Når jeg ønsker å dø

[AnonymBruker]

Jeg har mye selvmordstanker. Men jeg svinger mye, og kan på samme dag føle meg på topp.

Jeg vet at på forumet her ser dere bare på det som destruktivt å skrive om det. Men hva kan en gjøre når tankene og følelsene blir så intense at en ikke orker mer?

Anonymkode: 51921...7ff

[ISW]

Jeg tror den beste behandlingen mot dødsønsker er å behandle årsaken til dødsønsket. 

Jeg tenker at det beste er å kommunisere hva årsaken er og få hjelp for det. Dødsønsker i seg selv er bare et symptom, om enn et dramatisk symptom. 

[stjernestøv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye selvmordstanker. Men jeg svinger mye, og kan på samme dag føle meg på topp.

Jeg vet at på forumet her ser dere bare på det som destruktivt å skrive om det. Men hva kan en gjøre når tankene og følelsene blir så intense at en ikke orker mer?

Anonymkode: 51921...7ff

Det finnes alltid alternativer sa sykepleieren til meg, men ikke hva det er. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tror den beste behandlingen mot dødsønsker er å behandle årsaken til dødsønsket. 

Jeg tenker at det beste er å kommunisere hva årsaken er og få hjelp for det. Dødsønsker i seg selv er bare et symptom, om enn et dramatisk symptom. 

Når jeg ikke har funnet årsaken til nå, så finner jeg den nok aldri. Sannsynligvis mange årsaker. Dessuten er det ikke konstant. Svinger mye.

Anonymkode: 51921...7ff

[AnonymBruker]

Hva som stopper meg er at jeg har en dyp overbevisning om at alle mennesker har en bestemmelse i livet uavhengig av absolutt alt At det er noe der som bare jeg kan utette og ingen annen om du skjønnerhva jeg mener

Noen mener at alt er hoppa om happ i livet Dette mener ikke jeg Man kan ikke bare ta en "likegladpille" føler jeg Livet er mye mer verdifullt enn som så er jeg overbevist om Mennesket har alltid sin frie vilje eller bør ha det

Jeg er tross alt litt fornøyelse med meg selv fordi jeg vet med meg selv at Jeg har alltid prøvet å gjøre noe med tingene jeg følte ikke var som de skulle være til enhver tid Jeg vet at jeg har prøvet Skyldfølelse blir derfor ikke så fremtredende inni meg

Husker på studiet Hvordan jeg hoppet over ting såsom å lese om ruspolitikk osv og psykologi om rusproblemer Jeg hoppet over å lese om dette s jeg følte maktesløshet og dette var problemer vi som samfunn ikke hadde noe som hjalp mot Jeg hadde også opplevet å miste mennesker som var kommet meg mere nær Oftw når man vet for lite gjør man det

Men det er lov å ta vare på seg selv Akademikere sier Oftw at man må tenke på seg selv

Vet ikke Tror bare man stadig må prøve selv mange i dag bare tenker på seg og sine egne Selv de som styrer og steller på vegne av oss alle Men ingen er feilfrie Man må bare prøve å suge til seg den læring man kan og prøve å humpe vider og oppsøke hjelp og prøve å være tydelig på hva man trenger selv om man føler seg veldig stigmatisert lite elsker avvikende Man må bare vite at mange av disse ekspertene tar feil Alle mennesker er verdifulle selv om de ikke har en bakgrunn som passer inn i deres verden

Man kan lære mye ved selvstudier og på egen hånd

Tror også man kan trene seg litt selv ved å stole på sin egen sunn fornuft og magefølelse Også respekt for alt man ikke og For der er så mye farlige greier

Man må vise seg selv nåden man kanskje søker hos andre og aldri kan få Og vite at det har man fortjent fordi man er et menneske og vil være et menneske videre

Men visst du ennå er veldig yngre generasjon ser du kanskje helt annerledes på tingene

Men jeg tror dette Det finnes plass for alle

Kanskje et et lite sted man kan utøve noe kunstnerisk om ikke annet for skrivebordskuffen

Lykke til😇

Anonymkode: ac744...f7e

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på alle rundt meg. Både venner og kollegaer. Det er ikke plass for meg i livet.

Anonymkode: 51921...7ff

[Lois2000]

Er det noe sted du kan søke hjelp? Snakke med noen? Anbefaler deg å finne en god samtalepartner, feks en psykolog. Jeg kan desverre ikke mye om dette med selvmordstanker, men synes det er så grusomt! Håper du finner en vei i livet! Og lov meg at du ikke gjør alvor ut av tankene dine! 

[AnonymBruker]

Enig i at sånt krever spesialist eller profesjonell hjelp

Håper bare alt går bra og at man kommer inn i et bedre spor på jobben din og virkelig lærer av hendelsene

Anonymkode: ac744...f7e

[Gjest]

Får du hjelp av spesialist? 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er usikker på alle rundt meg. Både venner og kollegaer. Det er ikke plass for meg i livet.

Anonymkode: 51921...7ff

Den følelsen har jeg hatt . Som om jeg ikke har like mye rett til å være her i verden som andre . Tror mange tenker slik. Men det er jo bare løyn. Selvfølgelig har du en plass på lik linje med andre !!!! 

Jeg har ofte hatt  selvmordstanker. Det er som en nødutgang når ingenting annet ser ut til å funke. Jeg har døren litt på gløtt hele tiden sånn i tilfelle livet blir for vondt. Jeg tørr rett og slett ikke å lukke den døren fordi jeg ikke helt tørr å satse på livet. 

Det krever mot å leve også... Men så snakker jeg med noen som er glad i meg og jeg vet at jeg ikke kan såre de så dypt. Dessuten har jeg innerts inne en liten spire av håp om at ting vil bli bedre. I veldig vanskelige øyeblikk er det gjerne ingen fornuft og trangen til å avslutte smerten kan være overveldende men da minner jeg meg på at jeg kanskje tenker anderledes i morgen. Har også opplevd at  riktig  behandling med antidepressiva har vært til god hjelp. 

Ikke gå alene med disse tankene . Oppsøk hjelp , noen å snakke med ... Du er viktig min venn... 

Anonymkode: 77be3...db9

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Lois2000 skrev:

Er det noe sted du kan søke hjelp? Snakke med noen? Anbefaler deg å finne en god samtalepartner, feks en psykolog. Jeg kan desverre ikke mye om dette med selvmordstanker, men synes det er så grusomt! Håper du finner en vei i livet! Og lov meg at du ikke gjør alvor ut av tankene dine! 

Jeg tviler på at jeg noen gang gjør alvor av det. Jeg er nok for feig til det. 

Behandler vet at jeg har det mye slik, men det er nok ikke så mye å gjøre med det.

Tanker og følelser er ikke farlige sies det. Men det er ikke det som betyr noe for meg. Det er livskvalitet som betyr noe.

Anonymkode: 51921...7ff

[Lois2000]

Det er sant det du sier der! Om livskvalitet, om tanker og følelser. Jeg har ME og har vel begrenset livskvalitet. Men mer i fysisk grad...Men prøver å finne noe i hverdagen jeg liker, som jeg kan mestre. Har du noe du liker å gjøre? Noe du blir glad av? Da må du gjøre mer av det  det vil jo ikke fikse alt, men kanskje du får fri fra tankene innimellom  

Og glad for å høre at du har en behandler! Og ps: hvis du liker tv serier og psykologi; kan jeg anbefale serien "in treatment". Spennende, kjekk og lærerik! 

[AnonymBruker]

På 16. februar 2017 den 17.17, Lois2000 skrev:

Det er sant det du sier der! Om livskvalitet, om tanker og følelser. Jeg har ME og har vel begrenset livskvalitet. Men mer i fysisk grad...Men prøver å finne noe i hverdagen jeg liker, som jeg kan mestre. Har du noe du liker å gjøre? Noe du blir glad av? Da må du gjøre mer av det  det vil jo ikke fikse alt, men kanskje du får fri fra tankene innimellom  

Og glad for å høre at du har en behandler! Og ps: hvis du liker tv serier og psykologi; kan jeg anbefale serien "in treatment". Spennende, kjekk og lærerik! 

Jeg har for mye uro til å konsentrere meg om tv. Ellers prøver jeg å gjøre ting jeg liker. Det endrer likevel ikke på hvordan jeg har det. Jeg er bare sliten av livet.

Anonymkode: 51921...7ff

[Gjest]

Hvis en jobber for å endre hvordan en tar det, kan det være at det endrer hvordan en har det også. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, MxxM skrev:

Hvis en jobber for å endre hvordan en tar det, kan det være at det endrer hvordan en har det også. 

Jeg forstår ikke hva mer jeg kan gjøre enn det jeg har gjort. Jeg orker bare ikke mer. Kanskje alle ville hatt det bedre uten meg.

Anonymkode: 51921...7ff