Hater diagnosen min!

[Underbar]

Den er bare til hinder. For ALT!! Gjennom tidligere sykdomsfaser klarte jeg i det minste å beholde selvrespekten. Denne ganga er alt så svart

bipolar 2.

Ingen trenger å svare på dette, men jeg blir glad om noen har et ord som kan gi meg et bittelite håp.. Lyst til å gjøre slutt på alt. Tanken har vært der veldig lenge, og jo mer jeg tenker på det, desto flere tanker om planer har jeg. Håper virkelig denne episoden fører til hypomani, selv om jeg akkurat nå ser at jeg sitter fast. På tross av terapi og "medisinering"

 

[Gjest Gargamel]

God bedring .

[AnonymBruker]

Selv det du hater kan du lære deg å leve med, det er håp i hengende snøre, det er lys i enden av tunnelen, dagen i dag sier ingenting om morgendagen om den kommer, over skyene er himmelen alltid blå. Nei, jeg vetts f' jeg 😀 Men av erfaring med å leve med sykdom vet jeg at det kan se svart ut til tider og da er det nettopp svart. Jeg forsøker å være litt snill med meg selv akkurat da. Ikke hause det opp, male fanden på veggen, overdramatisere, miste håpet om. Bare være i, puste....

Anonymkode: 68960...4cc

[Gjest Kanuttius]

Jeg kan på en måte forstå deg selv om jeg ikke vet hvordan du har det. Når frustrasjonen har bygget seg opp i kroppen kjenner jeg det kan være forløsende hvis jeg klarer gi etter for tårene. Det er kanskje noe av det samme, en forløsning som sier at det verste vonde er over for denne gang ?