Gå til innhold

NHD: kvalifiserte ikke for PTSD. Kan du svare på dette ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvis du gjorde en feil som helsepersonell og du ser at pasienten blir akutt dårlig pga det. Folk strømmer til og alt blir gjordt for å redde pasienten men pasienten dør...Adrenalinet koker. Du kjenner på en intens angst, du er kvalm og beina føles nummen. I virvaret etterpå går du bare hjem da det er vaktskifte  etter en nattevakt og du er helt følelsemessig lammet. Du har skrevet i rapporter og fortalt de andre.....men noen ting er fullstendig visket ut av hukommelsen din. Etter å ha sovet noen timer våkner du og det går opp for deg hva som har skjedd. Du opplever en ufattelig smerte, skyld,inntrykkene velter inn over deg og gnager og gnager... Du vil bare late som det ikke har skjedd. Din overordnede er ikke så god på å takle slike situasjoner og det blir ikke snakket noe særlig om. Ukene går og du klarer å fortrenge litt men du er mye mer på vakt på jobb. Du begynne r å få angst for å gå på jobb og du sjekker deg selv igjen og igjen. Blir mer og mer tvangspreget og livredd for å gjøre feil.

Så klarer du ikke mer. Du overveldes av angst, bilder fra episoden innhenter deg døgnet rundt. Du hører lyder og du husker plutselig detaljer som du hadde glemt. Du unngår alt som kan minne om saken og du føler at livet ditt er over. Dette plager deg så mye at du må slutten i jobben din.

Dette er min historie. Hvordan hadde du reagert. ? Måtte jeg ha vært psykisk syk eller spesielt sårbar fra før for å reagere slik?. Jeg holdt på slik i flere år  Jeg fikk aldri behandling for dette fordi psykologen mente at det ikke kvalifiserte for PTSD .Fikk behandling for angst og tvang.

Er uføretrygdet i dag. Er det unormalt å reagere slik som helsepersonell? . Jeg vet at du anbefaler en bok fot PTSD og at du ikke liker at folk så lett får PTSD diagnoser. Men finnes det ikke behandling for de som ikke får denne diagnosen?

Anonymkode: 93968...740

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det er klart det finnes hjelp for å bearbeide traumatiske enkelthendelser selv om en ikke fikk/har PTSD.

Skrevet
1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er klart det finnes hjelp for å bearbeide traumatiske enkelthendelser selv om en ikke fikk/har PTSD.

OK. Forstår på din respons at du ikke vil komme mer inn på dette. Tenker vel egentlig at jeg aldri får svar på disse tingene....eller hjelp. Greit at medisinene får meg til å glemme. Livet mitt vil aldri bli det samme men det er greit , jeg fortjener ikke bedre. Har nok flere traumer men denne hendelsen var liksom dråpen ... 

Ser jo nå at jeg ikke burde skrive om dette innpå her. Kostet meg litt men ønsker jo svar. Tenker det er siste gang jeg snakker om det. 

Anonymkode: 93968...740

Skrevet
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

OK. Forstår på din respons at du ikke vil komme mer inn på dette. Tenker vel egentlig at jeg aldri får svar på disse tingene....eller hjelp. Greit at medisinene får meg til å glemme. Livet mitt vil aldri bli det samme men det er greit , jeg fortjener ikke bedre. Har nok flere traumer men denne hendelsen var liksom dråpen ... 

Ser jo nå at jeg ikke burde skrive om dette innpå her. Kostet meg litt men ønsker jo svar. Tenker det er siste gang jeg snakker om det. 

Anonymkode: 93968...740

 

Din reaksjon i denne konkrete situasjonen kan ikke kan ikke defineres som normal for helsepersonell, til det er den for voldsom og det får meg til å lure på hva mer som ligger bak her. Jeg synes det er både skummelt og trist hvordan du ble møtt, dvs du ble jo ikke møtt på dette i det hele tatt. Og selv om jeg er enig med din psykolog at dette ikke kan defineres som PTSD betyr ikke det at dette ikke har vært en forferdelig smertefull opplevelse for deg, forverret av den manglende støtten du fikk av din arbeidsgiver. Selvsagt burde du fått prate om dette. Dersom du har opplevd flere ulike typer "helveter" i løpet av livet ditt, vil reaksjonen du beskriver i innlegget ditt være "innenfor" og forståelig.

 

Skrevet
10 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Din reaksjon i denne konkrete situasjonen kan ikke kan ikke defineres som normal for helsepersonell, til det er den for voldsom og det får meg til å lure på hva mer som ligger bak her. Jeg synes det er både skummelt og trist hvordan du ble møtt, dvs du ble jo ikke møtt på dette i det hele tatt. Og selv om jeg er enig med din psykolog at dette ikke kan defineres som PTSD betyr ikke det at dette ikke har vært en forferdelig smertefull opplevelse for deg, forverret av den manglende støtten du fikk av din arbeidsgiver. Selvsagt burde du fått prate om dette. Dersom du har opplevd flere ulike typer "helveter" i løpet av livet ditt, vil reaksjonen du beskriver i innlegget ditt være "innenfor" og forståelig.

 

Takk for omtanke. Har opplevd incest men det har jeg ingen følelser for. Men jobben min ble for mye for meg. Blir regnet for å være en av de tøffeste avdelingene på et sykehus. Etter mange år samler det seg opp opplevelser som ble vanskelige å bearbeide  Jeg var utslitt. Tre andre behandlere mener jeg har PTSD men det er visst utredningen på DPSen som er avgjørende. Dessuten er det veldig ulike meninger om kriteriene for denne diagnosen. Men tydeligvis mener du og NHD at dette må behandles som et enkelt traume . Så da bør en som jobber i helsevesenet tåle å takle at noen dør pga av feil man gjør. Akkurat det sa psykologen også. Jeg var sikkert psyk før det skjedde. 

Anonymkode: 93968...740

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det er noe jeg ikke forstår her. Misforstår vi hverandre, eller snakker vi forbi hverandre?

Skrevet
6 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er noe jeg ikke forstår her. Misforstår vi hverandre, eller snakker vi forbi hverandre?

Vet ikke . Er bare så veldig følsomt tema for meg dette. Har liksom ikke blitt tatt på alvor. Så det er 100% min feil om jeg misforstår deg. Sorry.

Anonymkode: 93968...740

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke . Er bare så veldig følsomt tema for meg dette. Har liksom ikke blitt tatt på alvor. Så det er 100% min feil om jeg misforstår deg. Sorry.

Anonymkode: 93968...740

Hva skal man si for at du skal føle du blir tatt på alvor? 

Anonymkode: 356b1...361

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Jeg må understreke at enten du har diagnosen PTSD eller ikke, så har du opplevd et så alvorlig traume at du absolutt burde ha fått psykologisk hjelp for det.

Men ordet enkelt mener jeg enkeltstående i motsetning til stadig tilbakevendende - ikke lite, mindre alvorlig eller bagatellmessig. Var det her vi fikk en misforståelse?

Skrevet
5 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg må understreke at enten du har diagnosen PTSD eller ikke, så har du opplevd et så alvorlig traume at du absolutt burde ha fått psykologisk hjelp for det.

Men ordet enkelt mener jeg enkeltstående i motsetning til stadig tilbakevendende - ikke lite, mindre alvorlig eller bagatellmessig. Var det her vi fikk en misforståelse?

Ja jeg missforstod deg nok. Jeg gikk lenge til en spesialist i tvangslidelser. Han pluss fastlegen ville henvise meg videre til behandling for traumer. Jeg fikk avslag av koordinator for avtalespesialister pga manglende PTSD diagnose fra utredningen på DPSen.Har etter fire  år med  betydelige psykiske plager ikke fått bearbeide det. De første årene fikk jeg akutt angst og  katarofefølelse av å nærme meg temaet så det var min feil. Men senere har jeg følt behov for å bearbeide det. Da jeg var på det  mest sårbare kom det mange ,mange vonde opplevelser fra årene på sykehuset opp. Det forfulgte meg dag ut og dag inn...men har det bedre nå. Først nå kan jeg klare å snakke om det, men kanskje det da er best å la det ligge ?. 

Anonymkode: 93968...740

Skrevet
52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for omtanke. Har opplevd incest men det har jeg ingen følelser for. Men jobben min ble for mye for meg. Blir regnet for å være en av de tøffeste avdelingene på et sykehus. Etter mange år samler det seg opp opplevelser som ble vanskelige å bearbeide  Jeg var utslitt. Tre andre behandlere mener jeg har PTSD men det er visst utredningen på DPSen som er avgjørende. Dessuten er det veldig ulike meninger om kriteriene for denne diagnosen. Men tydeligvis mener du og NHD at dette må behandles som et enkelt traume . Så da bør en som jobber i helsevesenet tåle å takle at noen dør pga av feil man gjør. Akkurat det sa psykologen også. Jeg var sikkert psyk før det skjedde. 

Anonymkode: 93968...740

 

Jeg kaller ikke det du opplevde som et traume men det er kun min mening. Jeg ville betegnet det som en ytterst alvorlig og jævlig opplevelse -forsterket av et manglende støtte fra omgivelsene dine. Dessverre er dette noe som hender i blant for helsepersonell, det kan være hardt å stå i slike situasjoner men gode rutiner og god støtte kan gjøre det levelig. Helsepersonell er tross alt mennesker, ikke maskiner. Jeg synes det er rystende at du fikk hverken støtte eller samtaler i tiden som fulgte.

Det som kan være nyttig i din situasjon er å se hele din historie under ett, din bakgrunn med incest kan ha ført til at du er noe mer sårbar for vonde opplevelser, jeg aner ikke, men jeg synes det er spesielt at du ikke har noen følelser rundt barndomsopplevelsene. Det er som sagt ikke uvanlig at en hendelse som dette kan slå et menneske fullstendig ut, dersom dette mennesket har opplevd flere vanskelige hendelser i løpet av livet.

Skrevet
4 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Jeg kaller ikke det du opplevde som et traume men det er kun min mening. Jeg ville betegnet det som en ytterst alvorlig og jævlig opplevelse -forsterket av et manglende støtte fra omgivelsene dine. Dessverre er dette noe som hender i blant for helsepersonell, det kan være hardt å stå i slike situasjoner men gode rutiner og god støtte kan gjøre det levelig. Helsepersonell er tross alt mennesker, ikke maskiner. Jeg synes det er rystende at du fikk hverken støtte eller samtaler i tiden som fulgte.

Det som kan være nyttig i din situasjon er å se hele din historie under ett, din bakgrunn med incest kan ha ført til at du er noe mer sårbar for vonde opplevelser, jeg aner ikke, men jeg synes det er spesielt at du ikke har noen følelser rundt barndomsopplevelsene. Det er som sagt ikke uvanlig at en hendelse som dette kan slå et menneske fullstendig ut, dersom dette mennesket har opplevd flere vanskelige hendelser i løpet av livet.

Takk for forståelse. Bare at jeg hadde alle symptomer på traume. Som varte og varte... men opplevelsen var tydeligvis ikke alvorlig nok... jeg var sikkert mer sårbar da jeg fra før av hadde angstproblematikk. ... jaja . Sier god natt nå. Har tre unger som skal tidlig opp i morgen. 

Anonymkode: 93968...740

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...