Gode egenskaper

[Madelenemie]

På 7.1.2017 den 23.05, Trine skrev:

De glemte jeg å få. Jeg syns nesten det er litt deprimerende. Overalt kan man lese historier om folk med adhd og/eller asperger hvor det legges vekt på de gode egenskapene vi ofte har. F.eks mer energi, kreativitet, evne til å kunne "alt" innen et emne o.s.v. Alle de kjente personene med adhd eller asperger. I mitt tilfelle gjør adhd'en at jeg aldri klarer slappe av, noe som igjen fører til at jeg aldri er utvilt eller har ekstra energi. Jeg bruker energi selv når jeg ikke gjør noenting. Musklene bærer mer og mer preg av å alltid være litt i spenn. Jeg finnes ikke kreativ slik man visst nok gjerne skal være når man har adhd. Jeg kan ikke veldig mye innen et emne som endel med asperger, for samme hvor interessant jeg syns det er så får jeg ikke til å konsentrere meg.

Så hva skal man fokusere på for å få til å føle seg litt bedre? Jeg føler veldig ofte at diagnosene krasjer. Jeg vil gjerne ha kontroll og system, men jeg får det ikke til. Jeg vil gjerne lære alt innen et emne, men jeg får det ikke til. Jeg vil gjerne være tålmodig og bli god i noe, men jeg får det ikke til. F.eks driver jeg med 4 forskjellige hundesporter, men blir aldri spesielt god i noen av dem. For etterhvert blir jeg lei og klarer ikke pirket som må til. Så kommer det nye regler man må lære seg og da faller jeg helt av lasset. Den ene dagen tenker jeg "nei, nå satser vi alt på lydighet". Dagen etter tenker jeg "Blæ, lydighet, nei det blir spesial-søk".

Jeg blir sliten av meg selv!

Hei!

Tror de fleste med disse diagnosene kan si seg enig i mye av det du kommer inn på her.

De fleste av oss blir jo av ulike grunner middels, om man kan si det så forenklet..( og feil)..de færreste blir statsministre, berømte for en eller annen oppdagelse, eller anerkjent for sin innsats innenfor et fagområde, de aller fleste av oss, er middels i det vi gjør gjennom livet, det gjelder for alle enten vi har en diagnose eller ikke.

Jeg har selv kjent på det du skriver om, og jeg har inni mellom tenkt på alle de kjente og flinke, aspergerne opp i gjennom tidene...de som fikk virkelig brukt evnene sine, som i mitt hodet, virkelig lyktes innenfor sitt fagfelt osv...

Jeg har tenkt, om jeg bare hadde hatt en annen familie, en som ikke så på meg som en raring da jeg var liten....eller, om jeg ikke hadde giftet meg og fått så mange barn, da kunne jeg virkelig lest og fordypet meg og blitt like flink.....sånn kan, "om bare" bli noe som sperrer for egen utvikling, selvfølelse og glede.

Jeg møtte for en tid siden et menneske som sa dette til meg, " Du er det snilleste menneske jeg noen gang har møtt". Siden du ikke var i situasjonen, kan du ikke vite settingen, så jeg forklarer for deg, menneske mener virkelig dette, og har sagt det flere ganger til meg. Jeg har hørt det før av andre, men i det det er sagt, stenger noe i meg av, som om jeg får et kompliment jeg selv ikke verdsetter....

Men denne gangen, greide jeg verdsette det, som noe bra, da menneske var så overbevisende, forklarende og konkret. Jeg tenkte da selv på ca dette, " Et høyt utdannet menneske, som har lyktes utdannings og profesjonsmessig, noe jeg ikke har greid, og som er en sorg i meg, beundrer meg, elsker meg, bare for det menneske jeg er....fordi jeg er så snill....". Jeg tenkte mye på det, og jeg tenker fortsatt på det, det forundrer meg på sett og vis, fordi det snur på hodet mange av tankesystemene mine. Samtidig tenkte jeg på, at det å være et snilt menneske, er jo viktig, for tenk om verden hadde hatt mer av omsorg, nestekjærlighet, medfølelse, evne til å dele osv....det ville gjort verden til et bedre sted for mange.

Det jeg ikke greide se eller sette pris på i meg selv, trengte jeg en annen til å vise meg, forklare for meg, så konkret at det begynte å gradvis gå opp for meg at jeg var helten til et annet menneske, et menneske, som i mitt hode har det jeg lenget etter, lengtet selv etter å være mer som meg. 

Du vet jo Trine at jeg er uføretrygdet, så statusmessig, er det langt mellom dette menneske og meg, fordi man får ikke status av å være et riktig godt og snilt menneske:-), det skriver man jo ikke på en CV, men det er jo en fin og viktig egenskap selv om samfunnet ikke utad verdsetter det så mye. Men jeg tror nettopp denne grunnleggende evnen til å se andres behov, sette egne behov til side når det trengs, og bry seg om andre, orke selv om man er sliten, er så grunnleggende viktig at det er på tide jeg selv setter pris på det menneske jeg er i verden og for verden, selv om jeg aldri blir kjent for min kunnskap innenfor et fagfelt, får anerkjennelse fra mange hold, lykkes i yrkeslivet el.l. 

Jeg vet du elsker din hund, jeg vet at du steller godt med den, og virkelig bryr deg om hunder, deres behov for kjærlighet og omsorg. Det er ikke bare en fin evne å ha og elske dyr, det er en viktig egenskap for verden, og ikke alle har den i så stor grad som deg, det å være god mot et dyr, smitter over på andre mennesker, man sprer dermed noe godt, gir andre en god følelse, slik du ofte har gitt meg bare ved det du skriver om hunder. 

Jeg prøver nå å forklare at noen egenskaper er veldig viktige selv om man selv ikke ser dem og anerkjenner dem, og for meg er din omsorg for hunder noe som gjør meg glad. Og mange ganger når jeg er innom dol ser jeg du skriver gode svar, svar til andre som viser at du både er seriøs, omsorgsfull og bryr deg, det er fine og viktige egenskaper Trine, som du har mer av enn mange, og langt viktigere egenskaper enn kanskje samfunnet på gruppenivå er flinke nok til å formidle at, er viktige egenskaper det er avhengig av.

Så når de fleste av oss er ganske enkelt middels, enten vi er yrkesaktive eller ei, så tror jeg vi må øve oss på å bli flinkere til å heve blikket, da kan vi kanskje få øye på oss selv, og den innsats vi gjør på vår egen måte der vi er, se oss selv i et tidsperspektiv som både viser hvor meningsløst det er å jage etter karriere og status om det gjør oss stresset og ulykkelige, og bedre se og forstå, hvor viktig det er å være tilstede i det man gjør, for er det noe som gjør oss mennesker godt, så er det tilstedeværelse, slik du er tilstede og lykkelig når du går turer i naturen. 

Kanskje bør du også snu dine tankesystemer på hodet, bare prøve se ting i perspektiv og med nye briller. Det er både en handling man aktivt gjør, men videre må man nok gi seg selv tid til å tenke på sammenhengene og mekanismene, hvert fall om man er sånn anlagt at man må forstå for å implementere et nytt tankesystem.

 

[Trine]

3 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Joda du er god til å diskutere og har god formuleringsevne, men du gjør det litt vanskelig for deg selv ved at du har piggene ute og lett kommer i krangel i diskusjonenr med andre. Virker som du misforstår en del og lett fyrer deg opp som Gargamel skriver. Tenker det må være litt slitsomt for deg

Ellers er vi gjennomsnittsmennesker de fleste av oss. Du er god med hundene dine. Du er tøff og sporty. Du er flink til å skrive. 

Ja, jeg prøver å jobbe med disse piggene, men det kommer ganske automatisk. Alltid hatt et voldsomt temperament, spesielt om jeg opplever noe som urettferdig. Trenger ikke engang gjelde meg. Det er slike ting medisiner liksom skal hjelpe mot.

[Trine]

3 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Tror de fleste med disse diagnosene kan si seg enig i mye av det du kommer inn på her.

De fleste av oss blir jo av ulike grunner middels, om man kan si det så forenklet..( og feil)..de færreste blir statsministre, berømte for en eller annen oppdagelse, eller anerkjent for sin innsats innenfor et fagområde, de aller fleste av oss, er middels i det vi gjør gjennom livet, det gjelder for alle enten vi har en diagnose eller ikke.

Jeg har selv kjent på det du skriver om, og jeg har inni mellom tenkt på alle de kjente og flinke, aspergerne opp i gjennom tidene...de som fikk virkelig brukt evnene sine, som i mitt hodet, virkelig lyktes innenfor sitt fagfelt osv...

Jeg har tenkt, om jeg bare hadde hatt en annen familie, en som ikke så på meg som en raring da jeg var liten....eller, om jeg ikke hadde giftet meg og fått så mange barn, da kunne jeg virkelig lest og fordypet meg og blitt like flink.....sånn kan, "om bare" bli noe som sperrer for egen utvikling, selvfølelse og glede.

Jeg møtte for en tid siden et menneske som sa dette til meg, " Du er det snilleste menneske jeg noen gang har møtt". Siden du ikke var i situasjonen, kan du ikke vite settingen, så jeg forklarer for deg, menneske mener virkelig dette, og har sagt det flere ganger til meg. Jeg har hørt det før av andre, men i det det er sagt, stenger noe i meg av, som om jeg får et kompliment jeg selv ikke verdsetter....

Men denne gangen, greide jeg verdsette det, som noe bra, da menneske var så overbevisende, forklarende og konkret. Jeg tenkte da selv på ca dette, " Et høyt utdannet menneske, som har lyktes utdannings og profesjonsmessig, noe jeg ikke har greid, og som er en sorg i meg, beundrer meg, elsker meg, bare for det menneske jeg er....fordi jeg er så snill....". Jeg tenkte mye på det, og jeg tenker fortsatt på det, det forundrer meg på sett og vis, fordi det snur på hodet mange av tankesystemene mine. Samtidig tenkte jeg på, at det å være et snilt menneske, er jo viktig, for tenk om verden hadde hatt mer av omsorg, nestekjærlighet, medfølelse, evne til å dele osv....det ville gjort verden til et bedre sted for mange.

Det jeg ikke greide se eller sette pris på i meg selv, trengte jeg en annen til å vise meg, forklare for meg, så konkret at det begynte å gradvis gå opp for meg at jeg var helten til et annet menneske, et menneske, som i mitt hode har det jeg lenget etter, lengtet selv etter å være mer som meg. 

Du vet jo Trine at jeg er uføretrygdet, så statusmessig, er det langt mellom dette menneske og meg, fordi man får ikke status av å være et riktig godt og snilt menneske:-), det skriver man jo ikke på en CV, men det er jo en fin og viktig egenskap selv om samfunnet ikke utad verdsetter det så mye. Men jeg tror nettopp denne grunnleggende evnen til å se andres behov, sette egne behov til side når det trengs, og bry seg om andre, orke selv om man er sliten, er så grunnleggende viktig at det er på tide jeg selv setter pris på det menneske jeg er i verden og for verden, selv om jeg aldri blir kjent for min kunnskap innenfor et fagfelt, får anerkjennelse fra mange hold, lykkes i yrkeslivet el.l. 

Jeg vet du elsker din hund, jeg vet at du steller godt med den, og virkelig bryr deg om hunder, deres behov for kjærlighet og omsorg. Det er ikke bare en fin evne å ha og elske dyr, det er en viktig egenskap for verden, og ikke alle har den i så stor grad som deg, det å være god mot et dyr, smitter over på andre mennesker, man sprer dermed noe godt, gir andre en god følelse, slik du ofte har gitt meg bare ved det du skriver om hunder. 

Jeg prøver nå å forklare at noen egenskaper er veldig viktige selv om man selv ikke ser dem og anerkjenner dem, og for meg er din omsorg for hunder noe som gjør meg glad. Og mange ganger når jeg er innom dol ser jeg du skriver gode svar, svar til andre som viser at du både er seriøs, omsorgsfull og bryr deg, det er fine og viktige egenskaper Trine, som du har mer av enn mange, og langt viktigere egenskaper enn kanskje samfunnet på gruppenivå er flinke nok til å formidle at, er viktige egenskaper det er avhengig av.

Så når de fleste av oss er ganske enkelt middels, enten vi er yrkesaktive eller ei, så tror jeg vi må øve oss på å bli flinkere til å heve blikket, da kan vi kanskje få øye på oss selv, og den innsats vi gjør på vår egen måte der vi er, se oss selv i et tidsperspektiv som både viser hvor meningsløst det er å jage etter karriere og status om det gjør oss stresset og ulykkelige, og bedre se og forstå, hvor viktig det er å være tilstede i det man gjør, for er det noe som gjør oss mennesker godt, så er det tilstedeværelse, slik du er tilstede og lykkelig når du går turer i naturen. 

Kanskje bør du også snu dine tankesystemer på hodet, bare prøve se ting i perspektiv og med nye briller. Det er både en handling man aktivt gjør, men videre må man nok gi seg selv tid til å tenke på sammenhengene og mekanismene, hvert fall om man er sånn anlagt at man må forstå for å implementere et nytt tankesystem.

 

Tusen takk <3 Dette var utrolig bra skrevet. Jeg burde nok skrive det ut og henge på kjøleskapdøra. Har aldri tenkt over at min kjærlighet til hunder kan smitte over på andre. Kanskje får jeg andre til å sette mer pris på sine hunder når jeg bombaderer facebook med bilder av hundene når de trener, leker, slapper av på fjellet o.s.v. Jeg har forresten fått en ny valp så nå har jeg to hunder igjen. Kanskje jeg motiverer noen til å gå tur også, siden jeg ikke er sånn ekspedisjonsperson, men er på turer som alle kan klare.

Men tenk om jeg, uten å vite det, får andre til å gjøre litt mer sammen med dyrene sine. Det hadde vært fint.

Men jeg beundrer deg for å skrive så langt og så godt, for at du klarer konsentrere deg og få tankene så tydelig formulert. Du skrev så tydelig at jeg ikke falt ut en eneste gang

[AnonymBruker]

18 minutes ago, Trine said:

Ja, jeg prøver å jobbe med disse piggene, men det kommer ganske automatisk. Alltid hatt et voldsomt temperament, spesielt om jeg opplever noe som urettferdig. Trenger ikke engang gjelde meg. Det er slike ting medisiner liksom skal hjelpe mot.

Stemningsstabiliserende hjelper med mine pigger. Men litt pigger ifbm med rettferdighetsfølelse kan sikkert være bra å ha.

Anonymkode: f3237...f99

[Trine]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Stemningsstabiliserende hjelper med mine pigger. Men litt pigger ifbm med rettferdighetsfølelse kan sikkert være bra å ha.

Anonymkode: f3237...f99

Hehe, ja, litt pigger syns jeg er greit. Det er ikke alt man skal behøve å finne seg i. Kan man få stemningsstabiliserende uten å ha BP?

[AnonymBruker]

4 minutes ago, Trine said:

Hehe, ja, litt pigger syns jeg er greit. Det er ikke alt man skal behøve å finne seg i. Kan man få stemningsstabiliserende uten å ha BP?

Så sant, så sant. Ja.  Har ingen bipolar diagnose (ennå?) selv, da psyk var usikker. Men blir henvist til spesialister på dette, da han mener jeg kan ha en "atypisk bipolar lidelse". 

Anonymkode: f3237...f99

[Trine]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så sant, så sant. Ja.  Har ingen bipolar diagnose (ennå?) selv, da psyk var usikker. Men blir henvist til spesialister på dette, da han mener jeg kan ha en "atypisk bipolar lidelse". 

Anonymkode: f3237...f99

Ok. Kanskje jeg burde ta det opp med psykiateren, om hun noen gang blir frisk da. Har ikke vært der på et par mnd. for hun har ikke vært på jobb. Jeg har et ganske stabilt (lavt) humør, men når jeg utsettes for litt for mye (som egentlig er omtrent ingenting) så tar det litt av inni meg.

[Madelenemie]

6 minutter siden, Trine skrev:

Tusen takk <3 Dette var utrolig bra skrevet. Jeg burde nok skrive det ut og henge på kjøleskapdøra. Har aldri tenkt over at min kjærlighet til hunder kan smitte over på andre. Kanskje får jeg andre til å sette mer pris på sine hunder når jeg bombaderer facebook med bilder av hundene når de trener, leker, slapper av på fjellet o.s.v. Jeg har forresten fått en ny valp så nå har jeg to hunder igjen. Kanskje jeg motiverer noen til å gå tur også, siden jeg ikke er sånn ekspedisjonsperson, men er på turer som alle kan klare.

Men tenk om jeg, uten å vite det, får andre til å gjøre litt mer sammen med dyrene sine. Det hadde vært fint.

Men jeg beundrer deg for å skrive så langt og så godt, for at du klarer konsentrere deg og få tankene så tydelig formulert. Du skrev så tydelig at jeg ikke falt ut en eneste gang

Takk:-)

Og smittet meg til å gå litt mer på tur med hunden min, det har du allerede greid, så ikke bare blir jeg glad, men også hunden min, dobbel glede:-) og hadde du ikke vært middels, men sånn superflink ekspedisjonsperson, så hadde jeg jo ikke blitt smittet for lista hadde ligget for høyt. Det er jo middels mennesker som får meg til å gjøre ting, ikke Monsen,  ikke sjakkgeniet Carlsen, eller skitalentet Johaug, de underholder meg, mens de som er middels kan inspirere meg.

Takk for at du ikke falt av lasset for teksten var til deg, og jeg tenkte jo, "Hm tro om Trine orker med denne laange teksten", så det gledet meg at konsentrasjonen holdt:-) og jeg tror lurt å printe ut ting man liker som man leser av og til, enten man har asperger, eller adhd, eller begge deler eller, som Laban, ikke har noen diagnose:-) så er det lurt å minne seg selv på de gode egenskaper og evner man har, særlig når man kjenner at det stemmer, eller at noen påpeker noe bra ved en, det er jo liksom ikke i media så mye snakk om og fokus, på å være middels og passe flink, slik de fleste av oss jo er, enten man går middels turer, er passe snill, eller trener middels, eller er middels på andre talenter og  ting:-)

 

 

 

[Madelenemie]

25 minutter siden, Trine skrev:

Hehe, ja, litt pigger syns jeg er greit. Det er ikke alt man skal behøve å finne seg i. Kan man få stemningsstabiliserende uten å ha BP?

Ha alltid piggene ute. Du vet aldri når du havner på tynn is.

[påskelilje]

2 minutter siden, Madelenemie skrev:

Takk:-)

Og smittet meg til å gå litt mer på tur med hunden min, det har du allerede greid, så ikke bare blir jeg glad, men også hunden min, dobbel glede:-) og hadde du ikke vært middels, men sånn superflink ekspedisjonsperson, så hadde jeg jo ikke blitt smittet for lista hadde ligget for høyt. Det er jo middels mennesker som får meg til å gjøre ting, ikke Monsen,  ikke sjakkgeniet Carlsen, eller skitalentet Johaug, de underholder meg, mens de som er middels kan inspirere meg.

Takk for at du ikke falt av lasset for teksten var til deg, og jeg tenkte jo, "Hm tro om Trine orker med denne laange teksten", så det gledet meg at konsentrasjonen holdt:-) og jeg tror lurt å printe ut ting man liker som man leser av og til, enten man har asperger, eller adhd, eller begge deler eller, som Laban, ikke har noen diagnose:-) så er det lurt å minne seg selv på de gode egenskaper og evner man har, særlig når man kjenner at det stemmer, eller at noen påpeker noe bra ved en, det er jo liksom ikke i media så mye snakk om og fokus, på å være middels og passe flink, slik de fleste av oss jo er, enten man går middels turer, er passe snill, eller trener middels, eller er middels på andre talenter og  ting:-)

 

 

 

Veldig godt skrevet! Er helt enig med deg :-)

Jeg kan bli inspirert til å stelle med dyrene mine, gå tur i skogen, trene litt ekstra for å kunne rapportere noe til Lillemus og Gargamel og de andre, bruke litt ekstra tid med venninner eller ungdommer eller mann, ringe ei venninne som sliter psykisk, bruke litt ekstra tid med andre jeg er glad i osv - etter å ha blitt inspirert her. Eller kjøpe gode fjellsko eller joggesko etter anbefaling fra Trine eller Lillemus :-) Jeg laget jo gulrotkake med din pynt en gang også, Madeleinemie, men det ble ikke så fint som slik du gjorde det - men de hjemme syntes det var stilig og kreativt! Jeg er uhyre lite kreativ, så jeg klarer ikke finne på sånt sjøl.

[AnonymBruker]

8 minutes ago, Trine said:

Ok. Kanskje jeg burde ta det opp med psykiateren, om hun noen gang blir frisk da. Har ikke vært der på et par mnd. for hun har ikke vært på jobb. Jeg har et ganske stabilt (lavt) humør, men når jeg utsettes for litt for mye (som egentlig er omtrent ingenting) så tar det litt av inni meg.

Mest lavt stemningsleie og "lite robust" her også. Kan kanskje være lurt å ta opp ja. Lamictal har effekt på dette hos meg iallefall. 

Anonymkode: f3237...f99

[Trine]

3 minutter siden, Madelenemie skrev:

Takk:-)

Og smittet meg til å gå litt mer på tur med hunden min, det har du allerede greid, så ikke bare blir jeg glad, men også hunden min, dobbel glede:-) og hadde du ikke vært middels, men sånn superflink ekspedisjonsperson, så hadde jeg jo ikke blitt smittet for lista hadde ligget for høyt. Det er jo middels mennesker som får meg til å gjøre ting, ikke Monsen,  ikke sjakkgeniet Carlsen, eller skitalentet Johaug, de underholder meg, mens de som er middels kan inspirere meg.

Takk for at du ikke falt av lasset for teksten var til deg, og jeg tenkte jo, "Hm tro om Trine orker med denne laange teksten", så det gledet meg at konsentrasjonen holdt:-) og jeg tror lurt å printe ut ting man liker som man leser av og til, enten man har asperger, eller adhd, eller begge deler eller, som Laban, ikke har noen diagnose:-) så er det lurt å minne seg selv på de gode egenskaper og evner man har, særlig når man kjenner at det stemmer, eller at noen påpeker noe bra ved en, det er jo liksom ikke i media så mye snakk om og fokus, på å være middels og passe flink, slik de fleste av oss jo er, enten man går middels turer, er passe snill, eller trener middels, eller er middels på andre talenter og  ting:-)

 

 

 

Veldig glad for at jeg har klart å smitte deg med å gå litt lengre turer Du liker jo å være ute i naturen. Jeg skal prøve å huske det, å prøve å få motivasjon fra de som er middels istedefor å føle meg ubrukelig fordi jeg ikke klarer like mye som Monsen. Men det er ikke så lett å vite hva som er middels, for som du sier så kommer jo ikke det fram i media. Vet du ikke liker banning, men du er faen så smart

Det var riktig tenkt av deg, normalt ville jeg falt av lasset. Det hjelper at hundene ligger i hver sin sofa og sover istedefor å mase om å ville ut, for så å ville inne, og ville ditt og ville datt uten å helt vite hva de vil. Da klarer jeg ikke konsentrere meg om noe. Og jeg føler at de fikk akkurat nok tur og ballek i skogen til at de ble behagelig fornøyde da vi kom hjem. Jeg sliter nemlig med å ikke overstimulere valpen, men samtidig ikke understimulere den voksne. Noen ganger tenker jeg at denne omsorgen er en belastning for jeg kan slite meg helt ut på det. Men uten disse dyrene så hadde jeg nok råtnet i en krok

[Trine]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mest lavt stemningsleie og "lite robust" her også. Kan kanskje være lurt å ta opp ja. Lamictal har effekt på dette hos meg iallefall. 

Anonymkode: f3237...f99

Lite robust er nok det rette ordet ja. Det er liksom ingenting som bare preller av. Ganske vanlig for aspergere har jeg hørt, men om medisiner kan gi et litt tykkere skall så hadde jo det vært fint. Skal høre om det kan hjelpe selv om min manglende robusthet skyldes en annen tilstand enn BP.

[Madelenemie]

3 minutter siden, Trine skrev:

Veldig glad for at jeg har klart å smitte deg med å gå litt lengre turer Du liker jo å være ute i naturen. Jeg skal prøve å huske det, å prøve å få motivasjon fra de som er middels istedefor å føle meg ubrukelig fordi jeg ikke klarer like mye som Monsen. Men det er ikke så lett å vite hva som er middels, for som du sier så kommer jo ikke det fram i media. Vet du ikke liker banning, men du er faen så smart

Det var riktig tenkt av deg, normalt ville jeg falt av lasset. Det hjelper at hundene ligger i hver sin sofa og sover istedefor å mase om å ville ut, for så å ville inne, og ville ditt og ville datt uten å helt vite hva de vil. Da klarer jeg ikke konsentrere meg om noe. Og jeg føler at de fikk akkurat nok tur og ballek i skogen til at de ble behagelig fornøyde da vi kom hjem. Jeg sliter nemlig med å ikke overstimulere valpen, men samtidig ikke understimulere den voksne. Noen ganger tenker jeg at denne omsorgen er en belastning for jeg kan slite meg helt ut på det. Men uten disse dyrene så hadde jeg nok råtnet i en krok

Takk:-)

Jeg likte ikke banning, men jeg driver faktisk på å lære meg noe nytt, og det heter:

" Å gi mer faen".

Menneske som sier dette til meg og lærer meg dette, banner, og når banner smiler jeg, ofte banner når jeg sier noe morsomt, jeg tror derfor jeg får lyst til å le fordi det er ikke sinna-banning, men sånn banning som du gjør nå, med et smil etter på.

Jeg syns det er interessant, nytt, spesielt, og rart, at jeg kan smile når andre banner....

Men det der med å "gi mer faen", det er faktisk noe jeg trenger å øve meg på, jeg skjønner utmerket hva det går ut på, og at det er en lur ting å øve seg på, men jeg sier ikke banneord selv, men jeg smiler av dem:-)

 

[Trine]

4 minutter siden, Madelenemie skrev:

Takk:-)

Jeg likte ikke banning, men jeg driver faktisk på å lære meg noe nytt, og det heter:

" Å gi mer faen".

Menneske som sier dette til meg og lærer meg dette, banner, og når banner smiler jeg, ofte banner når jeg sier noe morsomt, jeg tror derfor jeg får lyst til å le fordi det er ikke sinna-banning, men sånn banning som du gjør nå, med et smil etter på.

Jeg syns det er interessant, nytt, spesielt, og rart, at jeg kan smile når andre banner....

Men det der med å "gi mer faen", det er faktisk noe jeg trenger å øve meg på, jeg skjønner utmerket hva det går ut på, og at det er en lur ting å øve seg på, men jeg sier ikke banneord selv, men jeg smiler av dem:-)

 

Jeg har tidligere vært hos en psykolog og en psykiatrisk sykepleier og begge sa til meg at jeg måtte lære meg å gi mer faen. Men det er virkelig ikke lett.

Banning trenger ikke være noe negativt eller uttrykk for sinne. Da jeg fikk strøm første gang var banningen uttrykk for sinne og fordi jeg skvatt skikkelig. Men når jeg sier du er faen så smart, så er det fordi jeg ikke vet om noe ord som kan beskrive hvor smart du er. Da er banningen positiv, med et smil bak

[AnonymBruker]

4 hours ago, Trine said:

Lite robust er nok det rette ordet ja. Det er liksom ingenting som bare preller av. Ganske vanlig for aspergere har jeg hørt, men om medisiner kan gi et litt tykkere skall så hadde jo det vært fint. Skal høre om det kan hjelpe selv om min manglende robusthet skyldes en annen tilstand enn BP.

Må si det overrasker meg å høre at du har asperger. Men det er kanskje store forskjeller mht folk med asperger og hvor oppegående de virker. Aner ikke noe om medisinering mht asperger, men har hørt at folk med asperger kan reagere annerledes enn de uten, på en del medisiner. Håper uansett du får god hjelp og bedring av symptomer du sliter med, fremover. 

Anonymkode: f3237...f99

[Trine]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må si det overrasker meg å høre at du har asperger. Men det er kanskje store forskjeller mht folk med asperger og hvor oppegående de virker. Aner ikke noe om medisinering mht asperger, men har hørt at folk med asperger kan reagere annerledes enn de uten, på en del medisiner. Håper uansett du får god hjelp og bedring av symptomer du sliter med, fremover. 

Anonymkode: f3237...f99

Jeg er visstnok veldig smart (det kommer bare ikke frem når jeg trenger det), det er nok derfor jeg virker mer oppegående. Man lærer jo mye gjennom livet. Men ting som for andre går automatisk, må jeg tenke meg til. F.eks øyekontakt. Man må kunne diagnosen eller kjenne meg godt for å se det. Aspergere har evnen til å ta seg sammen og kan virke helt normale, man må liksom inn i hodet på dem for å se det. Så er det noen som ikke gidder ta seg sammen, gutter er litt flinkere til det. Også er det jo et spekter og vi kommer i alle varianter Jeg er nok hardest rammet på det sosiale, derfor foretrekker jeg skriftlig kommunikasjon. Jo, så skjuler ofte adhd en asperger. Det er folk som påstår å kjenne meg som også er overrasket, men de kjenner meg bare når jeg later som Så symptomene går mest utover meg selv, jeg lar ikke så mange andre se det.

Glemte å skrive takk Håper også jeg kan få hjelp.

Endret 9. januar 2017 av Trine