Ekspertsvar Kan jeg være bipolar?

[AnonymBruker]

Jeg har sporadisk vært innom psykiatrisk behandling i snart 20 år. Har på en måte ikke blitt tatt "alvorlig" siden jeg tydeligvis er ganske sterk og klarer å stå i mye dritt innvendig, men likevel greier å jobbe og leve et normalt liv økonomisk osv... Har også fått en fin liten familie som jeg elsker høyere enn alt. 

Men inni meg... Jeg er enkelte dager så deppa at det er svart innvendig. Det eneste som gir meg glede de verste dagene er når jeg har en funksjon som omsorgsgiver for mine barn og kone for min mann. Jeg har en sosial angst som sitter beinhardt i som jeg får behandling for i grupper. Det har hjulpet noe. Men depresjonen og de "rare" tankene får jeg ikke hjelp for siden jeg utenfra ser velfungerende ut. 

Til tider er jeg litt mindre kritisk til hva jeg sier og gjør. Kan være litt "småhyper", men har ikke grandiose tanker om meg selv. Syns jeg selv er dritt året rundt. Etter jeg har vært litt "hyper" og humørfylt en tid, kanskje bare noen timer, så angrer jeg meg etterpå og kan skamme meg. Det spørs hvem som har sett den siden av meg. Har vært slik siden jeg var barn at jeg bare bobla med energi innvendig og var rene stand-up komikeren. Det varer ikke lenge. Men den skammen etterpå er litt ekkel. Får nesten en slags bakrus av skam. 

Prøver å finne ut hva som "feiler" meg slik at jeg kan få korrekt hjelp. Har ikke lyst til å ha det slik som det her resten av livet. Vil gjerne glede meg over livet mer enn jeg gjør nå. Vil være i skogen og lytte etter fuglesangen uten å ha en trist tone innvendig samtidig som minner meg om død og hjelpesløshet. 

Anonymkode: 3f2de...1a3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er ikke utenkelig at dette er BP2. Anbefaler at du får dette avklart hos en som virkelig kan. Det er bedre å bruke noe tid og penger på å få det avklart sikkert i løpet av et par timer, enn å stå lenge på venteliste og kanskje treffe en "amatør" som ikke kan.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sporadisk vært innom psykiatrisk behandling i snart 20 år. Har på en måte ikke blitt tatt "alvorlig" siden jeg tydeligvis er ganske sterk og klarer å stå i mye dritt innvendig, men likevel greier å jobbe og leve et normalt liv økonomisk osv... Har også fått en fin liten familie som jeg elsker høyere enn alt. 

Men inni meg... Jeg er enkelte dager så deppa at det er svart innvendig. Det eneste som gir meg glede de verste dagene er når jeg har en funksjon som omsorgsgiver for mine barn og kone for min mann. Jeg har en sosial angst som sitter beinhardt i som jeg får behandling for i grupper. Det har hjulpet noe. Men depresjonen og de "rare" tankene får jeg ikke hjelp for siden jeg utenfra ser velfungerende ut. 

Til tider er jeg litt mindre kritisk til hva jeg sier og gjør. Kan være litt "småhyper", men har ikke grandiose tanker om meg selv. Syns jeg selv er dritt året rundt. Etter jeg har vært litt "hyper" og humørfylt en tid, kanskje bare noen timer, så angrer jeg meg etterpå og kan skamme meg. Det spørs hvem som har sett den siden av meg. Har vært slik siden jeg var barn at jeg bare bobla med energi innvendig og var rene stand-up komikeren. Det varer ikke lenge. Men den skammen etterpå er litt ekkel. Får nesten en slags bakrus av skam. 

Prøver å finne ut hva som "feiler" meg slik at jeg kan få korrekt hjelp. Har ikke lyst til å ha det slik som det her resten av livet. Vil gjerne glede meg over livet mer enn jeg gjør nå. Vil være i skogen og lytte etter fuglesangen uten å ha en trist tone innvendig samtidig som minner meg om død og hjelpesløshet. 

Anonymkode: 3f2de...1a3

Anbefaler Psykia hvis du befinner deg i nærheten av Oslo. 

Anonymkode: 74971...e76