Ekspertsvar Eksisterer det medisiner mot dette?

[Renske]

Hei! 

Jeg er ny her, så jeg starter litt med min bakgrunn. For 8 år siden ble jeg diagnosert med blandet personlighetsforstyrrelse, med paranoide og avhengige trekk. For dette gikk jeg i samtaleterapi 2 ganger i uken i to år. Senere ble jeg innlagt på et lengre opphold med kognitivt terapi for tvangstanker og sosial angst. Etter dette oppholdet ble det fastslått at jeg hadde generalisert angstlidelse. Senere startet jeg i gruppeterapi. Etter fire år med terapi var det ikke mer tilbud til meg, men det gikk veldig fint.

Jeg brukte to år på arbeidstrening, med dette og verktøyene jeg lærte i terapi har jeg endelig fått fast jobb og jeg fungerer godt 

 

så til problemet:

Jeg har fortsatt mye angst og jeg tenker mye på alt, så angstlidelsen lever i beste velgående, men jeg har klart å leve med de og den dominerer ikke hverdagen min. Tvangstankene mine er også tilstede, men jeg valgte yrket mitt pga tvangstankene. Jeg jobber som laborant, og får derfor utløp for mye av energien tvangen kan gi meg.  Jobb, angst og livet har blitt veldig annerledes og jeg fungerer uten masse drama og overveldende kaos. Problemet er bare det at jeg føler meg forferdelig. Jeg gråter, og kan gråte masse uten å vite hvorfor, og det kan komme av ingenting... Det ligger en klump i brystet som føles forferdelig vond, noen ganger kjennes det ut som sorg, andre ganger som sjalusi og paranoia.

Denne følelsen har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og vi prata mye om det under terapien. Jeg får nok tvangstanker og angst av denne klumpen, klumpen påvirker tvangen og angsten og omvendt. Det siste året har det blir værre igjen, og det fører til at jeg isolerer meg veldig. Klumpen tar ikke pause, den ligger bare bak der og murrer. Jeg klarer tidvis å kontrollere det ute blant folk, men det har skjedd flere ganger at jeg har begynt å gråte på bussen eller på trening fordi følelsen blir så intens.

Jeg har snakket med legen min om det, og hun spurte om jeg ville prøve medisin. Jeg ble også henvist til Dps for tvangstanker. 

Men det jeg lurer på er om det eksisterer medisin som demper den følelsen? Den styrer så mye i livet mitt, og jeg forestiller meg at mye hadde blitt lettere om den klumpen i brystet tok litt pause.  

Jeg er ikke deprimert, og jeg tror ikke jeg trenger medisin mot angst, bare mot disse intense følelsene.

 

Hilsen Renske

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Renske skrev:

Hei! 

Jeg er ny her, så jeg starter litt med min bakgrunn. For 8 år siden ble jeg diagnosert med blandet personlighetsforstyrrelse, med paranoide og avhengige trekk. For dette gikk jeg i samtaleterapi 2 ganger i uken i to år. Senere ble jeg innlagt på et lengre opphold med kognitivt terapi for tvangstanker og sosial angst. Etter dette oppholdet ble det fastslått at jeg hadde generalisert angstlidelse. Senere startet jeg i gruppeterapi. Etter fire år med terapi var det ikke mer tilbud til meg, men det gikk veldig fint.

Jeg brukte to år på arbeidstrening, med dette og verktøyene jeg lærte i terapi har jeg endelig fått fast jobb og jeg fungerer godt 

 

så til problemet:

Jeg har fortsatt mye angst og jeg tenker mye på alt, så angstlidelsen lever i beste velgående, men jeg har klart å leve med de og den dominerer ikke hverdagen min. Tvangstankene mine er også tilstede, men jeg valgte yrket mitt pga tvangstankene. Jeg jobber som laborant, og får derfor utløp for mye av energien tvangen kan gi meg.  Jobb, angst og livet har blitt veldig annerledes og jeg fungerer uten masse drama og overveldende kaos. Problemet er bare det at jeg føler meg forferdelig. Jeg gråter, og kan gråte masse uten å vite hvorfor, og det kan komme av ingenting... Det ligger en klump i brystet som føles forferdelig vond, noen ganger kjennes det ut som sorg, andre ganger som sjalusi og paranoia.

Denne følelsen har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og vi prata mye om det under terapien. Jeg får nok tvangstanker og angst av denne klumpen, klumpen påvirker tvangen og angsten og omvendt. Det siste året har det blir værre igjen, og det fører til at jeg isolerer meg veldig. Klumpen tar ikke pause, den ligger bare bak der og murrer. Jeg klarer tidvis å kontrollere det ute blant folk, men det har skjedd flere ganger at jeg har begynt å gråte på bussen eller på trening fordi følelsen blir så intens.

Jeg har snakket med legen min om det, og hun spurte om jeg ville prøve medisin. Jeg ble også henvist til Dps for tvangstanker. 

Men det jeg lurer på er om det eksisterer medisin som demper den følelsen? Den styrer så mye i livet mitt, og jeg forestiller meg at mye hadde blitt lettere om den klumpen i brystet tok litt pause.  

Jeg er ikke deprimert, og jeg tror ikke jeg trenger medisin mot angst, bare mot disse intense følelsene.

 

Hilsen Renske

Da trenger du medisin mot tvang og mot paranoia slik jeg ser det, og det finnes det mange av.  Mot tvang er det ulike ssri eller snri og mot paranoia antipsykotika.

Anonymkode: 5aa4d...568

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er i hvert fall et forsøk verdt med SSRI.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da trenger du medisin mot tvang og mot paranoia slik jeg ser det, og det finnes det mange av.  Mot tvang er det ulike ssri eller snri og mot paranoia antipsykotika.

Anonymkode: 5aa4d...568

Og siden du har generalisert angslidelse kanskje efexor er en god medisin å prøve for deg.

Anonymkode: 5aa4d...568

[AnonymBruker]

Jeg har den samme følelsen. Varierer i styrke. Det virker som all bekymring , savn, sorg, utilfredshet, umøtte behov, skuffelse som jeg har svelgt unna ligger som en klump i halsen og brystet. En jagende uro, et skrik på innsiden, smerte rett og slett.... Har lurt på om det er jeg som puster feil, om det er noe fysisk galt ol. Men min psykiater mener at denne følelsen er angst. Jeg tror det kan være mange følelser på en gang. Den er konstant. Noe bedre med SSRI. Men det skal lite stress og utfordringer før følelsene forsterkes. Kanskje  du opplever en etterreaksjon på behandling du har vært igjennom. Jeg brukte så mye energi i behandling og arbeidsutprøving og var så " flink" lenge at jeg ble deprimert i etterkant. Trengte liksom litt trøst og forståelse for hvor tøfft ting hadde vært. Kanskje du trenger å gråte ut alle disse "spenningene" som har satt seg i kroppen. Avspenningsøvelser og psykomotorisk behandling kan også være noe.

Jeg har også GAD og OCD. Ang tvang var det bare et OCD team som kunne gi god hjelp.

Håper du finner ut av det. Lykke til i jobb, ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 04d42...5c1

[Renske]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har den samme følelsen. Varierer i styrke. Det virker som all bekymring , savn, sorg, utilfredshet, umøtte behov, skuffelse som jeg har svelgt unna ligger som en klump i halsen og brystet. En jagende uro, et skrik på innsiden, smerte rett og slett.... Har lurt på om det er jeg som puster feil, om det er noe fysisk galt ol. Men min psykiater mener at denne følelsen er angst. Jeg tror det kan være mange følelser på en gang. Den er konstant. Noe bedre med SSRI. Men det skal lite stress og utfordringer før følelsene forsterkes. Kanskje  du opplever en etterreaksjon på behandling du har vært igjennom. Jeg brukte så mye energi i behandling og arbeidsutprøving og var så " flink" lenge at jeg ble deprimert i etterkant. Trengte liksom litt trøst og forståelse for hvor tøfft ting hadde vært. Kanskje du trenger å gråte ut alle disse "spenningene" som har satt seg i kroppen. Avspenningsøvelser og psykomotorisk behandling kan også være noe.

Jeg har også GAD og OCD. Ang tvang var det bare et OCD team som kunne gi god hjelp.

Håper du finner ut av det. Lykke til i jobb, ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 04d42...5c1

Her treffer du spikeren på hodet, det er akkurat slik jeg føler. Så himla fint å lese om andre som har det slik, selv om jeg samtidig syns det er trist at du har det sånn. Takk for st du tok deg tid til å svare. 

Og det du nevner med pusten, jeg har tenkt det jeg og, men jeg blir fysisk kvalm når jeg prøver å være bevisst på pusten, samtidig som at jeg har lettere for å gråte da. Jeg har prøvd yoga, mediyoga, meditering og mindfullness, men det eneste jeg klarer å dempe følelsen med er jogging og systematisk pusting under jogging. Men så tenker jeg at dette ikke er avspenning, det er rett og slett bare kontrollering og tvang. Kanskje jeg skal se litt mer på psykomotoriske behandlinger.. Takk for tips.

Jeg gråter ofte faktisk, jeg tar liksom "en økt" i ny og ne bare for å bli kvitt de tøffeste toppene. Da kan jeg gråte i flere timer, og til jeg sovner. Men følelsen letter ikke, den er den samme dagen etter. Tvangen har jeg grei kontroll på, så jeg vet ikke om et nytt kurs vil være nyttig...

Syns du det er verdt å gå på SSRI? 

 

[Renske]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da trenger du medisin mot tvang og mot paranoia slik jeg ser det, og det finnes det mange av.  Mot tvang er det ulike ssri eller snri og mot paranoia antipsykotika.

Anonymkode: 5aa4d...568

Tvangen plager meg ikke, det er mer den intense følelsen jeg har i kroppen. Antipsykotiske medisiner høres kanskje litt mye ut, men efexor kan jeg kanskje lese litt mer om. Takk:)

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er i hvert fall et forsøk verdt med SSRI.

Takk, er det mulig å trappe svært sakte opp på SSRI? Jeg prøvde cipralex da jeg var ungdom, og hadde så dårlig erfaring med de at jeg ikke har turt å prøve medisiner siden.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Renske skrev:

Her treffer du spikeren på hodet, det er akkurat slik jeg føler. Så himla fint å lese om andre som har det slik, selv om jeg samtidig syns det er trist at du har det sånn. Takk for st du tok deg tid til å svare. 

Og det du nevner med pusten, jeg har tenkt det jeg og, men jeg blir fysisk kvalm når jeg prøver å være bevisst på pusten, samtidig som at jeg har lettere for å gråte da. Jeg har prøvd yoga, mediyoga, meditering og mindfullness, men det eneste jeg klarer å dempe følelsen med er jogging og systematisk pusting under jogging. Men så tenker jeg at dette ikke er avspenning, det er rett og slett bare kontrollering og tvang. Kanskje jeg skal se litt mer på psykomotoriske behandlinger.. Takk for tips.

Jeg gråter ofte faktisk, jeg tar liksom "en økt" i ny og ne bare for å bli kvitt de tøffeste toppene. Da kan jeg gråte i flere timer, og til jeg sovner. Men følelsen letter ikke, den er den samme dagen etter. Tvangen har jeg grei kontroll på, så jeg vet ikke om et nytt kurs vil være nyttig...

Syns du det er verdt å gå på SSRI? 

 

Jeg har prøvd cipralex . Jeg var veldig  skeptisk til dette og hadde en del bivirkninger i begynnelsen. Jeg ble litt mer avflatet og følelsesløs. Angsten og det depressive ble bedre. Men jeg likte ikke dette å ikke ha følelser og treghet i tankegangen. Kunne ikke gråte feks. Prøver nå noe som heter brintellix. Jeg vet ikke helt hvordan denne kommer til å virke enda. Har foreløpig enda mye press i brystet. Er snakk om å øke dosen .. 

Jeg ble en gang spurt om denne følelsen er  der fordi jeg tenker at den er der. At jeg holder den ved like fordi jeg fokuserer på den. At det på en måte er en tvangstanke .. ?. OCD teamet snakket om dette. Men jeg vet at det ikke er det for min del. Jeg er ikke redd for følelsen , bare konstanterer at den er der. Er ofte sterk når jeg våkner om natten. I perioder midt på natten og andre perioder tidlig på morgenen.

Håper vi begge finner ut av dette. Lykke til...

Anonymkode: 04d42...5c1

[Gjest]

Jeg tror at uroen du kjenner på er typisk ved gad - men sikker er jeg ikke.

[Elisabeth36]

Jeg kan gi deg et tips om en medisin som har hjelpet meg mot ubehag og smerter i brystet. Det er fluanxol. Den hjelper for angst, tvangstanker, depresjoner og uro. Den er i tillegg aktiverende så en blir ikke sløv. Det er en gammel lavdosert antipsykotika, men i lave doser virker den godt på disse tingene. Den kan være verdt et forsøk, den har i allefall hjelpet meg med disse tingene. Smerter og ubehag i brystet og magen er som forduftet nå.