Julaften begynner å skape hodebry.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Kanonføde skrev:

Mulig det er mest ideologisk for min del, jeg bare syns dette høres deilig ut.

 

Høres ut som en sabla fest..

Anonymkode: a870f...564

[Inner self]

Det er vanlig i enkelte familier, og har hele sulamitten samlet. DVS feks deg og kjæresten, og eksen og kjæresten og alles respektive barn. Slik gjøres det mange steder. Men det krever jo att alle kommer litt overens.

[cilie]

9 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er usikker. Tenker på at jeg kanskje bare drar ut skilsmissen om du skjønner ?

Der er jo såpass voksne nå. Da jeg var på den eldstes alder feiret jeg min første jul med mann og datter. Jeg tenker mest på de to andre.

Jeg er voksen og skilsmissebarn og skulle gjerne sett at moren og faren min feiret med oss i alle fall en stund slik du har gjort. Jeg skjønner at du dog begynner å tenke på andre løsninger.

[laban]

Jeg synes kanskje toget har gått litt for denne julen, siden du vel nærmest har lovet din yngste at det blir som tidligere?

Jeg tror det enkleste er å gjøre klart for alle at dette er siste julen - selv minnemarkeringer etter store tragedier dempes etter de fem eller ti første årene   Så har dere nesten et år på å finne en løsning som dere kan leve med i årene som kommer.  Men da må du ikke vente til november 2017, start i veldig god tid.  Kjæresten din klarer kanskje å vente på deg til første juledag hvis han vet at det blir annerledes neste år?

Det er kanskje lurt å lage en "turnus", slik at ikke alt er likt hvert eneste år.  Det er dumt å lage en ny variant av Den Eneste Mulige Julaften noen år før det kanskje kommer en ny generasjon inn i familien.

Jeg har ikke har personlig erfaring med samlivsbrudd (men jeg har sett mye rart fra sidelinja), så bare se bort fra svaret mitt hvis det er helt fjernt.

[Nicklusheletida]

16 minutter siden, laban skrev:

Jeg synes kanskje toget har gått litt for denne julen, siden du vel nærmest har lovet din yngste at det blir som tidligere?

Jeg tror det enkleste er å gjøre klart for alle at dette er siste julen - selv minnemarkeringer etter store tragedier dempes etter de fem eller ti første årene   Så har dere nesten et år på å finne en løsning som dere kan leve med i årene som kommer.  Men da må du ikke vente til november 2017, start i veldig god tid.  Kjæresten din klarer kanskje å vente på deg til første juledag hvis han vet at det blir annerledes neste år?

Det er kanskje lurt å lage en "turnus", slik at ikke alt er likt hvert eneste år.  Det er dumt å lage en ny variant av Den Eneste Mulige Julaften noen år før det kanskje kommer en ny generasjon inn i familien.

Jeg har ikke har personlig erfaring med samlivsbrudd (men jeg har sett mye rart fra sidelinja), så bare se bort fra svaret mitt hvis det er helt fjernt.

Svarer ditt er ikke fjernt Det blir som ungene vil denne jula, men må forberede dem allerede nå på at det blir annerledes neste år, så får vi diskutere oss frem til en løsning.  Kan jo dele opp julaften også med frokost hos den ene og middag hos den andre, men mulig en slik løsning bare blir stress.

Endret 8. november 2016 av Nicklusheletida
.

[Nicklusheletida]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig og flott å ta hensyn til barna, iallfall i en overgangsfase. Men det er også helt OK at julen finner nye former. Det er én ting at dere feiret jul i tidligere felles hjem, som var barnas barndomshjem, men kanskje på tide å sette strek når det ikke finnes mer? Ønsker du ikke å feire jul i eget hjem? (Ja, skjønner dette med plass og oppvaskmaskin, men likevel...) 

Jeg har også stor forståelse for kjærestens ønsker, men tenker at dette kanskje kom opp litt sent? Særlig når det overfor barna presenteres som noe HAN ønsker og ikke noe som DU har bestemt deg for. Derfor kan bedre løsning være å si allerede nå at dette blir siste jul du feirer med eksen. 

Vedr sted, om det er bedre å få gjennomført jul med kjæresten i felles hjem, så kan nok det være riktig. Det er lettere for barna dine å føle seg hjemme et sted som er deres mors hjem. 

Anonymkode: 0c91c...005

Ja, blir for sent i år, men får satse på endring neste år.

[Nicklusheletida]

2 timer siden, Inner self skrev:

Det er vanlig i enkelte familier, og har hele sulamitten samlet. DVS feks deg og kjæresten, og eksen og kjæresten og alles respektive barn. Slik gjøres det mange steder. Men det krever jo att alle kommer litt overens.

Det krever enormt med plass for det innebærer kjærestens x også og hennes nye barn. Da begynner det å bli veldig komplisert

[gullfisk]

Hei
Jeg mener bestemt at dette har jeg skrevet kontant og bestemt om til deg før (fire år siden?), da du var midt i et meget vanskelig samlivsbrudd og insisterte på at julaften sammen, med overnatting og førstedagsfrokost og greier var det beste, helt uproblematisk og du måtte bare ofre deg(og nye kjærester)  den dagen for barnas skyld. Jeg var uenig. Så året etter. Så året etter. Du motbeviste det og sa det gikk fint og var hyggelig, og det stemmer sikkert, siden det er det "barna" fortsatt ønsker. Men altså, eldstemann kan du nå snakke fornuft med. Hvis ikke tradisjoner kan brytes, gjør hun det bare vanskelig for seg selv. Vips skal hun til kjæresten neste år, eller backpacke, eller har far langt opp i halsen og da er det hun som står der og "ødelegger julen" for alle andre, fordi det ikke er prikk likt som før. Noen blir syke. Noen flytter. Noen får barn. Noen ønsker noe annet. Julaften er faktisk ikke hellig og behøver ikke å være det ultimate beviset på foreldrenes kjærlighet og oppofrelse. 

Hvis jeg var deg, ville jeg funnet et kompromiss for i år, nemlig julemiddag og kaffe hos eksen som før, så dratt hjem til egen kjæreste/dit han er. Og varslet nå om at til neste år blir det annerledes, på tide med standard annenhver julaften for den yngste, og de eldste får gjøre som de vil, de er velkomne overalt.

[Trine]

11 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det var egentlig sånn jeg tenkte at jeg kunne gjøre det, men det virker så brutalt :-) Det må vel bli slik. Hun eldste rådet meg til å skille meg fra faren for flere år siden, så hun burde i hvert fall forstå. På julaften råder harmonien, tro det eller ei

Jeg har ikke lest alle svarene her, var visst et skikkelig hett tema dette.

Jeg stoppet litt opp på denne her. Brutal? Du har det utvilsomt i deg å være litt brutal så det trenger du ikke være redd for. Og ungene dine, som faktisk ikke er unger lenger, klarer de virkelig ikke forstå at du vil feire sammen med kjæresten? Jeg syns det høres ganske merkelig ut at voksne barn, som vet at mor og far har et anstrengt forhold, er egoistiske nok til å sette seg på bakbena dersom mor og far ikke sitter i samme rom på julaften. Jeg skjønner ikke at de ikke syns det er anstrengende å vite at mor og far er sammen denne dagen kun på grunn av dem. Vite at mor kunne hatt det langt mer trivelig sammen med kjæresten. Skal jeg være ærlig syns jeg det høres ut som det er på tide å sette ned foten. Hadde kjæresten din vært av typen som kun ville feire med deg, uten barn, så hadde saken vært en helt annen. Men her er jo ikke barna utelatt. Hva sier forresten sønnen hans om saken? Syns han det er greit å feire med deg?

11 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Han har lyst til at vi to lager felles jul sammen og det har egentlig jeg også. Han vil feire med meg :-)

Om du ikke gjør det i år, så ville jeg ihvertfall ha sagt ifra at neste år blir med kjæresten. Da kan ingen si de ikke har tid til å forberede seg ihvertfall.

[Nicklusheletida]

29 minutter siden, gullfisk skrev:

Hei
Jeg mener bestemt at dette har jeg skrevet kontant og bestemt om til deg før (fire år siden?), da du var midt i et meget vanskelig samlivsbrudd og insisterte på at julaften sammen, med overnatting og førstedagsfrokost og greier var det beste, helt uproblematisk og du måtte bare ofre deg(og nye kjærester)  den dagen for barnas skyld. Jeg var uenig. Så året etter. Så året etter. Du motbeviste det og sa det gikk fint og var hyggelig, og det stemmer sikkert, siden det er det "barna" fortsatt ønsker. Men altså, eldstemann kan du nå snakke fornuft med. Hvis ikke tradisjoner kan brytes, gjør hun det bare vanskelig for seg selv. Vips skal hun til kjæresten neste år, eller backpacke, eller har far langt opp i halsen og da er det hun som står der og "ødelegger julen" for alle andre, fordi det ikke er prikk likt som før. Noen blir syke. Noen flytter. Noen får barn. Noen ønsker noe annet. Julaften er faktisk ikke hellig og behøver ikke å være det ultimate beviset på foreldrenes kjærlighet og oppofrelse. 

Hvis jeg var deg, ville jeg funnet et kompromiss for i år, nemlig julemiddag og kaffe hos eksen som før, så dratt hjem til egen kjæreste/dit han er. Og varslet nå om at til neste år blir det annerledes, på tide med standard annenhver julaften for den yngste, og de eldste får gjøre som de vil, de er velkomne overalt.

Det stemmer at det har vært tema en gang tidligere. De neste årene la jeg debatten død, selv om noen gjerne ville blande den inn i andre diskusjoner Jeg pleier alltid å dra til kjæresten senere på kvelden.  Ja, den eldste bekymrer meg ikke. Hun kommer hjem fra utlandet og skal rekke over mest mulig med venner og hun tenker nok at det skal være praktisk. Minst mulig flying. Hun er i Sør-Korea akkurat nå og besøker samboeren som er utvekslingsstudent der i noen måneder. Fikk ei melding dagen før: Hei, vil bare si i fra om at jeg tar en tur til Sør- Korea i morgen Joda, hun kan finne på litt av hvert, men ikke noe problem for meg.

Egentlig er det sønnen jeg tenker mest på. Ikke den yngste heller. Litt på henne også selvfølgelig.

[Nicklusheletida]

19 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har ikke lest alle svarene her, var visst et skikkelig hett tema dette.

Jeg stoppet litt opp på denne her. Brutal? Du har det utvilsomt i deg å være litt brutal så det trenger du ikke være redd for. Og ungene dine, som faktisk ikke er unger lenger, klarer de virkelig ikke forstå at du vil feire sammen med kjæresten? Jeg syns det høres ganske merkelig ut at voksne barn, som vet at mor og far har et anstrengt forhold, er egoistiske nok til å sette seg på bakbena dersom mor og far ikke sitter i samme rom på julaften. Jeg skjønner ikke at de ikke syns det er anstrengende å vite at mor og far er sammen denne dagen kun på grunn av dem. Vite at mor kunne hatt det langt mer trivelig sammen med kjæresten. Skal jeg være ærlig syns jeg det høres ut som det er på tide å sette ned foten. Hadde kjæresten din vært av typen som kun ville feire med deg, uten barn, så hadde saken vært en helt annen. Men her er jo ikke barna utelatt. Hva sier forresten sønnen hans om saken? Syns han det er greit å feire med deg?

Om du ikke gjør det i år, så ville jeg ihvertfall ha sagt ifra at neste år blir med kjæresten. Da kan ingen si de ikke har tid til å forberede seg ihvertfall.

De opplever hyggelige julaftener og er nok ikke så innvolvert i det anstrengte forholdet. De ser det ikke på samme måte lenger. De vet bare om hyggelige juler. Du tenker nok på diskusjoner jeg har hatt med x underveis, men disse er jo skriftlige. 

Ellers enig med deg og det at de er så tradisjonsbundet når det gjelder dette, kan jeg nok takke meg selv for.

Sønnen hans har aldri hatt like juler og jeg tror ikke julaften betyr all verden for han.

[morsan]

1 time siden, laban skrev:

Det er kanskje lurt å lage en "turnus", slik at ikke alt er likt hvert eneste år.  Det er dumt å lage en ny variant av Den Eneste Mulige Julaften noen år før det kanskje kommer en ny generasjon inn i familien.

Jeg har ikke har personlig erfaring med samlivsbrudd (men jeg har sett mye rart fra sidelinja), så bare se bort fra svaret mitt hvis det er helt fjernt.

Jeg har ikke erfaring fra samlivsbrudd og jul før mitt eget,  men det er jo mye som kan umuliggjøre Den Eneste Mulige Julaften likevel. Ikke minst ved ny generasjon som du sier.   

Vi har hatt: utlandsbosatte søsken - som enten ikke er hjemme i jula, eller som har deler av familien på besøkt der, folk som dør, nye partnere, feiring med ymse svigerser, nye generasjoner og derfor mye styr mht å få kabal til å gå opp om hvor besteforeldre skal være, hvilket er complicado når man er flere søsken og de også har svigerforeldre og svogre/svigerinner. Legg til at mor som er enke har ny partner med egen familie så ser nan at jul typisk ikke bare feires på en måte i år etter år. Puh!! 

[Trine]

30 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

De opplever hyggelige julaftener og er nok ikke så innvolvert i det anstrengte forholdet. De ser det ikke på samme måte lenger. De vet bare om hyggelige juler. Du tenker nok på diskusjoner jeg har hatt med x underveis, men disse er jo skriftlige. 

Ellers enig med deg og det at de er så tradisjonsbundet når det gjelder dette, kan jeg nok takke meg selv for.

Sønnen hans har aldri hatt like juler og jeg tror ikke julaften betyr all verden for han.

Jeg tenker ikke at de blir direkte "ofre" for diskusjoner, men de er jo såpass store at de burde forstå at det er et anstrengt forhold mellom dere. Når jeg tenker meg om så er nok jeg litt ekstra vár på slike ting. Men jeg hadde ihvertfall syns det hadde vært fryktelig ubehagelig om jeg hadde visst at det var min skyld at mamma ikke fikk feire jul med kjæresten sin. Nå er mine foreldre gift så det er jo ikke akkurat noe tema hos oss, men hadde de vært skilt hadde jeg vært innstilt på annet hvert år.

[laban]

2 minutter siden, morsan skrev:

Puh!! 

Skjønner deg veldig godt

Vi har hatt det relativt enkelt, i og med at både mannen og jeg har alle våre søsken og deres svigerfamilier bosatt i Osloområdet.  Dermed var det mange å fordele de eldste på, når de ble så gamle at de ikke skulle feire jul hjemme hos seg selv.  Vi har nok også litt færre samlivsbrudd enn norsk standard, i de berørte familiene.

Men litt baluba er det jo i de fleste slekter.  Både søsteren min og jeg hadde noen i svigerfamiliene våre som ikke kunne være i samme rom, helst ikke på samme planet.  Så det var et puslespill i noen år.  Nå er alle de konfliktglade trygt forvart på hver sin kirkegård, så det er noen "enkle" år før det evt. kommer barnebarn. 

[Nicklusheletida]

19 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tenker ikke at de blir direkte "ofre" for diskusjoner, men de er jo såpass store at de burde forstå at det er et anstrengt forhold mellom dere. Når jeg tenker meg om så er nok jeg litt ekstra vár på slike ting. Men jeg hadde ihvertfall syns det hadde vært fryktelig ubehagelig om jeg hadde visst at det var min skyld at mamma ikke fikk feire jul med kjæresten sin. Nå er mine foreldre gift så det er jo ikke akkurat noe tema hos oss, men hadde de vært skilt hadde jeg vært innstilt på annet hvert år.

Men de har jo ikke ant noen ting om at jeg vil feire jul med kjæresten min Helt ærlig er dette ingen stor sak for meg. De vet ikke hva jeg tenker om saken. Jeg synes ikke jeg skal spille offer overfor dem. 

Spørsmålet mitt var sånn : Vi har blitt invitert til kjæresten i år. Kunne dere tenke dere å ha julaften der i år og hos pappa neste år ?

[Nicklusheletida]

32 minutter siden, morsan skrev:

Jeg har ikke erfaring fra samlivsbrudd og jul før mitt eget,  men det er jo mye som kan umuliggjøre Den Eneste Mulige Julaften likevel. Ikke minst ved ny generasjon som du sier.   

Vi har hatt: utlandsbosatte søsken - som enten ikke er hjemme i jula, eller som har deler av familien på besøkt der, folk som dør, nye partnere, feiring med ymse svigerser, nye generasjoner og derfor mye styr mht å få kabal til å gå opp om hvor besteforeldre skal være, hvilket er complicado når man er flere søsken og de også har svigerforeldre og svogre/svigerinner. Legg til at mor som er enke har ny partner med egen familie så ser nan at jul typisk ikke bare feires på en måte i år etter årPuh!! 

Jeg har allerede sagt til kjæresten at vi skal feire sammen neste år. Da bor vi nok sammen og jeg gleder meg Ellers bor jeg hos han hele jula da, bortsatt fra noen timer på julaften

[Nicklusheletida]

Tusen takk for alle svar i tråden. Det finnes ikke noe fasitsvar her, men selvsagt vektlegger jeg svar fra de som selv har vært skilsmissebarn og derfor blir svaret til cecilie ekstra lagt merke til. Jeg er derfor glad for at x og jeg har greid å lage trivelige julaftener for ungene etter skilsmissen til tross for et forhold som ellers har vært mye opp og ned. Vi har fått til en myk overgang. Om det er feil eller riktig kan sikkert diskuteres. Det kommer mye an på barnet selv, men tror det har vært for oss.

Så til Kayias svar : Hun mener jeg skal gjøre hva jeg vil selv, men saken er jo at jeg ikke har gjort meg noe å ha det slik. Det har ikke gått ut over meg på noen måte. Jeg er jo sånn at jeg er lykkelig så lenge ungene har det bra.

Når jeg nå likevel også vil ta hensyn til kjæresten neste år, er det fordi jeg fårstår at dette må ta slutt en eller annen gang og at det blir sikkert protester fra ungene uansett hva slags tidspunkt det kommer på. Og jeg tenker at hvis man snur det hele på hodet og at det var kjæresten som ville feire med sin x i årene fremover, så ser jeg ikke bort i fra at det hadde kommet ville protester fra meg og at jeg ville vært langt tydeligere enn det han har vært

Man skal behandle andre som man ønsker å bli behandlet selv og det er kjæresten jeg vil bli gammel med og ha et godt forhold til . Han behandler meg og ungene med respekt, så det skulle da bare mangle at det ikke var motsatt også. Derfor litt uenig med Kayia her, selv om vi ellers er mye enige. 

Nå har jeg tatt hensyn til ungene i noen år . Dermed har jeg tatt hensyn til meg selv også. Det er sånn det fungerer i mitt hode. Nå er det på tide med en endring og så får vi håpe at det lager seg til med tiden

 Takk for alle innspill

Endret 8. november 2016 av Nicklusheletida
.

[AnonymBruker]

15 timer siden, Nicklusheletida skrev:

.....

Den eldste på 25 sier : - Kommer ikke på tale ! - Glem det !

Han på 23 år sier : - Det blir ikke det samme samholdet.

Hun på 15 sier : - Jeg klarer ikke se for meg julaften uten deg eller pappa.

 

Fikk bare lyst til å kommentere dette:

Den eldste sier ikke "glem det!", hun bare foretrekker det, men det er egentlig ikke så viktig for henne (skriver du selv senere her), og hun forstår godt at det må ta slutt en gang. Det er enklest for henne (i år).

Han på 23: Det blir selvfølgelig ikke det samme (som før). Samholdet deg/barna er det samme, samholdet barna imellom bør bli det samme, samholdet mellom deg og eksen/dere fem som familie har vært ikke-eksisterende i fire år. Det blir aldri det samme, dere er ikke en familie som det er naturlig at feirer julaften sammen lengre. Siden det er julaften og kun julaften dette har fungert(?), er det ikke noe samhold å bygge videre på. Hadde det vært bursdager og 17.mai og deling av familiehytte med nye kjærester og alle er gode venner og spiser middag sammen ellers også, da hadde det vært en type familiesamhold man kunne dyrket for at det skulle vare.

Hun på 15: Selvfølgelig ikke, hun har aldri opplevd noe annet på julaften? Hvordan skal hun se det for seg? På tide å gi henne en ny erfaring. Det er en del av å vokse opp. Det er ikke brutalt, og det er ikke verken det verste ved en skilsmisse, eller en vesentlig byrde ved å være skilsmissebarn. Plutselig må man feire hos besteforeldre eller andre fordi huset har vannlekkasje eller farfar er alvorlig syk. Det kan være veldig fint.

Anonymkode: 343fe...e7c

[Trine]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Men de har jo ikke ant noen ting om at jeg vil feire jul med kjæresten min Helt ærlig er dette ingen stor sak for meg. De vet ikke hva jeg tenker om saken. Jeg synes ikke jeg skal spille offer overfor dem. 

Spørsmålet mitt var sånn : Vi har blitt invitert til kjæresten i år. Kunne dere tenke dere å ha julaften der i år og hos pappa neste år ?

Ungene dine vet nok mer enn du aner Selvfølgelig skal du ikke spille offer ovenfor dem. Syns bare de er litt dårlige til å sette seg inn i din situasjon

Men nå ser jeg at du har sagt at du skal feire med kjæresten neste år. Det er bra. Da får også ungene god tid til å forberede seg og venne seg til tanken.

[Nicklusheletida]

3 timer siden, Trine skrev:

Ungene dine vet nok mer enn du aner Selvfølgelig skal du ikke spille offer ovenfor dem. Syns bare de er litt dårlige til å sette seg inn i din situasjon

Men nå ser jeg at du har sagt at du skal feire med kjæresten neste år. Det er bra. Da får også ungene god tid til å forberede seg og venne seg til tanken.

Men jeg har ikke ant noe selv om at jeg ønsker det slik, så da kunne ikke ungene ane det heller 

Men avgjørelsen er er tatt nå og det synes jeg er en lettelse .  Jeg ser frem til juler med kjæresten når jeg først har brstemt meg.  Jeg har blitt stående igjen med den ene foten i det gamle ekteskapet pga barna og nå er det riktig å løsrive seg helt. Ungene må bare finne seg i det nå.  Jeg kommer nok selv til å være ganske vedmodig uten ungene til stede, men jeg skal overleve det