Ekspertsvar NHD: min datter er voldelig mot meg..

[Anne 47 år]

Min datter er voldelig mot meg. Jeg kjenner at angsten stiger og jeg skvetter til for ingenting når hun er hjemme. Hun smeller og bråker og er alltid aggressiv og høylydt når hun snakker. Hun maser mye på meg og skal ha min fulle oppmerksomhet akkurat når det passer henne. I kveld ble hun fornærmet fordi jeg var inne på kjøkkenet samtidig som hun og en venn skulle lage seg mat. Hun skriker og skubber meg med all kraft ut av rommet så jeg faller bakover . Jeg slår ryggen. Jeg går som vanlig bare å setter meg i stuen.Hun sender meg en melding og sier unnskyld. Dette har vært min hverdag i mange år. 

jeg har prøvd alt... Hun ser ikke seg selv . Hun tar opp alt  man sier i verste mening og har en unnskyldning for alt. Hun er en ulykkelig og overvektig ung jente som ikke får det til på skolen eller sosialt. jeg stod sammen med henne i åresvis med  med mobbing. Har søkt hjelp mange ganger uten noen resultat. Går nå på en DPS men der er hun rolig og høflig. Psykologen forstår ikke hvorfor hun skal være der...      Hun er involvert i en politisak . Hun later som om det ikke bryr henne....

jeg klarer ikke mer. Er selv  psykisk syk...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvor gammel er hun?

[Anne 47 år]

Hun er nå 19 år. Ganske umoden jente. Og trenger meg enda ....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kanskje hun heller trenger å bo for seg selv inntil hun erfarer og har lært at mor også er et menneske med rettigheter og krav på respekt og ikke en kombinasjon av hushjelp og nikkedukke?

[Anne 47 år]

Har vært inne på tanken. Har liksom tenkt at jeg skulle redde henne. Men vet ikke helt hvordan det skal gå til rent praktisk. Hun har jo spesialundervisning og går enda på videregående. Har vært tett på hele livet. Virkelig prøvd alt.. 

Men har faktisk tenkt at det hadde vært bra for henne å flytte ut. Spesiellt etter at hun sørget for å få sin far fengslet pga en løgn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ta kontakt med barnevernet i kommunen. Be om hjelp til egen bolig for henne. Kanskje kan en barnevernsinstitusjon være en mulighet.

[Gjest]

Kjenner en jente på 17 år som har fått økonomisk hjelp av barnevernet til egen bolig (leie). Snakk med dem, utrolig hva de kan hjelpe til med (har også egen erfaring med BV).

[Anne 47 år]

Vanskelig dette. Gjør virkelig vondt. Har fire andre barn som oppfører seg helt fint. Forstår ikke hva som skjer med denne jenten. Siden hun er 19 år kan vel ikke vi velge om hun skal inn under barnevernet. Men takk for råd. Trenger å  bli minnet på at det å gjøre slike drastiske tiltak  faktisk er kjærlighet. 

Tror egentlig hun sliter psykisk. Det mente BUP også men kunne ikke finne noen annen konklusjon enn traumatisert av mobbing og umodenhet. Har nå en depresjonsdiagnose. Har vært snakk om medisiner ...  Har fått ny psykolog på en DPS som må bli litt kjent med henne.

Takk for svar...

[stjernestøv]

1 time siden, Anne 47 år skrev:

Vanskelig dette. Gjør virkelig vondt. Har fire andre barn som oppfører seg helt fint. Forstår ikke hva som skjer med denne jenten. Siden hun er 19 år kan vel ikke vi velge om hun skal inn under barnevernet. Men takk for råd. Trenger å  bli minnet på at det å gjøre slike drastiske tiltak  faktisk er kjærlighet. 

Tror egentlig hun sliter psykisk. Det mente BUP også men kunne ikke finne noen annen konklusjon enn traumatisert av mobbing og umodenhet. Har nå en depresjonsdiagnose. Har vært snakk om medisiner ...  Har fått ny psykolog på en DPS som må bli litt kjent med henne.

Takk for svar...

Vet om noen tilfeller som har vært under BV omsorg til de er 23 år, så det er mulig de kan hjelpe. 

[AnonymBruker]

På Wednesday, February 08, 2017 den 23.35, Anne 47 år skrev:

Min datter er voldelig mot meg. Jeg kjenner at angsten stiger og jeg skvetter til for ingenting når hun er hjemme. Hun smeller og bråker og er alltid aggressiv og høylydt når hun snakker. Hun maser mye på meg og skal ha min fulle oppmerksomhet akkurat når det passer henne. I kveld ble hun fornærmet fordi jeg var inne på kjøkkenet samtidig som hun og en venn skulle lage seg mat. Hun skriker og skubber meg med all kraft ut av rommet så jeg faller bakover . Jeg slår ryggen. Jeg går som vanlig bare å setter meg i stuen.Hun sender meg en melding og sier unnskyld. Dette har vært min hverdag i mange år. 

jeg har prøvd alt... Hun ser ikke seg selv . Hun tar opp alt  man sier i verste mening og har en unnskyldning for alt. Hun er en ulykkelig og overvektig ung jente som ikke får det til på skolen eller sosialt. jeg stod sammen med henne i åresvis med  med mobbing. Har søkt hjelp mange ganger uten noen resultat. Går nå på en DPS men der er hun rolig og høflig. Psykologen forstår ikke hvorfor hun skal være der...      Hun er involvert i en politisak . Hun later som om det ikke bryr henne....

jeg klarer ikke mer. Er selv  psykisk syk...

Hør med henne om hun trives med å bo hjemme eller om hun heller kunne tenke seg å bo for seg selv. Selv om hun ikke har jobb har hun jo rett til penger til livstilsopphole av nav.. jeg hadde ihvertfall det qkkurat lignende som du beskriver for noen år siden, jeg slo, sparket, dyttet og spyttet når foreldra mine blandet seg eller holdt meg igjen med makt. Det som hjalp meg da var at jeg ble innlagt på psyk sykehus, rett og slett. Jeg likte meg igrunn bedre der, fordi hjemme var det alltid bare krangling. Etter at jeg ble utskrevet derfra fikk jeg meg mitt eget bosted alene.

Altså noen ganger kan det hende at foreldre og barnet får et bedre forhold når en ikke bor sammen, enn når en bor under samma tak.

Bare et tips

Anonymkode: 3877a...5c5

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hør med henne om hun trives med å bo hjemme eller om hun heller kunne tenke seg å bo for seg selv. Selv om hun ikke har jobb har hun jo rett til penger til livstilsopphole av nav.. jeg hadde ihvertfall det qkkurat lignende som du beskriver for noen år siden, jeg slo, sparket, dyttet og spyttet når foreldra mine blandet seg eller holdt meg igjen med makt. Det som hjalp meg da var at jeg ble innlagt på psyk sykehus, rett og slett. Jeg likte meg igrunn bedre der, fordi hjemme var det alltid bare krangling. Etter at jeg ble utskrevet derfra fikk jeg meg mitt eget bosted alene.

Altså noen ganger kan det hende at foreldre og barnet får et bedre forhold når en ikke bor sammen, enn når en bor under samma tak.

Bare et tips

Anonymkode: 3877a...5c5

Takk for tips. Kan uansett være godt for henne å få prøve  å stå på egne ben. Man kjører seg gjerne fast i spor. Vi verken kjefter eller er stygg mot henne men tror hun føler seg som familiens " sorte får". Kanskje det kan hjelpe på selvtilliten å klare seg selv ....For meg er familien veldig viktig..

Anonymkode: 02b30...20f