Mannlig eller kvinnelig terapaut

[AnonymBruker]

Leser i nyhetene at 87 % av psykologistudenter var menn i 1970. I 2016 var 84 % kvinner.
Ser litt samme tendensene i legeyrket. 
Selv om jeg er kvinne har jeg følt meg mer komfortabel med mannlige terapeuter men det er helt sikkert mange som foretrekker kvinnelige terapeuter ...
Det burde ikke bety noe. Man stilte jo ikke spørsmål ved at det var så mange menn tidligere. 
Lurer på hvorfor det er slik i samfunnet nå og hvilke konsekvenser det vil få på lang sikt? . 
Andre som har noen tanker rundt dette ? 

 

 

 

 

Anonymkode: a6de8...893

[FjellOgDalar]

Flinke piker som får gode karakterer ;).

Det er ikke godt å si.

Om terapeuten er mann eller kvinne har jeg egentlig kommet til at ikke har SÅ mye å si. Det viktigste er hvordan vedkommende er som person, type tilnærming, evne til å sette seg inn i ens situasjon, hvordan hen er til å kommunisere, om man blir tatt seriøst, at personkjemien er god. Det går rett og slett vel så mye på personlige egenskaper føler jeg. Har også hatt både mannlig og kvinnelig fastlege. Begge deler har fungert, men skal jeg noe gynekologisk (som jeg har totalt angst for) MÅ det være en kvinnelig lege.

[AnonymBruker]

Opplever noen ganger at kvinner er strengere med kvinner. Kanskje det er min opplevelse fordi jeg var " pappajente" og mamma var veldig streng. Jeg opplever mannlige terapeuter som mer respektfulle mot meg som kvinne . 

Anonymkode: a6de8...893

[AnonymBruker]

Har hatt mange psykologer, og alle kvinner, men den jeg har nå, en mann, er han jeg har gått til lengst og fungerer best med! Det har tatt sin tid, siden jeg sliter med å stole på menn, men nå vil jeg ikke bytte han for alt i verden. På dpsen jeg tilhører er det desidert flest menn...

Anonymkode: 8c372...8fc

[AnonymBruker]

13 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Flinke piker som får gode karakterer ;).

Det er ikke godt å si.

Om terapeuten er mann eller kvinne har jeg egentlig kommet til at ikke har SÅ mye å si. Det viktigste er hvordan vedkommende er som person, type tilnærming, evne til å sette seg inn i ens situasjon, hvordan hen er til å kommunisere, om man blir tatt seriøst, at personkjemien er god. Det går rett og slett vel så mye på personlige egenskaper føler jeg. Har også hatt både mannlig og kvinnelig fastlege. Begge deler har fungert, men skal jeg noe gynekologisk (som jeg har totalt angst for) MÅ det være en kvinnelig lege.

Enig. Egentlig i alt du skriver her. Det eneste er at jeg ikke hadde brydd meg om gynekologen var mann, så lenge det da faktisk er gynekolog det er snakk om, og ikke fastlege. Synes det hadde vært ubehagelig med en fastlege som også hadde undersøkt underlivet mitt, egentlig uansett kjønn. Det handler litt om spekteret av problemer man tar opp med fastlegen, og at det vil føles rart å prate om "alt mulig" med en person som også har vært en tur "der nede". 

Personlig har jeg bare positive erfaringer med personer jeg har møtt i helsevesenet. Kan være enkeltepisoder jeg har stusset over, men ikke vedkommende som person. For meg er empati og et ønske om (og vilje til) å hjelpe viktig, og det har jeg sett hos begge kjønn.

Anonymkode: 1aa27...30e

[Lillemus]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Egentlig i alt du skriver her. Det eneste er at jeg ikke hadde brydd meg om gynekologen var mann, så lenge det da faktisk er gynekolog det er snakk om, og ikke fastlege. Synes det hadde vært ubehagelig med en fastlege som også hadde undersøkt underlivet mitt, egentlig uansett kjønn. Det handler litt om spekteret av problemer man tar opp med fastlegen, og at det vil føles rart å prate om "alt mulig" med en person som også har vært en tur "der nede". 

Anonymkode: 1aa27...30e

Jeg foretrekker mannlige leger og gynekologer. Fastlegen min tar celleprøver og har vel tatt et par andre underlivsundersøkelser på meg også, null problem. Husker faktisk en gang vi endte i et voldsomt latteranfall begge to mens han holdt på "der nede".  Har vært borti kvinnelige gynekologer også, men synes de er mer voldsomme og mindre hyggelige faktisk.

[FjellOgDalar]

Jeg var til en kvinnelig gyn. på sykehuset ifm undersøkelse før et inngrep jeg trengte. Hun var veldig skånsom, og fortalte hele veien hva hun skulle gjøre. Det er nok overgrepstraumer som gir meg den kvinne-hang up'en på gynekologer. Jeg er ikke redd for at ting skal gjøre vondt - det er mer det at noen fikler oppi der jeg ikke fikser og det var en mann som forgrep seg på meg i sin tid.

Menn har kanskje en fordel, de er ofte mer verbale og direkte enn kvinnfolk. Men det behøver ikke være sånn. Nå har jeg kvinnelig terapeut, og hun er den absolutt dyktigste jeg har hatt. Rett på sak, ikke noe rundt grøten tull, men hun er ikke autoritær og dømmende. Jeg vil si vi har gjensidig respekt for hverandre.