Gå til innhold

opptrapping av Lamictal. Deprimert!?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sinnstemninga mi svinger veldig for tiden, men er stort sett deprimert i en eller annen grad. Hadde en hypoman uke for en måneds tid siden, ellers preges hverdagen av pessimisme og likegyldighet.

Trapper opp Lamictal nå, og har stått på 150 mg i en uke. Depresjonen blir dypere og dypere. Skal det være sånn? Bruker også 60 mg fluoxetin (null antidepressiv effekt, men funker ok på bulimien).

Kjenner at fortvilelsen tar mer og mer overhånd, og etter en selvtest på nettet kvalifiserer jeg til en alvorlig depresjon. Blir skremt av likegyldigheten og de mørke tankene mine :(

Hvorfor skjer dette når jeg trapper opp på en medisin som skal virke antidepressivt? Er bekymret for hvor dette kan ende.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

150 mg er vanligvis alt for lav dose for de fleste. Etter en uke på 300 mg bør du få målt serumkonsentrasjon. Når du vet denne, kan en finne hva som er korrekt dose for deg.

Skrevet
20 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

150 mg er vanligvis alt for lav dose for de fleste. Etter en uke på 300 mg bør du få målt serumkonsentrasjon. Når du vet denne, kan en finne hva som er korrekt dose for deg.

Hva bør en slik serumkonsentrasjon ligge på? 

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet
59 minutter siden, ethodeforan skrev:

Hva bør en slik serumkonsentrasjon ligge på? 

20 - 42. Eller deromkring. Om noen sier det er 21-43, så skal jeg ikke krangle.

Skrevet

Legen på Dps sier at alt over 10 er bra...?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet
1 minutt siden, Underbar skrev:

Legen på Dps sier at alt over 10 er bra...?

Det er dessverre feil. Særlig når pasienten ikke har det bra.

Om noen år er jeg pensjonist. Da skal jeg ta mot til meg og skrive om DPS.

Skrevet

Kan jeg vise til ditt svar når det gjelder serumkonsentrasjonen? Gidder virkelig ikke å knaske Lamictal til ingen nytte.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det kan du.

Skrevet
18 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er dessverre feil. Særlig når pasienten ikke har det bra.

Om noen år er jeg pensjonist. Da skal jeg ta mot til meg og skrive om DPS.

Det gleder jeg meg til å lese ;-)

Skrevet

Er så grusomt deprimert. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Selvmordstankene blir hyppigere og mer virkeligere for hver dag. Greier ikke å se at dette noengang vil ta slutt. Jeg har familie og barn. På sikt vil de få det bedre enn meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Orker ikke mer.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...