av symptomene. Altså at man blir redd.

Min far har, som beskrevet i en annen tråd, hallusinasjoner (uten sammenligning for øvrig). Jeg snakker mye med han om at han bare skal la symptomene være der. Om en blomsterpotte ser ut som et ansikt eller han opplever at ting rundt han er uvirkelig, så prøver jeg å lære han at han bare skal la det være sånn. Det er ikke farlig. Ingenting galt vil skje. Han er trygg. Det hjelper han en del.

Tenker at du kan gjøre det samme? Neste gang du har uvirkelighetsfølelse, aksepter det. Aksepter at hjernen spiller deg et puss og gå videre med det du gjorde før dette skjedde. At hjernen tuller med deg er ikke noe farlig. Du dør ikke og ingenting galt vil skje. Det er bare et symptom.

Jeg tror at jo mer du øver deg på det, og jo mindre redd du blir, jo mindre vil det plage deg. I stedet for å være redd, bør du tenke at "nå ønsker jeg meg litt uvirkelighetsfølelse, sånn at jeg kan teste ut det som står her". 

Hvis du orker, kan du se litt på denne: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3

 

Hva hvis det ikke hjelper? Jeg blir ikke redd av angstsymptomene, men jeg får veldig dårlig. Ligner mye på omgangssyke, kvalm, mage vondt, svimmel, frossen, helt borte. Ingen som som sier man bare skal ignorere symptomene når man har omfangssyke og være i full vigør.

Anonymkode: f68bb...83e

[Anonymesen]

2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tenker at problemet ikke er symptomene, men det man gjør ut av symptomene. Altså at man blir redd.

Min far har, som beskrevet i en annen tråd, hallusinasjoner (uten sammenligning for øvrig). Jeg snakker mye med han om at han bare skal la symptomene være der. Om en blomsterpotte ser ut som et ansikt eller han opplever at ting rundt han er uvirkelig, så prøver jeg å lære han at han bare skal la det være sånn. Det er ikke farlig. Ingenting galt vil skje. Han er trygg. Det hjelper han en del.

Tenker at du kan gjøre det samme? Neste gang du har uvirkelighetsfølelse, aksepter det. Aksepter at hjernen spiller deg et puss og gå videre med det du gjorde før dette skjedde. At hjernen tuller med deg er ikke noe farlig. Du dør ikke og ingenting galt vil skje. Det er bare et symptom.

Jeg tror at jo mer du øver deg på det, og jo mindre redd du blir, jo mindre vil det plage deg. I stedet for å være redd, bør du tenke at "nå ønsker jeg meg litt uvirkelighetsfølelse, sånn at jeg kan teste ut det som står her". 

Hvis du orker, kan du se litt på denne: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3

 

Takk for hjelpen.

Men det er dessverre ikke mulig. Jeg blir så forvirret at jeg vet ikke hva jeg sier eller gjør. Angsten er veldig sterk..

[Anonymesen]

På 7.11.2016 den 15.49, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg har svart deg mange ganger om dette temaet, og jeg har dessverre ikke mer å legge til. Ønsker deg god bedring :-)

Skal begynne på risperdal, håper den kan hjelpe meg.