Tomt.

[stjernestøv]

Følte meg så sint, frustrert og irritert en periode, gjør ikke det nå. Og ikke noe åndelig aktivitet på noen dager, da virker vel xeplion? Tilbake til denne tomme tilværelsen, hva gjør jeg nå? Ingenting som vanlig. Vet jeg må skape mitt liv, men jeg klarer det ikke. Burde bodd på en institusjon med tilsyn. Tenkte at før jul "Nei nå må jeg bytte på sengene". Jeg har enda ikke gjort det. Tenkte før jul "Nå må jeg vaske badet". Jeg har enda ikke gjort det. Klarer ikke mer på medisiner. 

[Gjest Liten40]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Følte meg så sint, frustrert og irritert en periode, gjør ikke det nå. Og ikke noe åndelig aktivitet på noen dager, da virker vel xeplion? Tilbake til denne tomme tilværelsen, hva gjør jeg nå? Ingenting som vanlig. Vet jeg må skape mitt liv, men jeg klarer det ikke. Burde bodd på en institusjon med tilsyn. Tenkte at før jul "Nei nå må jeg bytte på sengene". Jeg har enda ikke gjort det. Tenkte før jul "Nå må jeg vaske badet". Jeg har enda ikke gjort det. Klarer ikke mer på medisiner. 

Men det er nå du skal ta imot hjelp til å lære deg noe av det du har gått glipp av når du er syk. Det er ikke bare å knipse med fingrene, så ordner alt seg. Du må finne motivasjon og en grunn til å gjøre det.

Jeg tenker på barnet mitt, at det ikke skal være flaut å få besøk. At mannen min skal rose meg.

Det betyr ikke at alt ordnes stadig vekk, men jeg har en grense på at det skal være bra nok, så ryddig at vi ikke må klatre over ting, at jeg finner tingene mine.

Du klarer ikke alt, men kan presse deg litt lenger når du går på medisiner. 

[stjernestøv]

Jeg ble bare så redd, holdt på å miste forstanden og ville ikke det. Det er derfor jeg tar xeplion. Men jeg leste en bok om en som hadde schizofreni og ad/hd, han var mye på Blakstad. Ble misunnelig, for de hadde det så godt der. Fikk oppleve mye, han hadde støttekontakt og to miljøkontakter. Jo, han hadde jo problemer med å finne seg en plass og bo, men fikk det til slutt og. En døgnbemannet plass, og hjelp i hverdagen. Skulle ønske kontakten på dagsenteret brydde seg, de kan hjelpe med hva som helst egentlig. Men hun gir faen og jeg liker henne ikke. Spurte jo om å bytte, men har ikke hørt noe om det. Jeg trenger hun jeg hadde som er dø, men får ikke henne tilbake. Da må jeg dø, da treffes vi igjen. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Liten40 skrev:

Men det er nå du skal ta imot hjelp til å lære deg noe av det du har gått glipp av når du er syk. Det er ikke bare å knipse med fingrene, så ordner alt seg. Du må finne motivasjon og en grunn til å gjøre det.

Jeg tenker på barnet mitt, at det ikke skal være flaut å få besøk. At mannen min skal rose meg.

Det betyr ikke at alt ordnes stadig vekk, men jeg har en grense på at det skal være bra nok, så ryddig at vi ikke må klatre over ting, at jeg finner tingene mine.

Du klarer ikke alt, men kan presse deg litt lenger når du går på medisiner. 

Hm jeg vet ikke jeg, jeg er håpløs og det er ikke tull. Dagen før sykepleieren kommer vasker, støvsuger og rydder samboeren min, jeg sier la det være. Sykepleieren tror det er jeg som gjør dette, og skriver i journalen at det er ryddig og rent her. Jeg løfter ikke en finger. Vet ikke om jeg klarer dette livet, nei jeg gjør jo ikke det. Og er ikke redd for å dø, men så skal jeg bli bestemor og har barn. 

Jeg klarte å vaske og rydde når ungene var små selv om jeg var dårlig, det må ha skjedd noe med meg. 

Klarer ikke presse meg lenger selv om jeg går på medisiner tror jeg. Men må ta sengene snart, sønnen min og samboeren får hjelpe- Sengetøyet har lagt på i mange måneder. Badet orker jeg ikke ta, men burde gjort det og. Det ser ikke ut, men sykepleieren går jo ikke ut dit. Han ser bare overflaten, stua. 

[Gjest Liten40]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg ble bare så redd, holdt på å miste forstanden og ville ikke det. Det er derfor jeg tar xeplion. Men jeg leste en bok om en som hadde schizofreni og ad/hd, han var mye på Blakstad. Ble misunnelig, for de hadde det så godt der. Fikk oppleve mye, han hadde støttekontakt og to miljøkontakter. Jo, han hadde jo problemer med å finne seg en plass og bo, men fikk det til slutt og. En døgnbemannet plass, og hjelp i hverdagen. Skulle ønske kontakten på dagsenteret brydde seg, de kan hjelpe med hva som helst egentlig. Men hun gir faen og jeg liker henne ikke. Spurte jo om å bytte, men har ikke hørt noe om det. Jeg trenger hun jeg hadde som er dø, men får ikke henne tilbake. Da må jeg dø, da treffes vi igjen. 

Ikke gi deg ang bytte, de hører nok på deg en dag. Og du kan jo få innleggelse, det kan være fint å få mye oppfølging en stund. Hjelper meg ihvertfall.

[stjernestøv]

Har tenkt på å ta masse piller en kveld når jeg legger meg og aldri våkne, men det er ikke rettferdig for de rundt meg. De blir så triste og skuffa da. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Liten40 skrev:

Ikke gi deg ang bytte, de hører nok på deg en dag. Og du kan jo få innleggelse, det kan være fint å få mye oppfølging en stund. Hjelper meg ihvertfall.

Vet ikke om de hører på meg, var visst ikke lett å bytte når jeg først hadde fått en kontakt. Men byttet hun ut en gang før. Legge meg inn når jeg ikke er psykotisk? Bare for å få støtte mener du? Oppfølging? Ha en miljøkontakt som går tur med meg? Ja jeg trenger å komme i gang og klarer det ikke selv. Men liker ikke å være innlagt heller, må opp så tidlig der. Her kan jeg sove så lenge jeg vil. Så blir jeg jo redd de andre pasientene. 

[Gjest Liten40]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Har tenkt på å ta masse piller en kveld når jeg legger meg og aldri våkne, men det er ikke rettferdig for de rundt meg. De blir så triste og skuffa da. 

Nei, det er ikke rettferdig. Mot sønnene dine. Ditt barnebarn i magen. Samboeren din. Du må ut. Lukte på snøen. Klemme et tre. Og glem de planene. Du er bra nok, du har masse å gi som person. Selv om du ikke er så huslig. Søk heller om innleggelse. Og vær ærlig med sykepleieren.

[Gjest Liten40]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Vet ikke om de hører på meg, var visst ikke lett å bytte når jeg først hadde fått en kontakt. Men byttet hun ut en gang før. Legge meg inn når jeg ikke er psykotisk? Bare for å få støtte mener du? Oppfølging? Ha en miljøkontakt som går tur med meg? Ja jeg trenger å komme i gang og klarer det ikke selv. Men liker ikke å være innlagt heller, må opp så tidlig der. Her kan jeg sove så lenge jeg vil. Så blir jeg jo redd de andre pasientene. 

Man må ikke være aktiv psykotisk for å bli innlagt. Det kan være mange grunner til å søke innleggelse. Preventivt. Hjelp til struktur. Hjelp til aktivitet.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Nei, det er ikke rettferdig. Mot sønnene dine. Ditt barnebarn i magen. Samboeren din. Du må ut. Lukte på snøen. Klemme et tre. Og glem de planene. Du er bra nok, du har masse å gi som person. Selv om du ikke er så huslig. Søk heller om innleggelse. Og vær ærlig med sykepleieren.

Tenkte å skrive brev da, som med katten...at min misjon her er over. Jeg kommer ikke lenger,og at jeg heller vil være på den andre siden. Heller hjelpe dem derfra, nei jeg vet ikke. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Man må ikke være aktiv psykotisk for å bli innlagt. Det kan være mange grunner til å søke innleggelse. Preventivt. Hjelp til struktur. Hjelp til aktivitet.

Ja det er vel sant. Hadde jo håpet på å få hjelp til aktivitet her, men de mandagsturene blir for lange for meg. Kontakten min kunne jo tatt meg med på cafe, på en liten tur...bare ut litt. Sittet på en benk og snakket, noe sånt. 

[Gjest Liten40]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vel sant. Hadde jo håpet på å få hjelp til aktivitet her, men de mandagsturene blir for lange for meg. Kontakten min kunne jo tatt meg med på cafe, på en liten tur...bare ut litt. Sittet på en benk og snakket, noe sånt. 

Jeg får alltid god hjelp når jeg innlagt, og da jobber de alltid for å tilrettelegge hjemkomsten og livet etterpå. F.eks dagsenter/kontakt osv.

Det er helt vanlig at man ikke har god kjemi med alle, noe de bør være vant med i psykiatrien og de bør kunne jobbe for å finne en bedre egnet kontakt til deg. Og så skal du si høyt hva du ønsker, ikke bare tenke det. Og ikke gi deg selv om du blir misforstått og avvist. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Jeg får alltid god hjelp når jeg innlagt, og da jobber de alltid for å tilrettelegge hjemkomsten og livet etterpå. F.eks dagsenter/kontakt osv.

Det er helt vanlig at man ikke har god kjemi med alle, noe de bør være vant med i psykiatrien og de bør kunne jobbe for å finne en bedre egnet kontakt til deg. Og så skal du si høyt hva du ønsker, ikke bare tenke det. Og ikke gi deg selv om du blir misforstått og avvist. 

Har alltid fått god hjelp jeg og, at de drar meg med ut på små turer hjelper og at jeg har en miljøkontakt å snakke med. Men de har ikke hjelpt til med tilrettelegging av livet utenfor murene, jaja har jo alltid fått behandler da etterpå. 

Nei den kontakten skremmer meg, hun er så kald innvendig. Hadde håpet sykepleieren kunne hjelpe meg med dette, men måtte gjøre det selv. Så gjør jeg det selv og hører ikke et pip, hadde vært mer tyngde i det om han hadde snakket med dem. 

Men jeg dør vel uansett,en stemme sa jo det. Jeg duger ikke til noe. 

[Gjest Liten40]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Har alltid fått god hjelp jeg og, at de drar meg med ut på små turer hjelper og at jeg har en miljøkontakt å snakke med. Men de har ikke hjelpt til med tilrettelegging av livet utenfor murene, jaja har jo alltid fått behandler da etterpå. 

Nei den kontakten skremmer meg, hun er så kald innvendig. Hadde håpet sykepleieren kunne hjelpe meg med dette, men måtte gjøre det selv. Så gjør jeg det selv og hører ikke et pip, hadde vært mer tyngde i det om han hadde snakket med dem. 

Men jeg dør vel uansett,en stemme sa jo det. Jeg duger ikke til noe. 

Ikke bry deg om den stemmen. Du er litt deprimert. Hvis du blir innlagt må du si tydelig at du klarer ikke livet hjemme, du trenger mer hjelp. Tror det er vanlig på det dagsenteret at du ikke hører noe på en stund, det var jo sånn når du ba om hjelp i høst også. Ring igjen eller gå dit og snakk med noen.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Ikke bry deg om den stemmen. Du er litt deprimert. Hvis du blir innlagt må du si tydelig at du klarer ikke livet hjemme, du trenger mer hjelp. Tror det er vanlig på det dagsenteret at du ikke hører noe på en stund, det var jo sånn når du ba om hjelp i høst også. Ring igjen eller gå dit og snakk med noen.

Nei brydde meg ikke om den stemmen, men tenker på den nå. Den lo jo når jeg sa jeg ikke var redd for å dø, kanskje er jeg redd for å dø. Men føles ikke sånn når jeg tenker på det, meg og min avdøde kontakt snakket jo om døden. Når vi var dø skulle vi sitte på en sky og se ned, le av alt for da forstod vi alt. Føler det dagsenteret er håpløst, og det er så vanskelig å ringe dem. 

[Gjest Liten40]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei brydde meg ikke om den stemmen, men tenker på den nå. Den lo jo når jeg sa jeg ikke var redd for å dø, kanskje er jeg redd for å dø. Men føles ikke sånn når jeg tenker på det, meg og min avdøde kontakt snakket jo om døden. Når vi var dø skulle vi sitte på en sky og se ned, le av alt for da forstod vi alt. Føler det dagsenteret er håpløst, og det er så vanskelig å ringe dem. 

Ikke gi deg!

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Ikke gi deg!

Nei. Takk for samtalen og støtten. 

1 minutt siden, Liten40 skrev: