Om breddesatsing og elitesatsing for tenåringer

[påskelilje]

Har egentlig lyst til å lese meg skikkelig opp på dette, og så skrive en god tekst om det, men nå blir det i stedet veldig spontant. Jeg har tre tenåringer som alle har vært/er engasjert i ulike idretter, og jeg har jo vært i ulike foreldregrupper i mange år nå. Ser jo at det på barneskolen er viktig å tenke bredt, få med alle som vil være med, ha fokus på det sosiale og trygge og ta hensyn til at barna utvikler seg i ulikt tempo, ikke minst med hensyn til når de kommer i puberteten.

Men når de begynner på ungdomsskolen, så er det ofte noe mer spissing og elitetenking. Og jeg ser at det er viktig å tilby opplegg både for de som kan/vil bli best, og for de som ønsker å trene, men som ikke har ønske/motivasjon til å bli blant de beste. I de fleste klubbene vi har vært borti har de vært flinke til å ivareta begge grupper.

MEN - så blir jeg litt frustrert når en mor gir uttrykk for at det burde absolutt ikke være noen turneringer som bare noen (de beste) kan være med på, fordi da vil det bli så leit for de som ikke blir plukket ut.... Jeg mener at ungdommene har godt av å bli oppmerksom på at verden faktisk ikke er rettferdig, og at ikke alle får tilbud om det samme. Jeg har selv et barn som i år etter år var andrevalg i sin posisjon, men som fortsatte å trene hardt fordi h*n likte å trene og å være del av et lag. Selvsagt var det sårt og leit noen ganger, men slik er livet, og det må læres.

Hva tenker dere?

[Trine]

På et eller annet tidspunkt så må man vel lære seg at ikke alle er like flinke i alt. Så lenge man får være med å trene og man ikke blir sett ned på eller mobbet fordi man ikke er like flink som de beste så ser jeg ikke problemet. Det er vel ikke så moro å vite at man fikk være med på en turnering laget kunne ha vunnet om de fikk bruke kun de beste, men tapte fordi alle må få delta. Jeg vet ikke hva som er riktig, men har en følelse av at unge blir litt for mye beskyttet og litt for lite forberedt på hva som venter dem videre i livet.

[påskelilje]

1 minutt siden, Trine skrev:

På et eller annet tidspunkt så må man vel lære seg at ikke alle er like flinke i alt. Så lenge man får være med å trene og man ikke blir sett ned på eller mobbet fordi man ikke er like flink som de beste så ser jeg ikke problemet. Det er vel ikke så moro å vite at man fikk være med på en turnering laget kunne ha vunnet om de fikk bruke kun de beste, men tapte fordi alle må få delta. Jeg vet ikke hva som er riktig, men har en følelse av at unge blir litt for mye beskyttet og litt for lite forberedt på hva som venter dem videre i livet.

Ja, jeg mener at en ikke kan pakke dem inn i bomull og beskytte dem gjennom hele ungdomstida. Det finnes breddeturneringer og eliteturneringer, og i alle fall der mine barn er med, er det tilbud til de som vil nå toppen (= nasjonalt og internasjonalt) og for de som vil trene og drive med litt andre ting utenom. Et av barna kan bli litt snurt over at h*n ikke når toppen og får være med på eliteturneringer, men vil ikke se sammenhengen mellom innsats og engasjement på treningene og uttak til disse turneringene. Men det må rett og slett aksepteres. Du blir ikke Norges beste dersom du trener halvannen time to ganger i uka. Men poenget er jo at du kan ha det fint likevel!!!

Og da blir jeg så irritert over denne mora som pakket sin datter inn i bomull når det ble snakk om eliteturneringer. I himmelens navn - dersom dattera bare vil trene to ganger i uka og på toppen av alt ikke synes idretten er det gøyeste i verden - skal det da forhindre de andre på laget/i gruppa å få være med på turneringer for de som trener mest og er mest engasjert????!!!!

[Trine]

5 minutter siden, påskelilje skrev:

Ja, jeg mener at en ikke kan pakke dem inn i bomull og beskytte dem gjennom hele ungdomstida. Det finnes breddeturneringer og eliteturneringer, og i alle fall der mine barn er med, er det tilbud til de som vil nå toppen (= nasjonalt og internasjonalt) og for de som vil trene og drive med litt andre ting utenom. Et av barna kan bli litt snurt over at h*n ikke når toppen og får være med på eliteturneringer, men vil ikke se sammenhengen mellom innsats og engasjement på treningene og uttak til disse turneringene. Men det må rett og slett aksepteres. Du blir ikke Norges beste dersom du trener halvannen time to ganger i uka. Men poenget er jo at du kan ha det fint likevel!!!

Og da blir jeg så irritert over denne mora som pakket sin datter inn i bomull når det ble snakk om eliteturneringer. I himmelens navn - dersom dattera bare vil trene to ganger i uka og på toppen av alt ikke synes idretten er det gøyeste i verden - skal det da forhindre de andre på laget/i gruppa å få være med på turneringer for de som trener mest og er mest engasjert????!!!!

Høres jo ut som det er en veldig fin løsning som det er. Nå kan de som vil trene mye få gjøre det og få muligheten til å nå langt, mens de som bare vil trene for treningas skyld kan gjøre det uten å føle noe press på at de ikke trener nok. At noen blir litt snurt får man bare leve med, det er en tenårings jobb å bli snurt. Det hadde så klart vært litt trist om hen trente hver dag og fortsatt ikke klarte å nå toppen, men det er jo også noe man må lære seg. Det er ikke alltid man blir superflink selv om man jobber beinhardt.

Skjønner at du blir irritert. Jeg klarer ikke helt forstå hvorfor det er så viktig å være i eliteturneringer når det finnes endre turneringer å være med i. Det værste er kanskje at denne bomullsinnpakkingen til slutt kun straffer barnet som ble pakket inn.

[påskelilje]

20 timer siden, Trine skrev:

At noen blir litt snurt får man bare leve med, det er en tenårings jobb å bli snurt. Det hadde så klart vært litt trist om hen trente hver dag og fortsatt ikke klarte å nå toppen, men det er jo også noe man må lære seg. Det er ikke alltid man blir superflink selv om man jobber beinhardt.

Ja, du har rett i det. Det var jo litt sårt da eldstemann trente like mye som de fleste andre på laget, men brukte mesteparten av kamptiden på benken. Men han elsket å trene da!!!

[laban]

Man kan like eller mislike de norske reglene for barne- og ungdomsidrett, det er nok av foreldre som synes de er for myke og sikkert også noen som synes de er for harde.  Men det er de reglene vi har, og all ære til de klubbene / trenerne som faktisk klarer å følge dem i stedet for å la seg overstyre av kritiske foreldre.  Ifølge de reglene er det lov å synliggjøre nivå (gjennom f.eks. første- og andrelag) fra de er 13 år.  Det er samtidig med at de får karakterer på skolen, så det er ikke så unaturlig.  Men det skal være treningstilbud til alle.  Ofte vil det foregå på en måte der noen kan velge å satse høyt og trene mye, men de med lavere ambisjoner kan trene færre ganger pr. uke. 

I sentrale strøk er det også enkelt å ha serier og turneringer for både topp og bredde.  Det beste svaret på slike innvendinger er at klubben planlegger å delta på andre turneringer enn bare de på høyeste nivå, og at de skal passe på at alle tas ut til noe i løpet av sesongen.  Dessverre finnes det klubber som ikke er interessert i å gjøre dette, men lar alle betale det samme og få veldig forskjellig tilbud om både trening og kamp / turnering.  Da forsvinner jo bredden av seg selv etter hvert. 

I byer vil det også ofte oppstå typiske elite- eller breddeklubber.  Det er ikke for ingenting at det er mange overganger i ungdomsidretten.  Man bytter klubb for å få mer spilletid hvis man synes det blir mye benkesliting der man er.      

Spillerne vet utmerket godt hvem som er best i hva, når de har blitt så store.  Så mødrene har ikke så mye å hente på å blande seg inn på den måten. 

Svaret mitt er preget av ballspill, for det er dette jeg har mest greie på. 

[påskelilje]

1 time siden, laban skrev:

   

Spillerne vet utmerket godt hvem som er best i hva, når de har blitt så store.  Så mødrene har ikke så mye å hente på å blande seg inn på den måten. 

 

Det tror jeg også.

Må legge til at jeg reagerte de gangene barnet mitt var tatt ut til en kamp langt borte, og brukte flere timer på å reise frem og tilbake + kamptiden, og så ikke fikk spilt. Det synes jeg er dårlig gjort. Men at h*n måtte stå over både kamper og noen turneringer fordi h*n ikke alltid var helt i toppen i sin posisjon, det aksepterte både jeg og spilleren.

Opplegget rundt det yngste barnet sin idrett er knallbra, mener jeg. Her legger de opp til både bredde- og topptrening, utfordringer for alle på alle nivåer, og valgfri treningsmengde. Er kjempefornøyd!!!! 

[laban]

6 minutter siden, påskelilje skrev:

Opplegget rundt det yngste barnet sin idrett er knallbra, mener jeg. Her legger de opp til både bredde- og topptrening, utfordringer for alle på alle nivåer, og valgfri treningsmengde. Er kjempefornøyd!!!! 

Det er jo sånn det gjerne er i sportsplaner og festtaler, men det er ikke alle klubber som er like flinke til å få det til i praksis.  En av grunnene kan være at det er så veldig personavhengig - en trener kan være flink rent sportslig og ha idealene og snakketøyet på plass på foreldremøtene og trenersamlingene, men oppføre seg annerledes i praksis.  Da er veien kort til at det går ut over det sosiale og lagånden, noe som etter hvert også vil skade det sportslige.  Det lå noe i den retning bak da sønnen min skiftet klubb i fjor.  Nå er den aktuelle treneren ute av klubben, etter at det i utgangspunktet gode laget omtrent har gått i oppløsning...

Når det gjelder reserver som må ofre tid og krefter uten å få spilletid, er det jo slik at man iblant er nødt til å ha med seg noen av den typen i tilfelle skader.  Jeg synes da premissene bør sies i klartekst til den det gjelder - og dessuten synes jeg h*n bør få komme innpå mot slutten hvis kampen i realiteten er avgjort.  Det er mye som blir lettere og mindre skuffende når man vet hva man går til.  Dessverre er det mange ledere, både innenfor og utenfor idretten, som ikke tror på åpen informasjonsflyt.

[Madelenemie]

På 12.1.2017 den 15.25, påskelilje skrev:

Har egentlig lyst til å lese meg skikkelig opp på dette, og så skrive en god tekst om det, men nå blir det i stedet veldig spontant. Jeg har tre tenåringer som alle har vært/er engasjert i ulike idretter, og jeg har jo vært i ulike foreldregrupper i mange år nå. Ser jo at det på barneskolen er viktig å tenke bredt, få med alle som vil være med, ha fokus på det sosiale og trygge og ta hensyn til at barna utvikler seg i ulikt tempo, ikke minst med hensyn til når de kommer i puberteten.

Men når de begynner på ungdomsskolen, så er det ofte noe mer spissing og elitetenking. Og jeg ser at det er viktig å tilby opplegg både for de som kan/vil bli best, og for de som ønsker å trene, men som ikke har ønske/motivasjon til å bli blant de beste. I de fleste klubbene vi har vært borti har de vært flinke til å ivareta begge grupper.

MEN - så blir jeg litt frustrert når en mor gir uttrykk for at det burde absolutt ikke være noen turneringer som bare noen (de beste) kan være med på, fordi da vil det bli så leit for de som ikke blir plukket ut.... Jeg mener at ungdommene har godt av å bli oppmerksom på at verden faktisk ikke er rettferdig, og at ikke alle får tilbud om det samme. Jeg har selv et barn som i år etter år var andrevalg i sin posisjon, men som fortsatte å trene hardt fordi h*n likte å trene og å være del av et lag. Selvsagt var det sårt og leit noen ganger, men slik er livet, og det må læres.

Hva tenker dere?

Hei!

Jeg tenker rettferdig konkurranse som går på ferdigheter er helt ok.

I vårt miljø, går det mye på navn og familie og bekjentskaper, det er frustrerende, men en realitet i Norge.

Snakket med foreldre fra Russland om dette, og det var en av tingene d ehadde imot rekruttering av talenter i Norge at innen visse områder i Norge, så mangler det konkret konkurranse, de beste kommer ikke videre, men navn har for mye å si.

 

 

[påskelilje]

På ‎14‎.‎01‎.‎2017 den 17.50, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg tenker rettferdig konkurranse som går på ferdigheter er helt ok.

I vårt miljø, går det mye på navn og familie og bekjentskaper, det er frustrerende, men en realitet i Norge.

Snakket med foreldre fra Russland om dette, og det var en av tingene d ehadde imot rekruttering av talenter i Norge at innen visse områder i Norge, så mangler det konkret konkurranse, de beste kommer ikke videre, men navn har for mye å si.

 

 

Jeg har ikke opplevd at navn i seg selv har mye å si. Bekjentskap og foreldreengasjement har nok noe å si - så det er nok vanskeligere for en talentfull ungdom uten engasjerte foreldre å komme seg videre mot toppen, enn de som har familie som backer opp.

[påskelilje]

På ‎13‎.‎01‎.‎2017 den 14.44, laban skrev:

Når det gjelder reserver som må ofre tid og krefter uten å få spilletid, er det jo slik at man iblant er nødt til å ha med seg noen av den typen i tilfelle skader.  Jeg synes da premissene bør sies i klartekst til den det gjelder - og dessuten synes jeg h*n bør få komme innpå mot slutten hvis kampen i realiteten er avgjort.  Det er mye som blir lettere og mindre skuffende når man vet hva man går til.  Dessverre er det mange ledere, både innenfor og utenfor idretten, som ikke tror på åpen informasjonsflyt.

Enig med deg. Selvsagt må en ha med reserver, og selvsagt skal det ikke være millimeterrettferdighet. Men dersom det er lang reisevei, synes jeg at alle bør få noe spilletid, så lenge de er i barne- og ungdomsidretten.

[Mirabell]

I ungdomsidretten bør det være fullt mulig å ha et opplegg både for de som vil satse på idretten, og de som er i breddegruppen. Hvis man har gode kjøreregler og forklarer dem for ungdommen, så går det som regel helt fint. (Regler og kriterier for laguttak, spilletid osv.) Men det fins kanskje enkelte foreldre som kan ha vanskeligere for å takle det? Man bør ha noen turneringer som er for alle, men en og annen satseturnering med laguttak og sportslige ambisjoner, må også være greit oppover i ungdomsårene.