Hvordan tørre å la andre eller en selv se hvordan en er.

[umakenverdt]

Jeg synes det er vanskelig å få tak i hva jeg mener og hva jeg liker/ikke liker. Ikke se det i forhold til hvem jeg er sammen med og hva jeg burde mene og like. Jeg synes det er vanskelig ikke kun å se negative sider ved meg selv, og fokusere på dette overfor andre.

Men det må vel være mulig å finne sine egne meninger og sine egne preferanser, selv om man har veldig lite trening i å finne det? Kan jeg finne ut hva jeg selv liker, hva jeg personlig mener når jeg ikke vet hvordan dette gjøres? Kanskje noen har veldig lite identitet?

Jeg tør heller ikke se det hvis jeg er skuffet over andre, hvis jeg ser noe negativt i andre. Men kanskje jeg bare er ekstremt heldig med de menneskene jeg møter, eller så tør jeg ikke føle på det eller tenke på det siden jeg selv er så elendig i det meste.

[XbellaX]

9 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å få tak i hva jeg mener og hva jeg liker/ikke liker. Ikke se det i forhold til hvem jeg er sammen med og hva jeg burde mene og like. Jeg synes det er vanskelig ikke kun å se negative sider ved meg selv, og fokusere på dette overfor andre.

Men det må vel være mulig å finne sine egne meninger og sine egne preferanser, selv om man har veldig lite trening i å finne det? Kan jeg finne ut hva jeg selv liker, hva jeg personlig mener når jeg ikke vet hvordan dette gjøres? Kanskje noen har veldig lite identitet?

Jeg tør heller ikke se det hvis jeg er skuffet over andre, hvis jeg ser noe negativt i andre. Men kanskje jeg bare er ekstremt heldig med de menneskene jeg møter, eller så tør jeg ikke føle på det eller tenke på det siden jeg selv er så elendig i det meste.

 

Det du beskriver, å bli mer kjent med seg selv og sine preferanser, er prosesser som skjer i møte med andre. Derfor blir det viktig at du oppsøker andre og tillater deg selv å kjenne på de følelsene som evt skulle komme. 

Ingen av oss levende mennesker består kun av positive egenskaper, vi inneholder også en god porsjon negative trekk, og det synes jeg er fint. Vi er fullstendig uperfekte alle og enhver, heldigvis. 

Jeg tør heller ikke se det hvis jeg er skuffet over andre, hvis jeg ser noe negativt i andre - hvorfor ikke? Hva er du redd for?

[umakenverdt]

4 timer siden, XbellaX skrev:

 

Det du beskriver, å bli mer kjent med seg selv og sine preferanser, er prosesser som skjer i møte med andre. Derfor blir det viktig at du oppsøker andre og tillater deg selv å kjenne på de følelsene som evt skulle komme. 

Ingen av oss levende mennesker består kun av positive egenskaper, vi inneholder også en god porsjon negative trekk, og det synes jeg er fint. Vi er fullstendig uperfekte alle og enhver, heldigvis. 

Jeg tør heller ikke se det hvis jeg er skuffet over andre, hvis jeg ser noe negativt i andre - hvorfor ikke? Hva er du redd for?

Ja, det er kanskje en prosess, det må vel være noe hos meg også? Jeg må vel ha en identitet, det er noe å bli kjent med håper jeg. Jeg hørte i dag en podcast om self compassion og må si det var ganske så tankevekkende. Det var også knyttet til dette at vi har både positive og negative trekk, og hvordan det var viktig å romme begge deler.

Jeg opplever at andres negative trekk er så små i forhold til mine egne, derfor tør jeg ikke åpne for at jeg som den personen jeg er kan være skuffet eller oppleve noe andre gjør som negativt. 

[XbellaX]

14 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det er kanskje en prosess, det må vel være noe hos meg også? Jeg må vel ha en identitet, det er noe å bli kjent med håper jeg.

Helt klart men dette er noe du også kan utvikle og bli mer kjent med i relasjon til andre. Skjønt man kan og blir mer bevisst på seg selv (sin person, sin identitet osv) gjennom å f.eks. lese bøker, se filmer - men ikke kun det, vi trenger konkrete relasjoner for å utvikle oss og modnes som mennesker.

 

Sitat

Jeg hørte i dag en podcast om self compassion og må si det var ganske så tankevekkende. Det var også knyttet til dette at vi har både positive og negative trekk, og hvordan det var viktig å romme begge deler.

Jeg opplever at andres negative trekk er så små i forhold til mine egne, derfor tør jeg ikke åpne for at jeg som den personen jeg er kan være skuffet eller oppleve noe andre gjør som negativt. 

Her leser jeg at det igjen handler om dine briller (de gamle brillene dine, de med sotede glass og negativ innfatning riktignok) - de som undervurderer deg selv og dine egenskaper, og blåser opp og forstørrer alle dine feil og mangler. Du må finne deg et par "normaliseringsbriller"- ønsk deg et par slike til neste jul ;-)

Endret 5. februar 2017 av XbellaX

[umakenverdt]

17 minutter siden, XbellaX skrev:

Helt klart men dette er noe du også kan utvikle og bli mer kjent med i relasjon til andre. Skjønt man kan og blir mer bevisst på seg selv (sin person, sin identitet osv) gjennom å f.eks. lese bøker, se filmer - men ikke kun det, vi trenger konkrete relasjoner for å utvikle oss og modnes som mennesker.

 

Her leser jeg at det igjen handler om dine briller (de gamle brillene dine, de med sotede glass og negativ innfatning riktignok) - de som undervurderer deg selv og dine egenskaper, og blåser opp og forstørrer alle dine feil og mangler. Du må finne deg et par "normaliseringsbriller"- ønsk deg et par slike til neste jul ;-)

Jeg får se på det som en prosess. Siden jeg sliter sosialt så får jeg ta det litt gradvis, slik at jeg ikke faller helt sammen. Vet ikke om det er mulig å få seg nye briller, men får forsøke å tørke litt av de jeg har. Jeg har en rekke negative trekk, men må se at det ikke bare er det jeg består av