Julaften begynner å skape hodebry.

[cilie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Saken er at jeg forstår kjæresten din veldig godt også. du må da forstå at en kjæreste gjennom 3 år gjerne vil feire jul med sin kjæreste? Og da forstår jeg ikke? Du gir etter 100 % for dine barn og ex. men din kjæreste er det ikke så nøye med virker det som. Men er klart barn som er vant til å få viljen sin hele livet blir jo egoistiske. Takket være foreldra

Anonymkode: ca54e...388

Viktigere å ta hensyn til barna enn en ny kjæreste vel 😳? 

[Lillemus]

29 minutter siden, cilie skrev:

Viktigere å ta hensyn til barna enn en ny kjæreste vel 😳? 

Småbarn ja, men her er det snakk en stor tenåring og to voksne barn...

[cilie]

6 minutter siden, Lillemus skrev:

Småbarn ja, men her er det snakk en stor tenåring og to voksne barn...

Jeg synes ikke en 15-åring er stor i en slik sammenheng. Tror det nesten kan være enklere med små barn. 

Men nå synes det jo som det er greit for barna å endre tradisjonen neste år. Da har Nickl gitt barna sine flere juler med både mamma og pappa, og det tror jeg barna er glad for.

[Nicklusheletida]

33 minutter siden, cilie skrev:

Viktigere å ta hensyn til barna enn en ny kjæreste vel 😳? 

Jeg tror at det kan være vanskelig for enkelte som ikke har vært i langvarige forhold selv ( 23 år i mitt tilfelle.)   og forstå  at når man da treffer en ny kjæreste, at det er en lang prosess man går gjennom. Ting tar tid både for en selv og for ungene.

Tror det er viktig å ta seg tid til å være bare kjærester, bruke tid på å finne ut om en passer sammen, ikke leke familie fra starten og tro at ungene skal være happy med det. 

 

[Gjest Gargamel]

Noen synes du bare skal tenke på barna og noen synes du bare skal tenke på deg selv. Umulig å gjøre alle til lags, men jeg synes du valgte en bra løsning. 

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Gargamel skrev:

Noen synes du bare skal tenke på barna og noen synes du bare skal tenke på deg selv. Umulig å gjøre alle til lags, men jeg synes du valgte en bra løsning. 

Takk

Selv etter at jeg traff kjæresten og ble veldig forelsket, så var det jo ikke bare å skru på en bryter og vips var man ferdig med å sørge over det som hadde vært. Jeg trodde jeg hadde gjort meg ferdig med sorgen mange ganger, men plutselig kunne den komme over meg. Det kunne være bare noe så lite som at det begynte å snø i desember, så dukket det opp minner om førjulstiden og så kom sorgen. Det kunne være hva som helst som uløste det.

Til og med det at jeg og kjæresten hadde det så fint sammen, kunne gi meg sorg fordi at da følte jeg det var slik jeg skulle hatt det med far til mine barn. Hvorfor fikk ikke vi det til ? Slike tanker dukket stadig opp. 

Disse tankene forsvinner gradvis mer og mer, men de gode minnene vil nok være med meg hele livet og kanskje også sorgen over at det utviklet seg som det gjorde de siste årene.

Men jeg er sikker på at det er riktig at det ble et brudd slik det utviklet seg og jeg har blitt overbevist om at jeg og kjæresten er en mye bedre match. Jeg er klar for å innvolvere han i hele mitt liv og jeg ser lett for meg en fremtid med han. 

Nå prater jeg meg bort. Poenget var at ting tar tid og det gjør det også for voksne barn. Jo eldre de er, jo flere minner har de.

[Kayia]

1 time siden, cilie skrev:

Jeg synes ikke en 15-åring er stor i en slik sammenheng. Tror det nesten kan være enklere med små barn. 

Men nå synes det jo som det er greit for barna å endre tradisjonen neste år. Da har Nickl gitt barna sine flere juler med både mamma og pappa, og det tror jeg barna er glad for.

Enig. 

[morsan]

16 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Selvsagt viktig at ungene er samlet den kvelden i hvert fall. 

Jeg tror du bare må forberede deg på at den tiden snart er omme og en eller flere vil feire med familien til en kjæreste. Det skjedde i fjor med ett av barna til kjæresten min. 

13 timer siden, Nicklusheletida skrev:

 

Til og med det at jeg og kjæresten hadde det så fint sammen, kunne gi meg sorg fordi at da følte jeg det var slik jeg skulle hatt det med far til mine barn. Hvorfor fikk ikke vi det til ? Slike tanker dukket stadig opp. 

Dette kan jeg relatere til. Jeg sørger ikke over at det vi hadde tok slutt - for det var overhodet ikke bra. Og jeg sørger ihvertfall ikke over at jeg ikke har eksen lenger. Men det er en sorg at det ikke ble det jeg en gang håpet og trodde, og en sorg at det også i gode år også hadde alvorlige brister. 

[Nicklusheletida]

9 minutter siden, morsan skrev:

Jeg tror du bare må forberede deg på at den tiden snart er omme og en eller flere vil feire med familien til en kjæreste. Det skjedde i fjor med ett av barna til kjæresten min. 

Dette kan jeg relatere til. Jeg sørger ikke over at det vi hadde tok slutt - for det var overhodet ikke bra. Og jeg sørger ihvertfall ikke over at jeg ikke har eksen lenger. Men det er en sorg at det ikke ble det jeg en gang håpet og trodde, og en sorg at det også i gode år også hadde alvorlige brister. 

Det skjer jo etter hvert selvsagt, men da er det de selv som velger det

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det skjer jo etter hvert selvsagt, men da er det de selv som velger det

Tja, ikke sikkert minstemann ser det slik om hun er eneste som er igjen ;). Men det er jo naturlig at det er den veien det går.

[Nicklusheletida]

17 minutter siden, Xtra skrev:

Tja, ikke sikkert minstemann ser det slik om hun er eneste som er igjen ;). Men det er jo naturlig at det er den veien det går.

Hun er jo vant til å være nesten som et enebarn allerede og dette bekymrer jeg meg ikke for altså Det er naturens gang.

Jeg skal ikke splitte dem, men det er helt greit den dagen de velger det selv

[Nicklusheletida]

Så var julaften over og julefeiring med x er historie for alltid. 

Gud ,så lettet og glad jeg er for det 

 Joda, det gikk rimelig greit, men det er _ bare_ fordi vi andre biter tenna sammen, prøver la være å svare og prøver beholde stemningen så god som mulig. Det som reddet kvelden, var at jentene spilte mye på pianoet og skapte hyggelig stemning.

Men den som har vanskeligst med å la være svare faren sin på alle urimelighetene, det er eldstejenta, så jeg måtte hviske til henne flere ganger for at hun ikke skulle hause opp faren sin enda mer. Det er nemlig fort gjort. Skal jo ikke være slik at man skulle måtte gå på tå hev, men slik er det. 

Gikk altså ganske greit, men jeg blir jo kvalm bare av at mannen åpner munnen, så dette var siste gang

Og alle ungene er helt enige. Til og med minstejenta merker nå at selv om vi beholder roen, så blir alt veldig kunstig. Hun merker skuespillet. Det føles ikke naturlig lenger dette.

Når ungene er enige, blir avgjørelsen veldig enkel. 

Gleder meg til å feire julaften 2017 med kjæresten 😀