AnonymBruker Skrevet 9. februar 2017 Skrevet 9. februar 2017 Jeg vokste opp i et hjem der det var mye skam forbundet med psykisk lidelse. Min mor hadde flere søsken som var psykisk syk og hennes oppvekst var preget av dette. Min mor og far spøkte litt og gjorde narr av disse " plagsomme " søsknene hennes. Det var viktig å poengtere at slik var ikke vi. Problemet var at jeg allerede i barneskolealder viste tegn på angst og depresjon. Dette ble ikke tatt tak i. Min mor snakket ALDRI med meg om følelser. Hun avviste strengt mine klager eller behov for kontakt men var ellers en omsorgsfull og flittig mor. Min far var mer følsom men gikk over en intim grense i forhold til meg ( vil ikke komme mer inn på den saken ). i åresvis holdt jeg mine psykiske plager for meg selv og skammet meg. Utad hadde jeg en " frisk" fasade. Først i godt voksen alder har jeg blitt diagnostisert og behandlet. ( og ble uføretrygdet) Er det noen andre som har opplevd dette? Da jeg oppdaget DOL for en tid tilbake fikk jeg innsyn i en helt annen verden. Her snakker mennesker om psykiske probleme på en naturlig og åpen måte. Jeg kjenner meg igjen i andre og får gode råd. Jeg har mast og spurt om mye . Fått en del aha- opplevelser men også opplevd mye sorg over mange år med plager i ensomhet. Vil bare si takk til NHD og dere andre.. Anonymkode: effe5...d3f 2 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.