Ekspertsvar NHD: håper du kan svare . Regner med negative kommentarer fra andre her på dol

[AnonymBruker]

Nå skal jeg være veldig ærlig med deg. Dette har jeg ikke turt å si til noen av mine behandlere. Kanskje  vil jeg også få noen ufine kommentarer innpå her. 

Jeg vokste opp i et kristent miljø.Jeg vil ikke si noe negativt om  det og jeg klarer ikke å la være å tro. Har mest gode og trygge opplevelser av dette .Problemet er vel heller hvordan det å ha en psykisk plage kan oppleves i dette miljøet. Mye blir sett på som åndelig. Jeg ble opplært til å tro at angst og depresjon kunne være plageånder. Jeg ble bla utsatt for demonutdrivelse. Jeg var veldig skeptisk til psykologer og medisiner. ( tenker ikke slik i dag og ser at de fleste kristne er positive til denne hjelpen).

Jeg var veldig forvirret og på vakt da jeg kom til psykolog på en DPS. Da hun begynte med utredning og spørreskjema ble svarene der etter. jeg fikk diagnoser som jeg hadde problemer med å ta i mot osv. Umulig for psykologen å forstå disse konfliktene inne i meg. Vi hadde en helt ulik virklighetsoppfatning av livet og døden osv. Kort sagt : det ble unødvendig kronglete og lang vei før jeg nå klarer å slappe av med en psykiater og stole på medisiner. Men det som er litt vanskelig er at psykiateren vektlegger mer de rapporter og utredninger som ble gjordt de første kaotiske ukene på DPSen enn det jeg ønsker å snakke om  nå.. Han er liksom ikke interessert, utredningsdelen er ferdig selv om han ikke har utredet meg noe videre.

Så jeg lurer på om det er nødvendig å snakke om det som har vært. Om incest, om åresvis med spiseforstyrrelse, om depresjoner som kom og gikk, om konstant daglig angst fra barneskolen. Jeg ble i løpet av noen tiår ekspert på å leve med denne daglige "kampen "og folk kunne ikke se det på meg. Det var først da jeg fikk en invalidiserende OCD at jeg ble tvunget til å oppsøke psykolog pga NAV sine krav.

Alt fokus ble på OCD i behandlingen. Hva med alle de årene der jeg har gått ubehandle for andre ting. Skal jeg bare glemme det.?. 

Anonymkode: ef511...6be

[Gjest]

Jeg er ikke NHD, men jeg ville bare si til deg at du har min dypeste medfølelse.

Jeg ser ingen grunn til at du skulle få negative kommentarer.

Jeg får vondt inni meg når jeg leser om hvor vondt og trasig du må ha hatt det i livet ditt. 

Jeg håper du får svar fra NHD. 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alt fokus ble på OCD i behandlingen. Hva med alle de årene der jeg har gått ubehandlet for andre ting. Skal jeg bare glemme det.?. 

Anonymkode: ef511...6be

Det er i stor grad du som må avgjøre dette fordi det er du som kjenner hvor mye av det gamle som hemmer deg i dag. Da tenker jeg på i hvor stor grad det har betydning for vonde symptomer, nedsatt funksjon og nedsatt livskvalitet.

Men dette krever at du tar det opp i terapien. At du forteller om hvordan det var og hvordan det påvirker i dag. Så må dere sette opp en plan for arbeidet. Vanligvis tar en det en mener gir mest plager/hemminger først. En må passe på at en ikke er innom alle problemene i hver time. Da blir det "harelabb". En må fokusere og mest mulig ta en ting om gangen.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er i stor grad du som må avgjøre dette fordi det er du som kjenner hvor mye av det gamle som hemmer deg i dag. Da tenker jeg på i hvor stor grad det har betydning for vonde symptomer, nedsatt funksjon og nedsatt livskvalitet.

Men dette krever at du tar det opp i terapien. At du forteller om hvordan det var og hvordan det påvirker i dag. Så må dere sette opp en plan for arbeidet. Vanligvis tar en det en mener gir mest plager/hemminger først. En må passe på at en ikke er innom alle problemene i hver time. Da blir det "harelabb". En må fokusere og mest mulig ta en ting om gangen.

Takk for svar. Det var visst ikke så farlig å fortelle dette likevel. Jeg forstår godt hva du mener med " harelabb". Mine psykiske plager har blitt kroniske og hemmer meg i livet i dag. Litt vanskelig å innse at ting kunne ha vært annerledes i dag hvis jeg hadde fått hjelp i barne og ungdomsårene.  Jeg har fått terapi for OCD i noen år nå og skulle egentlig søkes videre for langtidsbehandling av andre psykiske utfordringer. Forstår ut fra det du sier at jeg må være litt mer tydelig på hva jeg trenger hjelp med nå. Begynner å stole på denne psykiateren og vet at han bare ønsker å være til hjelp. Jeg har nok vært litt "alle plasser "i samtalene i det siste. Takk for godt råd. 

Anonymkode: ef511...6be