Ekspertsvar Å være en belastning

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst ( med paranoide tendenser jeg prøver å skjule , men som lammer meg ). Vondt å tenke hvor belastende det blir for alle rundt meg .

Anonymkode: 37ce8...72a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Små doser antipsykotika kan gjøre underverker i slike tilfeller.

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg har krefter til å mase om en medisin jeg har begrenset tro på når ingen har foreslått den til meg , etter noen års fartstid i psykiatrien ( dessverre ). Meningen en skal etterspørre medisin seiv da? 

Føler meg dum og psyk og trist

. Livet går nedover , raskt . Tankejag etter jeg har prøvd og lytte til råd jeg ikke klarer og følge fordi jeg under press kobles ut av rasjonelt modus . Kan virke som de tror jeg skal lære og forandre meg  . Kan hende jeg trenger medisinsk støtte . Vanskelig å være sin egen medisin når du nærsagt er din verste fiende i tanker . Lengter hver kveld etter fred og sovemedisinen .

Jeg kan lære og omstrukturere tanker , men i praksis er det frykt oa som tar makten . Får tanker om at jeg burde meldt meg ut og levd alene , så andre slapp og forholde seg til mine begrensninger .  Før kunne jeg tenke en innleggelse på sykehus og jobbing med tanker pg trygghet over tid kunne hjelpe . Men den verdenen innbyr jo også til paranoia ... 

Anonymkode: 37ce8...72a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke jeg har krefter til å mase om en medisin jeg har begrenset tro på når ingen har foreslått den til meg , etter noen års fartstid i psykiatrien ( dessverre ). Meningen en skal etterspørre medisin seiv da? 

Føler meg dum og psyk og trist

. Livet går nedover , raskt . Tankejag etter jeg har prøvd og lytte til råd jeg ikke klarer og følge fordi jeg under press kobles ut av rasjonelt modus . Kan virke som de tror jeg skal lære og forandre meg  . Kan hende jeg trenger medisinsk støtte . Vanskelig å være sin egen medisin når du nærsagt er din verste fiende i tanker . Lengter hver kveld etter fred og sovemedisinen .

Jeg kan lære og omstrukturere tanker , men i praksis er det frykt oa som tar makten . Får tanker om at jeg burde meldt meg ut og levd alene , så andre slapp og forholde seg til mine begrensninger .  Før kunne jeg tenke en innleggelse på sykehus og jobbing med tanker pg trygghet over tid kunne hjelpe . Men den verdenen innbyr jo også til paranoia ... 

Anonymkode: 37ce8...72a

Hvor mye krefter trenger du for å spørre etter en medisin?

Anonymkode: 56d51...170

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst ( med paranoide tendenser jeg prøver å skjule , men som lammer meg ). Vondt å tenke hvor belastende det blir for alle rundt meg .

Anonymkode: 37ce8...72a

Jeg har strevd mye med angst. Tenkt at det er bedre å holde seg borte fra folk. Vet egentlig ikke hva jeg er redd for . Mennesker er jo ikke farlig , de har sine egne ting å stri  med og vi mennesker er overraskende like. Ikke lett å forklare for andre dette..

Jeg har en angstlidelse og for meg er det meste skremmende. Jeg må liksom ha kontroll. Så gode råd fra terapeuter kan virke angstefrenkallende . Det å starte med medisiner krevde mye mot, det var noe nytt og ukjent. Jeg hadde ikke kontroll. Tenk om jeg fikk bivirkninger, tenk om jeg forandrer meg.... jeg begynte med medisin og ble bedre, da begynte jeg å stresse med det også.. Jeg er bedre , hva nå? Hva forventes av meg? Jeg var så vant å leve i en angsttiværelse. Angst lurer oss. Stol på ekspertene sine  råd og vær litt modig. Å tørre å stole på andre sin hjelp krever mot. Og du kan risikere å bli bedre.   

Anonymkode: 65d5b...dd1