Ekspertsvar NHD: Sterk angst for å bo alene

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre utviklet en sterk angst for spesielt det å bo alene. Hovedgrunnen er at jeg er livredd for å få angstanfall når jeg er helt alene, uten noen jeg kjenner i umiddelbar nærhet. Siden jeg foreløpig bor sammen med mor og far (skal ikke flytte vekk for å studere før til høsten), så har jeg ikke utfordret dette nok, kun forsøkt et par dager i strekk, noe som gikk relativt bra - kun litt angst, men trodde hele tiden at det ville bli verre og verre. Det jeg er aller mest redd for er at jeg skal miste totalt kontrollen, og at ingen er tilstede for å hjelpe meg.

Det irrasjonelle i dette er at jeg har vel kun én gang (under mitt første angstanfall) mistet såpass kontrollen at jeg ville til lege, men også da gikk det over før jeg kom meg dit. Trengte ingen medisin for å roe meg ned. Siden har jeg knapt hatt et ordentlig angstanfall, jeg bare frykter å få det. Dette hemmer meg sterkt, fordi jeg føler jeg ikke får til det jeg vil i livet. Har vært hos psykolog flere ganger, og første gangen hjalp kognitiv terapi veldig bra. Dessverre lot jeg det skli ut igjen, og kom meg innenfor komfort-sonen for tidlig. Nå er jeg i behandling hos en ny, som ønsker at jeg skal utfordre meg. Dette er jeg veldig motivert for, men siden jeg er under nedtrapping av Cipralex (er fullstendig nødt til å trappe ned pga. bivirkninger), så er jeg superredd for at angsten skal komme - og komme STERKT - når jeg er alene. 

Har du noen tips eller ord for å berolige meg? Blir så takknemlig. Jeg trenger virkelig å høre om det faktisk er mulig at man kan bli sinnssyk av angst, og f.eks. skade seg selv (aldri gjort før, og min største frykt er å dø) om man er alene? Vil det roe seg ned uansett om ingen er i nærheten? Om jeg får klarsignal fra en psykiater til å kjøre på, ja, da vil jeg tørre langt mer! 

Anonymkode: f2a0e...17d

[ISW]

Innlegget ditt er noe jeg kunne skrevet selv for noen år siden. Jeg er snart 35 år gammel (var yngre da, men likevel..), men foretrakk å være hos foreldre når samboer var bortreist, osv. Jeg var også redd for å få angstanfall, redd for å bli gal og ta livet av meg, osv. osv. Kun irrasjonell angst. 

Kan trøste deg med at det blir bedre. Det er kun irrasjonell angst. Nå synes jeg det er helt supert å være alene. Ingen problem. Dessverre finnes det bare en behandling. Du må være alene. Kjenne på det og akseptere at angsten kommer. Se at ingenting galt skjer. Etterhvert da lærer du deg at du egentlig er redd for ingenting, og da går det bedre.

Og nei. Du kan ikke bli gal (les: psykotisk) av angst. Det er to helt ulike sykdommer. Du mister ikke kontrollen og det skjer ingenting galt. Det verste som kan skje er at kroppen tror du er ute og løper.

Endret 12. februar 2017 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du vil verken skade deg, dø eller gjøre andre farlige ting. Du vil kun ha det svært ubehagelig inntil det går over igjen :-)

Kjør på :-)

[stjernestøv]

Jeg beundrer dem som klarer å bo alene. 

[slabbedask]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Jeg beundrer dem som klarer å bo alene. 

Hva er problemet med det?

[stjernestøv]

Akkurat nå, slabbedask skrev:

Hva er problemet med det?

Hadde aldri klart det, det er for store utfordringer psykisk...for mye å være redd for. Har aldri bodd alene, traff min samboer før jeg flyttet hjemmenfra. Og når han var på nattskift lå jeg med spray og kniv i sengen, mange farer truet. Både fra denne verden og andre dimensjoner, var livredd. Godt han ikke jobber natt lenger for da sov jeg nesten ikke, måtte jo sjekke at ungene hadde det bra og. At dørene var låst, at det ikke var noen i huset osv. Nei, for mye stress. Tror ikke jeg hadde klart å vært alene noen dager i huset.

[ISW]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hadde aldri klart det, det er for store utfordringer psykisk...for mye å være redd for. Har aldri bodd alene, traff min samboer før jeg flyttet hjemmenfra. Og når han var på nattskift lå jeg med spray og kniv i sengen, mange farer truet. Både fra denne verden og andre dimensjoner, var livredd. Godt han ikke jobber natt lenger for da sov jeg nesten ikke, måtte jo sjekke at ungene hadde det bra og. At dørene var låst, at det ikke var noen i huset osv. Nei, for mye stress. Tror ikke jeg hadde klart å vært alene noen dager i huset.

Bare litt av nysgjerrighet:

Er vi andre mennesker som kan være alene naive som ikke frykter mordere og farer fra andre dimensjoner?

Bare lurer på hvordan du tenker :-)

Endret 12. februar 2017 av issomethingwrong

[stjernestøv]

Akkurat nå, issomethingwrong skrev:

Bare litt av nysgjerrighet:

Er vi andre mennesker som kan være alene naive som ikke frykter mordere og farer fra andre dimensjoner?

Forstår bare ikke hvordan dere klarer det, når jeg er alene mister jeg grepet. Burde hatt en pistol, det har jeg virkelig lyst på. Men heldigvis har jeg samboeren min og sønnen min her. Man vet aldri. 

[ISW]

16 minutter siden, stjernestøv skrev:

Forstår bare ikke hvordan dere klarer det, når jeg er alene mister jeg grepet. Burde hatt en pistol, det har jeg virkelig lyst på. Men heldigvis har jeg samboeren min og sønnen min her. Man vet aldri. 

Jeg tror det er det beste for alle parter at du ikke har pistol.

Men det jeg utfordrer deg på: Millioner av mennesker lever jo i naiv uvitenhet om det du engster deg for. Og vi overlever jo greit? Hvordan gjør vi det?

[AnonymBruker]

22 minutter siden, stjernestøv skrev:

Forstår bare ikke hvordan dere klarer det, når jeg er alene mister jeg grepet. Burde hatt en pistol, det har jeg virkelig lyst på. Men heldigvis har jeg samboeren min og sønnen min her. Man vet aldri. 

Har du noen gang hatt bruk for pistol frem til nå?

Anonymkode: 3f199...10a

[stjernestøv]

11 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tror det er det beste for alle parter at du ikke har pistol.

Men det jeg utfordrer deg på: Millioner av mennesker lever jo i naiv uvitenhet om det du engster deg for. Og vi overlever jo greit? Hvordan gjør vi det?

Det er det jeg ikke forstår, har vært full i angst hele livet. Alltid noe å være redd for, hadde kors over sengen min for å beskytte meg mot onde ånder. 

[stjernestøv]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen gang hatt bruk for pistol frem til nå?

Anonymkode: 3f199...10a

Nei, fikk ikke brukt for kniven heller med det var en trygghet. Sov med den i hånden. 

[Lillemus]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er det jeg ikke forstår, har vært full i angst hele livet. Alltid noe å være redd for, hadde kors over sengen min for å beskytte meg mot onde ånder. 

Men siden vi er mange, mange som overhodet ikke bryr oss om onde ånder eller føler behov for kors over sengen og ikke er spesielt redd for å være alene så kaaaaanskje det er en ørliten mulighet for at disse onde åndene dine ikke finnes?

[stjernestøv]

6 minutter siden, Lillemus skrev:

Men siden vi er mange, mange som overhodet ikke bryr oss om onde ånder eller føler behov for kors over sengen og ikke er spesielt redd for å være alene så kaaaaanskje det er en ørliten mulighet for at disse onde åndene dine ikke finnes?

Dere er heldige som slipper dette styret, det er det eneste jeg kan si. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Dere er heldige som slipper dette styret, det er det eneste jeg kan si. 

Siden du aldri har hatt behov for hverken kniv eller pistol er det kanskje en liten mulighet for at denne angsten er en smule urasjonell?.

Anonymkode: 3f199...10a

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du aldri har hatt behov for hverken kniv eller pistol er det kanskje en liten mulighet for at denne angsten er en smule urasjonell?.

Anonymkode: 3f199...10a

Mulig det. Men angsten har vært like sterk fordi. Min samboer forstod det aldri, jeg sa "Du kan jo tenke deg angsten du hadde hatt hvis noen holdt en pistol mot hodet ditt". Jeg gråt hver gang han skulle på natt, tryglet han om å ikke gå. 

[stjernestøv]

Men så skulle ikke denne tråden handle om meg og min angst. Slett. 

[AnonymBruker]

Takk for svar NHD og issomethingwrong!

Jeg er i motsetning til stjernestøv ikke redd for "ytre påvirkninger", men det er fortsatt interessant hvor irrasjonell denne angsten vår kan være. For den er jo det. Jeg må si det, stjernestøv, at jeg ikke tror du noensinne vil få behov for pistol eller kniv - enda du tror det så inderlig selv. Mitt råd til deg, meg selv og alle med angst (som jeg prøver kjempehardt å leve ut selv) er å tørre og møte dette mørket, som vi selv lager inni oss, og vise oss selv gang på gang at det er tull. 

Av de tankene man har i løpet av en dag er det ofte mye svada, så skulle jeg og alle andre lagt så mye troverdighet i hver tanke, ja - da hadde det vært mye å være redd for. Dette er jeg overbevist om at er en treningssak.

Anonymkode: f2a0e...17d

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar NHD og issomethingwrong!

Jeg er i motsetning til stjernestøv ikke redd for "ytre påvirkninger", men det er fortsatt interessant hvor irrasjonell denne angsten vår kan være. For den er jo det. Jeg må si det, stjernestøv, at jeg ikke tror du noensinne vil få behov for pistol eller kniv - enda du tror det så inderlig selv. Mitt råd til deg, meg selv og alle med angst (som jeg prøver kjempehardt å leve ut selv) er å tørre og møte dette mørket, som vi selv lager inni oss, og vise oss selv gang på gang at det er tull. 

Av de tankene man har i løpet av en dag er det ofte mye svada, så skulle jeg og alle andre lagt så mye troverdighet i hver tanke, ja - da hadde det vært mye å være redd for. Dette er jeg overbevist om at er en treningssak.

Anonymkode: f2a0e...17d

Ja du sier noe,det er ved å møte frykten man overvinner den. Det sies så ihvertfall. Det eneste som hjelper hos meg er ap,da blir jeg ikke fullt så redd. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja du sier noe,det er ved å møte frykten man overvinner den. Det sies så ihvertfall. Det eneste som hjelper hos meg er ap,da blir jeg ikke fullt så redd. 

Da var det jo dumt å slutte da?

Anonymkode: 3f199...10a