Valpen (emilie321)

[Trine]

Kjære valpen min. Du er ekstremt god på å teste min tålmodighet. Spinner rundt, bjeffer og plager storebror i flere timer i strekk. Det er som om du prøver å sjekke hvor langt du kan gå før jeg klikker. Så klikker jeg, du skvetter, også er det igang igjen. Jeg prøver å holde meg for ørene og late som du ikke er til stede. Men jeg ser at storebror også blir brydd når du holder på. Han er litt mer forsiktig, liker å ha kontroll, men deg er det klin hakke umulig å ha kontroll på. Du tester mine svake sider. Lydsensitiviteten, rettferdighetssansen, tålmodigheten. Kjære valpen min, du skal vite at jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver å ikke bli sint, men jeg klarer ikke alltid kontrollere følelsene mine. Jeg gir deg alt du trenger, alikevel får du disse gale øyeblikkene. Men du er jo bare en valp, du blir overstimulert og overtrøtt, og i likhet med din eier så klarer du ikke alltid kontrollere deg selv. Det værste er kanskje at du får meg til å tvile på mine evner til å ha hund. Jeg føler så ofte at jeg gjør alt feil, alt det man ikke skal gjøre det gjør jeg. Men så går lufta ut av deg. Du spretter ikke opp i sofaen, men ber meg hjelpe deg å få opp bakbena. Så legger du hodet ditt inntil mitt og sovner. Tusen takk valpen min, for at du fortsatt er glad i meg, selv om jeg noen ganger blir sint på deg.

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som et fullverdig liv.

Sånn er det nok.

Men men.

Anonymkode: 2040b...d1a

[emilie321]

19 timer siden, Trine skrev:

Kjære valpen min. Du er ekstremt god på å teste min tålmodighet. Spinner rundt, bjeffer og plager storebror i flere timer i strekk. Det er som om du prøver å sjekke hvor langt du kan gå før jeg klikker. Så klikker jeg, du skvetter, også er det igang igjen. Jeg prøver å holde meg for ørene og late som du ikke er til stede. Men jeg ser at storebror også blir brydd når du holder på. Han er litt mer forsiktig, liker å ha kontroll, men deg er det klin hakke umulig å ha kontroll på. Du tester mine svake sider. Lydsensitiviteten, rettferdighetssansen, tålmodigheten. Kjære valpen min, du skal vite at jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver å ikke bli sint, men jeg klarer ikke alltid kontrollere følelsene mine. Jeg gir deg alt du trenger, alikevel får du disse gale øyeblikkene. Men du er jo bare en valp, du blir overstimulert og overtrøtt, og i likhet med din eier så klarer du ikke alltid kontrollere deg selv. Det værste er kanskje at du får meg til å tvile på mine evner til å ha hund. Jeg føler så ofte at jeg gjør alt feil, alt det man ikke skal gjøre det gjør jeg. Men så går lufta ut av deg. Du spretter ikke opp i sofaen, men ber meg hjelpe deg å få opp bakbena. Så legger du hodet ditt inntil mitt og sovner. Tusen takk valpen min, for at du fortsatt er glad i meg, selv om jeg noen ganger blir sint på deg.

Valp er valp. Synes det ser ut som at du gjør en flott jobb med både valpen og storebror. Hvordan hadde det gått med valpen hvis du ikke hadde "tatt" han litt når han var ugrei?  Det er slitsomt og være alene om ansvaret med en valp, det synes nå iallefall jeg. Begynner han å nærme seg tenårene? Han min var helt idiot innimellom da. (han er dessverre borte)

Synes det er gøy å høre om både valpen og storebror

[Trine]

4 timer siden, emilie321 skrev:

Valp er valp. Synes det ser ut som at du gjør en flott jobb med både valpen og storebror. Hvordan hadde det gått med valpen hvis du ikke hadde "tatt" han litt når han var ugrei?  Det er slitsomt og være alene om ansvaret med en valp, det synes nå iallefall jeg. Begynner han å nærme seg tenårene? Han min var helt idiot innimellom da. (han er dessverre borte)

Synes det er gøy å høre om både valpen og storebror

Nei, det kan du lure på. Det er jo så inn med fri hundeoppdragelse, som jeg kaller det. Man skal ikke "ta" valpen. Jeg forstår ikke da helt hvordan den skal lære at det den driver med ikke er lov. Om han f.eks biter på noe han ikke får bite på så kan jeg forsøke å bytte med en leke så mye jeg bare orker. Han er jo ikke interessert i leka dersom det er en sko han helst vil ha Ja, det er slitsomt. Han er stort sett ganske hyggelig og grei, men han får noen ganger en raptus og da tar det helt av her. De andre valpene jeg har hatt har jeg kunnet gå en tur med så har de roet seg ned, men det hjelper ingenting på denne bølla. Han har nok et par mnd igjen til tenåra, men han er godt igang med tannfellinga og jeg tror det bidrar litt til galskapen. Og dumme meg kjøpte pipeleke til han Han kan både nei og slipp og han har ikke ødelagt noe her hjemme. Men han tygger mye på storebror, er høyt og lavt og lager ekstremt mye lyd. Men tenåra ja, uff, haha... det er ihvertfall en tålmodighetsprøve. Men de gir jo mye også disse hundene. Og valpen er en skikkelig gla'gutt.

[mariaflyfly]

[emilie321]

18 timer siden, Trine skrev:

Nei, det kan du lure på. Det er jo så inn med fri hundeoppdragelse, som jeg kaller det. Man skal ikke "ta" valpen. Jeg forstår ikke da helt hvordan den skal lære at det den driver med ikke er lov. Om han f.eks biter på noe han ikke får bite på så kan jeg forsøke å bytte med en leke så mye jeg bare orker. Han er jo ikke interessert i leka dersom det er en sko han helst vil ha Ja, det er slitsomt. Han er stort sett ganske hyggelig og grei, men han får noen ganger en raptus og da tar det helt av her. De andre valpene jeg har hatt har jeg kunnet gå en tur med så har de roet seg ned, men det hjelper ingenting på denne bølla. Han har nok et par mnd igjen til tenåra, men han er godt igang med tannfellinga og jeg tror det bidrar litt til galskapen. Og dumme meg kjøpte pipeleke til han Han kan både nei og slipp og han har ikke ødelagt noe her hjemme. Men han tygger mye på storebror, er høyt og lavt og lager ekstremt mye lyd. Men tenåra ja, uff, haha... det er ihvertfall en tålmodighetsprøve. Men de gir jo mye også disse hundene. Og valpen er en skikkelig gla'gutt.

Så fint at han er en gla'gutt, ikke alle er det. Sier ikke storebror ifra?  

Det jeg gjorde med min var å lage en bestemt lyd og så tok jeg han vekk fra det han gjorde galt. Prøvde og bare bruke nei når det virkelig var nødvendig, så jeg ikke brukte opp nei'et. Og så brukte jeg masse positiv forsterker, enten stemmen, go'bit eller begge. Tror at du kan mer om hund enn jeg noensinne kommer til å lære meg.

[Trine]

6 minutter siden, emilie321 skrev:

Så fint at han er en gla'gutt, ikke alle er det. Sier ikke storebror ifra?  

Det jeg gjorde med min var å lage en bestemt lyd og så tok jeg han vekk fra det han gjorde galt. Prøvde og bare bruke nei når det virkelig var nødvendig, så jeg ikke brukte opp nei'et. Og så brukte jeg masse positiv forsterker, enten stemmen, go'bit eller begge. Tror at du kan mer om hund enn jeg noensinne kommer til å lære meg.

Næh, ikke før han får vondt eller blir skikkelig dritt lei, da kan det smelle litt. Men han prøver først å snu seg bort og dempe. Han er en tålmodig storebror. Og mini lever vel fortsatt på valpelisensen. Hannhunder er visst ikke så gode til å oppdra. Det tenker jeg også, må ikke bruke opp nei'et. Jeg lager en sånn a-a lyd. Han skjønner det, men det er ikke alltid han bryr seg Sparer ikke på ros og godbiter her. Men noen ganger når jeg ikke igjennom på han og da føler jeg det bare blir korrigering. Det er mye energi i han, men jeg ville jo ha energi, det er bare så slitsomt inntil man får litt kontroll på energien.

[emilie321]

På 3.2.2017 den 6.44, Trine skrev:

Næh, ikke før han får vondt eller blir skikkelig dritt lei, da kan det smelle litt. Men han prøver først å snu seg bort og dempe. Han er en tålmodig storebror. Og mini lever vel fortsatt på valpelisensen. Hannhunder er visst ikke så gode til å oppdra. Det tenker jeg også, må ikke bruke opp nei'et. Jeg lager en sånn a-a lyd. Han skjønner det, men det er ikke alltid han bryr seg Sparer ikke på ros og godbiter her. Men noen ganger når jeg ikke igjennom på han og da føler jeg det bare blir korrigering. Det er mye energi i han, men jeg ville jo ha energi, det er bare så slitsomt inntil man får litt kontroll på energien.

Han siste min var en skikkelig matvegrer mens han nest siste var et matvrak. Synes det var slitsomt og stressende det å ha en matvegrer. Hvis han fikk griseører så tygde han litt på det og så gjemte han den. Han gjemte alt han kunne, nøklene mine spesielt. Lette noen ganger etter dem ja. Skoene var et yndet gjemmested. Hvordan er dine med mat?

[Lillemus]

10 timer siden, Trine skrev:

Nei, det kan du lure på. Det er jo så inn med fri hundeoppdragelse, som jeg kaller det. Man skal ikke "ta" valpen. Jeg forstår ikke da helt hvordan den skal lære at det den driver med ikke er lov. Om han f.eks biter på noe han ikke får bite på så kan jeg forsøke å bytte med en leke så mye jeg bare orker. Han er jo ikke interessert i leka dersom det er en sko han helst vil ha  

I naturen får de jo kjenne det av mora om de er umulige så at det ikke skal være lov å "ta" en unghund som gjør noe galt synes jeg høres litt sprøtt ut - men jeg kan ingenting om hund da.  Jeg mener selvfølgelig ikke at den skal få juling! Men at den skal irettesettes på en eller annen måte. Unghester som er frekkere enn flatlusa i flokken får seg noen reale spark av lederhoppa og blir gjerne utestengte en stund før de blir sluppet inn igjen og da er de som regel adskillig spakere, men de har også en "unghestlisens" å leve på en god stund.  

[emilie321]

18 timer siden, Lillemus skrev:

I naturen får de jo kjenne det av mora om de er umulige så at det ikke skal være lov å "ta" en unghund som gjør noe galt synes jeg høres litt sprøtt ut - men jeg kan ingenting om hund da.  Jeg mener selvfølgelig ikke at den skal få juling! Men at den skal irettesettes på en eller annen måte. Unghester som er frekkere enn flatlusa i flokken får seg noen reale spark av lederhoppa og blir gjerne utestengte en stund før de blir sluppet inn igjen og da er de som regel adskillig spakere, men de har også en "unghestlisens" å leve på en god stund.  

Jeg skrev det nok litt dumt, er ikke den flinkeste til å skrive. Jeg mente selvfølgelig ikke at man skulle slå eller feks riste valpen, men det å ta den litt forsiktig i nakken og så ta den bort fra situasjonen. I mitt hode er det å "ta" valpen også det å heve stemmen så han skjønner at han har gjort noe galt. En hund må korrigeres stadig ellers så tror jeg nok at den vil prøve å bli lederen. Plutselig så er det hunden som bestemmer og det er ikke særlig bra.

[påskelilje]

22 minutter siden, Lillemus skrev:

I naturen får de jo kjenne det av mora om de er umulige så at det ikke skal være lov å "ta" en unghund som gjør noe galt synes jeg høres litt sprøtt ut - men jeg kan ingenting om hund da.  Jeg mener selvfølgelig ikke at den skal få juling! Men at den skal irettesettes på en eller annen måte. Unghester som er frekkere enn flatlusa i flokken får seg noen reale spark av lederhoppa og blir gjerne utestengte en stund før de blir sluppet inn igjen og da er de som regel adskillig spakere, men de har også en "unghestlisens" å leve på en god stund.  

Jeg har ikke erfaring med hunder, men med katter, kaniner og litt hester. Og det er jo slik du sier, at flokken eller lederen korrigerer oppførselen til de som prøver å yppe seg på rang, eller de som prøver å lage bøll uten grunn. Da kommer det noen spark eller bitt fra sterke hestekrefter, bit og napping i kaninpelsen eller i et øre. Og kattene kan både glefse, bite og klore når lillesøster spinner rundt og herjer og ypper seg overfor storesøster

Så jeg tror at en må finne en riktig balanse for korrigering av adferden, slik at den lille forstår hva som er akseptabelt, men en må selvsagt ikke bruke opp alle nei'ene.

Veldig fint å lese det du skrev, Trine

[Trine]

43 minutter siden, emilie321 skrev:

Han siste min var en skikkelig matvegrer mens han nest siste var et matvrak. Synes det var slitsomt og stressende det å ha en matvegrer. Hvis han fikk griseører så tygde han litt på det og så gjemte han den. Han gjemte alt han kunne, nøklene mine spesielt. Lette noen ganger etter dem ja. Skoene var et yndet gjemmested. Hvordan er dine med mat?

Matvegrere er slitsomt. Han første min var sånn. Men jammen er det ikke alltid så greit med matvrak heller. De maser jo støtt om å få noe Og fra å passe på at hunden ikke blir for tynn må man plutselig passe på at hunden ikke blir for tykk. Nå har jeg en som er akkurat passe opptatt av mat. Han har perioder hvor han nesten ikke spiser, men det er ikke så unormalt tror jeg. Han er også veldig kresen så det er få godbiter han gidder ta. Får han f.eks griseøre så må jeg passe på så han spiser det ellerså graver han det ned eller står og vokter det så ikke valpen får tatt det. Men spise det, neida, det gidder han ikke. Minsten er et matvrak. Spesielt i trening er det en fordel. Men jeg opplever at han er så opptatt av godbiten at han ikke har tid til å følge med på hva jeg ber han om Men nå er han jo bare en valp og har hodet fullt av fluer. Husker han valpen som døde, han var det også håpløst å trene lydighet med ganske lenge. Storebror her er litt mer behersket, på godt og vondt. Lett å trene enkle lydighetsøvelser, men hele tiden må han bygges opp. Han kan ikke presses særlig mye før han tror hele verden skal rases sammen. Han andre er mer happy go lucky. Jeg og han eldste er ganske like så jeg syns han er lett å forstå. Minsten er supersosial, kan løpe rett bort til både hunder og folk som han aldri har møtt før og halen går i hunder. Han er rar
 

[Trine]

39 minutter siden, Lillemus skrev:

I naturen får de jo kjenne det av mora om de er umulige så at det ikke skal være lov å "ta" en unghund som gjør noe galt synes jeg høres litt sprøtt ut - men jeg kan ingenting om hund da.  Jeg mener selvfølgelig ikke at den skal få juling! Men at den skal irettesettes på en eller annen måte. Unghester som er frekkere enn flatlusa i flokken får seg noen reale spark av lederhoppa og blir gjerne utestengte en stund før de blir sluppet inn igjen og da er de som regel adskillig spakere, men de har også en "unghestlisens" å leve på en god stund.  

Nå kan man ikke helt sammenlikne hundemor og menneske for vi er ikke en leder slik som folk alltid har trodd. Det er ikke noe rang mellom hund og menneske. Så det man vil er å få til et best mulig samarbeid med hunden. Det som er in nå er å aldri bli sint. Man skal belønne ønsket atferd og overse uønsket atferd. På den måten vil hunden velge den atferden vi ønsker fordi det lønner seg. Men jeg mener at så lenge den uønskede atferden ikke får en konsekvens så vil den vel fortsette. Et enkelt eksempel. Hunden legger seg i sofaen mens du egentlig vil at den ikke skal ligge der. Du overser at han ligger der. Så legger han seg på gulvet og du roser han for å ligge på gulvet. Teorien er visst da at hunden vil velge å legge seg på gulvet fordi det ga han en belønning. Jeg tenker at den myke og deilige sofaen er belønning nok i seg selv til at hunden vil legge seg der igjen. Det virker som hele det velkjente begrepet "selvbelønning" har blitt glemt. Så påstås det at hunden ikke kommer på innkalling om man roper strengt fordi ingen vil vel komme bort til en som er sint. Eldstemann her er noen ganger tett i øra, spesielt om det har vært løpetispe i skogen. Jeg roper hyggelig og hører han ikke så blir jeg streng. For meg er det helt naturlig. Han blir overhode ikke redd selv om jeg blir streng, men han forstår at jeg faktisk mente at han skulle komme. Når jeg ser han er på vei så heier jeg han selvfølgelig inn. Jeg kjefter ikke på han når han har kommet. Ei som har valp fra samme kull som meg har rifter på hender, armer og i ansiktet fra valpetennene. Jeg sa hun ikke måtte la valpen holde på sånn. Her har det aldri vært lov å bite meg. Jeg brøler au når han biter. Jeg tenker litt sånn at det som er lov som valp er ov som voksen og jeg vil ikke ha en voksen hund som biter meg. Det hadde den nok heller ikke gjort, men det er vel mye bedre at jeg og storebror lærer valpen bitehemming enn at en fremmed hund gjør det lenge etter at valpetiden er forbi. Hun andre valpekjøperen forsto heller ikke hvorfor valpen plutselig hadde blitt værre. Nå hadde hun jo ikke engang gårr for lange turer. Turene skal nemlig ikke være mer enn 20 min. når de er rundt 4 mnd gamle. Alle hadde vært så opptatt av det at hun hadde fått dårlig samvittighet for å gå i 40 min. Jeg ba henne lagge sammen 2+2. Valpen er grei når den får 40 min tur, men et helvete når den får 20 min tur. Altså, valpen ble jo så til de grader understimulert. Tror ikke ulvemor stopper valpene når de har gått i 20 min

Uff, best å ikke være frekk unghest Et spark tror jeg er veldig mye værre enn et par tenner. Det er jo ikke tenner engang, bare kjefting. Artig å høre hvordan andre dyr er

[Trine]

51 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg skrev det nok litt dumt, er ikke den flinkeste til å skrive. Jeg mente selvfølgelig ikke at man skulle slå eller feks riste valpen, men det å ta den litt forsiktig i nakken og så ta den bort fra situasjonen. I mitt hode er det å "ta" valpen også det å heve stemmen så han skjønner at han har gjort noe galt. En hund må korrigeres stadig ellers så tror jeg nok at den vil prøve å bli lederen. Plutselig så er det hunden som bestemmer og det er ikke særlig bra.

Jeg tror hun forsto at du ikke mente man skulle banke valpen Det gjorde ihvertfall jeg. Jeg tenker også at man "tar" valpen når man hever stemmen. Men at den vil prøve å bli lederen, det trenger du ikke bekymre deg for. Det er ikke noe rang mellom hunder og mennesker, og uansett så er det alltid du som vil ta de viktige avgjørelsene som når det er mat, tur og trening. I en naturlig flokk er det heller ikke rangkamper. De lever som familier flest. Mor, far og barn. De er avhengig av ro og å unngå konflikter fordi de faktisk er nødt til å samarbeide for å overleve og de er nødt til å unngå å skade seg.

Dette med rang, lederskap, vise hvem som er sjefen o.s.v. det har det kommet veldig mye ny forskning på som klart motbeviser det de tidligere har ment

[Trine]

54 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg har ikke erfaring med hunder, men med katter, kaniner og litt hester. Og det er jo slik du sier, at flokken eller lederen korrigerer oppførselen til de som prøver å yppe seg på rang, eller de som prøver å lage bøll uten grunn. Da kommer det noen spark eller bitt fra sterke hestekrefter, bit og napping i kaninpelsen eller i et øre. Og kattene kan både glefse, bite og klore når lillesøster spinner rundt og herjer og ypper seg overfor storesøster

Så jeg tror at en må finne en riktig balanse for korrigering av adferden, slik at den lille forstår hva som er akseptabelt, men en må selvsagt ikke bruke opp alle nei'ene.

Veldig fint å lese det du skrev, Trine

Tusen takk

Hjelper å lese andres erfaringer med både hunder og andre dyr. Når man leser på hundeforum så skal alt være så rosenrødt, men seriøst, drittunger er drittunger om det er mennesker eller hunder. De må jo lære hva som er lov og hva som ikke er lov. Så er det jo lov til å se an dyret man har. Den første hunden min kunne tålt enda mer oppbacking og burde muligens ikke fått korreksjon på noe. Da hadde jeg ikke den erfaringen og kunnskapen jeg har nå. Men det der faenskapet av en frekk monstervalp som jeg har nå, han tåler en trøkk. Jeg trøster meg med at faren var et helvete som valp, men er kjempe fin nå. Så tenker jeg jo at klare og tydelige regler er lettere å forholde seg til, så jeg tror ikke nødvendigvis at et tydelig "det der er ikke lov" er negativt for en hund. Men så kommer min inkonsekvens inn da. Jeg skulle gjerne vært mer konsekvent, men noen ganger så orker jeg ikke. Også brøver jeg å finne en god balanse slik at han ikke blir redd for å være litt frekk, jeg trenger litt frekkhet i treninga

Enig med deg i den balansen. Noen ganger føler jeg det bare blir negativt fordi han ikke er snill lenge nok til å kunne rose han for det. Men han får egentlig pokker så mye ros og belønning også, bare ikke når han er et monster.