Mamma nekter å fortelle meg når jeg lærte å snakke!

[Blomsterfluen]

Det er grusomt at hun nekter å fortelle det, selvom jeg sa klart ifra at jeg skulle skrive svaret ned på huskelapp for å slippe å spørre igjen. På epikrisen min står det at jeg hadde forsinket språkutvikling. Mamma har sagt noen ganger når jeg ca lærte setninger, men nå nekter hun å prate med meg om verken snakkinga eller autismen min. Jeg er så sint på henne nå, at jeg har blokkert hennes tlf nummer så hun ikke kan nå meg. I tillegg så lar hun meg ikke forklare situasjoner jeg opplever på facebook grupper, hun bare sier sån som "når du er så dum i hodet så kan du bare gå å legge deg!" Mamma er blitt mer desticable mot meg enn noen sinne. Jeg øndker ikke komme å feire jul med henne fordi hun avviser mine menimger. Er det normalt at mødre behandler glemsomme autister sån? Hun sier hun er ferdig med diagnosen min.

[Trine]

Jeg vet ikke hva som er normalt, men jeg håper ikke det er vanlig å si slikt til barna sine.

[Blomsterfluen]

3 minutter siden, Trine skrev:

Jeg vet ikke hva som er normalt, men jeg håper ikke det er vanlig å si slikt til barna sine.

Ok. Mamma sier fæle ting som at hun sier : du må bare henge deg, ikke mitt problem" om jeg truer med å henge meg når hun er ekkel med meg, og om hun syns jeg maser litt for mye i hennes ører, så kan hun fort hugge til meg som en black mamba slange, og gjøre meg fysisk vondt. (Klype, så i fjeset mitt, rive meg i håret og ta i meg hardt) Når jeg forsvarer meg så blir lillebror redd, men det er ikke mamma han blir redd, det er min selvforsvarsoppførsel han er redd, eller noe jeg har sagt tidligere, fordi brødrene mine syns bare det er gøy når jeg fikk pryl på ferieturer hviss jeg spurte om noe en time etter krangel.

[Nicklusheletida]

15 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Det er grusomt at hun nekter å fortelle det, selvom jeg sa klart ifra at jeg skulle skrive svaret ned på huskelapp for å slippe å spørre igjen. På epikrisen min står det at jeg hadde forsinket språkutvikling. Mamma har sagt noen ganger når jeg ca lærte setninger, men nå nekter hun å prate med meg om verken snakkinga eller autismen min. Jeg er så sint på henne nå, at jeg har blokkert hennes tlf nummer så hun ikke kan nå meg. I tillegg så lar hun meg ikke forklare situasjoner jeg opplever på facebook grupper, hun bare sier sån som "når du er så dum i hodet så kan du bare gå å legge deg!" Mamma er blitt mer desticable mot meg enn noen sinne. Jeg øndker ikke komme å feire jul med henne fordi hun avviser mine menimger. Er det normalt at mødre behandler glemsomme autister sån? Hun sier hun er ferdig med diagnosen min.

Jeg har forståelse for at din mor kan bli sliten. Du bør kanskje prøve å mase litt mindre ? Hvis det er sant det du sier om « dum i hodet» , så er det ikke måten man prater på til barna sine. Ikke til andre heller.

Likevel synes jeg du bør være mer opptatt av hvordan du behandler din mor. Jeg tror ikke du er helt enkel å ha med å gjøre bestandig. 

[laban]

Jeg kan tenke meg at hun er sliten av de emnene du er mest opptatt av.  Hva med å snakke om diagnoser og helseproblemer med legen din og hjelpeapparatet ditt, og la moren din få fred fra disse temaene for en stund? 

Jeg tror ikke du skal klage til henne når du krangler med folk på Facebook eller andre nettsider.  På slike områder kan ikke mødre komme og ordne opp.  På nett er det mange som kan være litt hemningsløse når de blir irritert. Hun synes nok at du bør forsøke å lære av disse konfliktene eller holde deg unna disse stedene selv om det er uhøflig å kalle deg "dum i hodet".      

Det er ikke spesielt voksent å nekte å feire jul med familien som en hevnaksjon. 

Kanskje du kan spørre moren din når begge parter har roet seg litt, om hun kan skrive ned litt om hvordan det var da de forsto at du ikke utviklet deg helt som andre?  Be henne skrive både fakta (som f.eks. hvor gammel du var) og hvordan hun opplevde og følte det.  Da får du vite litt mer, og du slipper å spørre om igjen stadig vekk.  Kanskje var det mye styr den gangen før de fikk et ordentlig svar, det var kanskje en lettelse å få diagnosen din (nå gjetter jeg bare, altså).  Kanskje fikk hun inntrykk av at noen mente alt var hennes feil også.  Alt dette kan gjøre at hun synes det er slitsomt hvis du maser mye om disse tingene.  

[Blomsterfluen]

2 minutter siden, laban skrev:

Jeg kan tenke meg at hun er sliten av de emnene du er mest opptatt av.  Hva med å snakke om diagnoser og helseproblemer med legen din og hjelpeapparatet ditt, og la moren din få fred fra disse temaene for en stund? 

Jeg tror ikke du skal klage til henne når du krangler med folk på Facebook eller andre nettsider.  På slike områder kan ikke mødre komme og ordne opp.  På nett er det mange som kan være litt hemningsløse når de blir irritert. Hun synes nok at du bør forsøke å lære av disse konfliktene eller holde deg unna disse stedene selv om det er uhøflig å kalle deg "dum i hodet".      

Det er ikke spesielt voksent å nekte å feire jul med familien som en hevnaksjon. 

Kanskje du kan spørre moren din når begge parter har roet seg litt, om hun kan skrive ned litt om hvordan det var da de forsto at du ikke utviklet deg helt som andre?  Be henne skrive både fakta (som f.eks. hvor gammel du var) og hvordan hun opplevde og følte det.  Da får du vite litt mer, og du slipper å spørre om igjen stadig vekk.  Kanskje var det mye styr den gangen før de fikk et ordentlig svar, det var kanskje en lettelse å få diagnosen din (nå gjetter jeg bare, altså).  Kanskje fikk hun inntrykk av at noen mente alt var hennes feil også.  Alt dette kan gjøre at hun synes det er slitsomt hvis du maser mye om disse tingene.  

1: det er ikke hevn at jeg ikke ønsker å feire julaften sammen med mamma, men fordi hun tvonger meg til å bli som henne/nevrotyp og inviterer venner av små tantunger til bursdagsselskap som jeg ikke kjenner engang, til 31 årsdag familieselskapet mitt, sån at det blir bråk og leven så det halve kunne være nokk, og lyger om at ikke den hissigbjeffende hunden er hjemme sån at jeg går rett på den og kommer uvitende og naiv hjem og blir skremt nesten våt i buksa av hundebjeffebyks.

 

2: jeg klaget ikke om det på facebook, jeg skulle bare fortelle at jeg hadde blokkert en plageånd fra gruppa som meg og mamma har snakket om før.

[Trine]

6 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Ok. Mamma sier fæle ting som at hun sier : du må bare henge deg, ikke mitt problem" om jeg truer med å henge meg når hun er ekkel med meg, og om hun syns jeg maser litt for mye i hennes ører, så kan hun fort hugge til meg som en black mamba slange, og gjøre meg fysisk vondt. (Klype, så i fjeset mitt, rive meg i håret og ta i meg hardt) Når jeg forsvarer meg så blir lillebror redd, men det er ikke mamma han blir redd, det er min selvforsvarsoppførsel han er redd, eller noe jeg har sagt tidligere, fordi brødrene mine syns bare det er gøy når jeg fikk pryl på ferieturer hviss jeg spurte om noe en time etter krangel.

Å komme med tomme trusler, eller trusler om selvmord generelt er ikke noe man bør gjøre. Moren din vet at du ikke kommer til å gjøre det og er nok lei av at du truer med det. Jeg tror ikke hun mener at du bare kan gå og henge deg. Men hun burde ikke si det fordet. Autister har lett for å være veldig direkte og korrigere andre på en ganske brutal måte, men være veldig vár for kritikk selv. Det er kanskje noe du bør tenke litt på når du snakker med moren din. At hun bruker vold er helt feil av henne, men trolig blir hun så frustrert over situasjonen at hun ikke helt klarer å styre seg. Det kan nok være lurt om du klarer å gi deg før hun når dette punktet. Det er ikke lett å være "anderledes", men vi må prøve å tilpasse oss så godt vi kan, uten at det går for mye på bekostning av oss selv. Jeg tror egentlig du kunne hatt nytte av samtaler med en nevropsykolog som du kunne pratet med om alle disse tingene som du ikke helt forstår. Jeg har hatt et par samtaler hos en nevropsykolog nå og opplever at hun forstår meg mye bedre enn andre behandlere gjør.

[Blomsterfluen]

2 minutter siden, Trine skrev:

Å komme med tomme trusler, eller trusler om selvmord generelt er ikke noe man bør gjøre. Moren din vet at du ikke kommer til å gjøre det og er nok lei av at du truer med det. Jeg tror ikke hun mener at du bare kan gå og henge deg. Men hun burde ikke si det fordet. Autister har lett for å være veldig direkte og korrigere andre på en ganske brutal måte, men være veldig vár for kritikk selv. Det er kanskje noe du bør tenke litt på når du snakker med moren din. At hun bruker vold er helt feil av henne, men trolig blir hun så frustrert over situasjonen at hun ikke helt klarer å styre seg. Det kan nok være lurt om du klarer å gi deg før hun når dette punktet. Det er ikke lett å være "anderledes", men vi må prøve å tilpasse oss så godt vi kan, uten at det går for mye på bekostning av oss selv. Jeg tror egentlig du kunne hatt nytte av samtaler med en nevropsykolog som du kunne pratet med om alle disse tingene som du ikke helt forstår. Jeg har hatt et par samtaler hos en nevropsykolog nå og opplever at hun forstår meg mye bedre enn andre behandlere gjør.

Ok. Men mamma sier at jeg ikke hører hjemme i psykiatrien, og hun sier at samtaler med psykiatrien er ubrukelig. Hun er fæl når hun sier ting hun ikke vet noenting om. Hun tror at det er et fett for meg om det kommer en skokk med barn i mitt familiebursdagsselskap, og svarer dermed "ja det går sikkert fint" når moren til ungene spør om ungeflokken kan bli med i selskapet mitt (ukjente unger), uten å spørre meg, når hun VET at jeg er sårbar for barnehylelyder og bråk.

[laban]

Jeg svarte først og fremst på det med at moren din ikke orker å terpe på diagnosen din og når du lærte ting som barn.  Jeg synes du skal lese det jeg tipset deg om angående det. 

Jeg vil ikke mene noe om krangler om hunder eller facebookgrupper.  Det er ofte vanskelig å kommunisere om hva man har gjort og opplevd på nett, med noen som ikke kjenner de aktuelle sidene godt. 

Det er vanlig at man må stille opp på enkelte "familiedramaer" som ikke er bare festlige, i høytidene.  Jeg synes du skal være samarbeidsvillig når det gjelder julen, så får du kanskje bestemme mer over ditt eget fødselsdagsselskap. 

Både du og din mor er voksne og bør la være å bruke fysisk vold.

[Blomsterfluen]

1 minutt siden, laban skrev:

Jeg svarte først og fremst på det med at moren din ikke orker å terpe på diagnosen din og når du lærte ting som barn.  Jeg synes du skal lese det jeg tipset deg om angående det. 

Jeg vil ikke mene noe om krangler om hunder eller facebookgrupper.  Det er ofte vanskelig å kommunisere om hva man har gjort og opplevd på nett, med noen som ikke kjenner de aktuelle sidene godt. 

Det er vanlig at man må stille opp på enkelte "familiedramaer" som ikke er bare festlige, i høytidene.  Jeg synes du skal være samarbeidsvillig når det gjelder julen, så får du kanskje bestemme mer over ditt eget fødselsdagsselskap. 

Både du og din mor er voksne og bør la være å bruke fysisk vold.

Ja jeg leste det. Men jeg sa det til namma at jeg skulle skrive det på en lapp så jeg husket det for alltid fremover.

[Nicklusheletida]

Du har vært fæl til å kritisere din mor her på dol. Jeg tror at din mor er den som bryr seg aller mest om deg i hele verden , den som gjør aller mest for ditt velvære og slik tror jeg fortsatt det vil være i årene fremover uansett hvor mye du maser og kritiserer henne. 

Jeg tror din mor hadde vært glad for å få noen rosende ord fra deg i blant og jeg tror hun fortjener det. 

[Trine]

3 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Ok. Men mamma sier at jeg ikke hører hjemme i psykiatrien, og hun sier at samtaler med psykiatrien er ubrukelig. Hun er fæl når hun sier ting hun ikke vet noenting om. Hun tror at det er et fett for meg om det kommer en skokk med barn i mitt familiebursdagsselskap, og svarer dermed "ja det går sikkert fint" når moren til ungene spør om ungeflokken kan bli med i selskapet mitt (ukjente unger), uten å spørre meg, når hun VET at jeg er sårbar for barnehylelyder og bråk.

Du hører hjemme i psykiatrien. Det virker nesten som om moren din ikke vil innse at du har autisme. Min lille erfaring er at nevropsykolog er mer nyttig enn psykiater når man har autisme eller adhd. Det hadde nok vært fornuftig om din mor også hadde fått en samtale slik at hun kunne lært bedre hvordan du fungerer. Jeg fikk et hefte som heter "Voksne aspergere, en brukerveiledning for venner" Det hadde nok din mor hatt nytte av å lese.

[Blomsterfluen]

1 minutt siden, Trine skrev:

Du hører hjemme i psykiatrien. Det virker nesten som om moren din ikke vil innse at du har autisme. Min lille erfaring er at nevropsykolog er mer nyttig enn psykiater når man har autisme eller adhd. Det hadde nok vært fornuftig om din mor også hadde fått en samtale slik at hun kunne lært bedre hvordan du fungerer. Jeg fikk et hefte som heter "Voksne aspergere, en brukerveiledning for venner" Det hadde nok din mor hatt nytte av å lese.

Ok. Hun har lest det heftet og annet om autisme, men hun nekter å godta at jeg er ikke som hun vil jeg skal være. Da jeg var barn og ikke likte kroppskontakt, så tvang mamma meg til å måtte sitte på fanget hennes mens jeg skrek meg nesten skakk ihjel av ubehag, fordi hun ville jeg skulle bli normal.

[Blomsterfluen]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Du har vært fæl til å kritisere din mor her på dol. Jeg tror at din mor er den som bryr seg aller mest om deg i hele verden , den som gjør aller mest for ditt velvære og slik tror jeg fortsatt det vil være i årene fremover uansett hvor mye du maser og kritiserer henne. 

Jeg tror din mor hadde vært glad for å få noen rosende ord fra deg i blant og jeg tror hun fortjener det. 

Nei, for mamma er en dirtybag of shitt!!!!! Jeg gir henne mange rosende ord i hennes gode perioder, men nå er de periodene gjemt, for når jeg ringte henne tidligere i måneden, så kjeftet hun fordi hun mente at hun måtte få jobbe i fred og sånt, som om jeg skulle vite at hun pusset opp huset den dagen...

[Trine]

1 minutt siden, Blomsterfluen skrev:

Ok. Hun har lest det heftet og annet om autisme, men hun nekter å godta at jeg er ikke som hun vil jeg skal være. Da jeg var barn og ikke likte kroppskontakt, så tvang mamma meg til å måtte sitte på fanget hennes mens jeg skrek meg nesten skakk ihjel av ubehag, fordi hun ville jeg skulle bli normal.

Uff, trist at noen virkelig tror de kan gjøre om kjemien i hodet på noen ved å tvinge dem til nærkontakt.

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, Trine skrev:

Du hører hjemme i psykiatrien. Det virker nesten som om moren din ikke vil innse at du har autisme. Min lille erfaring er at nevropsykolog er mer nyttig enn psykiater når man har autisme eller adhd. Det hadde nok vært fornuftig om din mor også hadde fått en samtale slik at hun kunne lært bedre hvordan du fungerer. Jeg fikk et hefte som heter "Voksne aspergere, en brukerveiledning for venner" Det hadde nok din mor hatt nytte av å lese.

Her tror jeg du tar feil. Vedkommende bor på instituasjon og mor har nok innsett at det er noe for lenge siden. 

[Blomsterfluen]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Her tror jeg du tar feil. Vedkommende bor på instituasjon og mor har nok innsett at det er noe for lenge siden. 

Jeg bor på kommunal omsorgsbolig, ikke intitusjon.

[Blomsterfluen]

1 minutt siden, Trine skrev:

Uff, trist at noen virkelig tror de kan gjøre om kjemien i hodet på noen ved å tvinge dem til nærkontakt.

Ja. Jeg hadde ikke noe valg og måtte versegod bli på fanget i 2 års alderen og tilslutt ga jeg meg med gråtingen av å bli sliten og vandt til fysisk kontakt.

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Nei, for mamma er en dirtybag of shitt!!!!! Jeg gir henne mange rosende ord i hennes gode perioder, men nå er de periodene gjemt, for når jeg ringte henne tidligere i måneden, så kjeftet hun fordi hun mente at hun måtte få jobbe i fred og sånt, som om jeg skulle vite at hun pusset opp huset den dagen...

Jeg tror nok du har evnen til å bringe den mest tålmodige person ut av fatning. 

Men men, jeg tror din mor bryr seg mye om deg, men jeg tror det er vanskelig for henne å skulle skjerme deg mot alt av ubehag. Hun forsøker vel også å ta hensyn til andre. Ikke bare til deg. 

Ønsker deg en fin og rolig kveld

[Blomsterfluen]

Moren min er ei binne som klorer! Hun arvet det etter bestemor, hun kløyp meg tiøl blods en gang under ufysisk krangel.