AnonymBruker Skrevet 10. november 2016 Skrevet 10. november 2016 Jeg har bestemt meg for å prøve å holde ut på antipsykotika en gang til, skal gi beskjed om det til behandleren til uka og nå gruer jeg meg så jeg har vondt i magen og angst. Jeg er en del av en familie og jeg fungerer så dårlig sosialt ,helst vil jeg være alene hele tiden ,egentlig kan jeg gå i uker av gangen uten kontrakt med andre mennesker og jeg trives godt med det . Jeg liker å være i mine egne tanker og med stemmene som sier så mye rart og underholdende,men og skremmende og truende, av og til . Fysiske mennesker føles bare brysomme . Og jeg lider under ønske om kontakt fra dem.Men jeg er glad i dem og ønsker kontakt også , ønsker å være tilstede for dem.Men blir dratt i begge retninger . Gruer meg til medisiner , til at alt blir så stille,for jeg vet fra før at jeg ikke blir normalt sosial , jeg kommer til å bli stress og kjede meg uten å kunne gjøre noe med det.Og jeg kommer til å føle at livet slett ikke er så mye bedre for meg ,bare for andre.Men det er vel kanskje det viktigste . Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget , måtte ta beroligende og en øl bare for å kunne fokusere , konsentrere meg nok til å skrive det. Kanskje bare det å si at det som for mange er en åpenbart god løsning på et problem, kan ha sider ved seg som få forstår . Anonymkode: de2a9...e23 1 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. november 2016 Skrevet 10. november 2016 Takk for innlegget. Om ikke annet var det viktig for meg. Det rørte noe. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.