Ekspertsvar NHD eller andre: blir fnisete , flåsete og ukonsentrert ..,

[AnonymBruker]

Har mye angst før jeg skal i et besøk eller  har avtale hos lege eller psykiater osv. Begynner gjerne dager før med angstsymptomer og søvnproblemer. Bygger opp så mye spenning i kroppen at når jeg feks endelig er hos psykiateren eller i besøket får kroppen en nærmest motsatt reaksjon. Jeg begynner å føle meg tryggere, klarer å puste , forstår at jeg er trygg og jeg blir nesten flåsete og fnisete . Jeg blir litt ufokusert og snakker i vei. Som om jeg skulle være litt  full. Det er som om luften går ut av ballongen .... Etterpå er  jeg veldig sliten og  får tankekjør og angst igjen. Folk lurer på oppførselen min og forstår ikke helt at jeg har angst og depresjon... Hva skjer egentlig i kroppen min ? Er det andre som har opplevd dette ? 

Anonymkode: 2d72b...394

[slabbedask]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har mye angst før jeg skal i et besøk eller  har avtale hos lege eller psykiater osv. Begynner gjerne dager før med angstsymptomer og søvnproblemer. Bygger opp så mye spenning i kroppen at når jeg feks endelig er hos psykiateren eller i besøket får kroppen en nærmest motsatt reaksjon. Jeg begynner å føle meg tryggere, klarer å puste , forstår at jeg er trygg og jeg blir nesten flåsete og fnisete . Jeg blir litt ufokusert og snakker i vei. Som om jeg skulle være litt  full. Det er som om luften går ut av ballongen .... Etterpå er  jeg veldig sliten og  får tankekjør og angst igjen. Folk lurer på oppførselen min og forstår ikke helt at jeg har angst og depresjon... Hva skjer egentlig i kroppen min ? Er det andre som har opplevd dette ? 

Anonymkode: 2d72b...394

Har jeg aldri opplevd.

[FjellOgDalar]

Jeg har veldig lett for å ty til å fyre tilbake med sarkasmer, svart humor, selvironi så langt det kan la seg gjøre å dra det når jeg blir stilt overfor alvorlige spørsmål. Når jeg begynner å fleipe mer enn jeg pleier med alvorlige ting, da har min behandler skjønt at det er på tide å være litt ekstra obs. Jeg har alltid vært full av galgenhumor, men til tider drar jeg den for langt.

Humor er ikke så skummelt; jeg tror det har noe med det å gjøre. Man føler kanskje at man har kommet på topp av seg selv før man virkelig har det, og så blir humoren årene man bruker til å ro med den fryktede situasjonen plutselig kommer på en litt sterkere enn man forestilte seg. Jeg tror det er vanligere enn man kanskje tror. Humor er jo ofte noe mange bruker som en mestringsstrategi, meg selv inkludert. For at dette ikke skal få ødelegge så mye, har jeg stor nytte av å skrive i forkant av timer. Vi har et lukket system for individuell plan i min kommune, hvor man kan sende meldinger til hverandre - det funker nesten som en epost klient. Man får en SMS hvis noen har sendt en beskjed, så må man logge seg inn på systemet. Så er det noe jeg er så flau over at jeg ikke klarer å si det, noe jeg er redd for å glemme og ta opp, noe jeg kommer på at jeg har glemt å ta opp, noe jeg er opptatt av og føler er viktig å ha fokus på, om jeg opplever varselssignaler for sykdomsepisoder... U name it. Det er ryddig for meg å sette meg ned foran pc'n, få på noe god musikk og skrive av meg det jeg har på hjertet. Da vet jeg at behandleren min overveiende sannsynlig har lest meldingen min før jeg kommer, så hun er forberedt. Da blir det mindre skummelt føler jeg. Dessuten er det lettere å være ryddig når man har tid til å velge sine ord. Er man nervøs under timen, kan det fort bli mer hytt og pine prat og bortfleiping. Så for meg. Det å kunne kommunisere skriftlig via et lukket system = uvurderlig nytteverdi.

[AnonymBruker]

Hei FjellOgDalar. .  Tusen takk for at du tok deg tid til å svare.!! 
Dette høres ut som et tulleproblemer for de som ikke forstår . For min del gjør det at jeg blir misoppfattet. 
Hos psykiateren kan jeg snakke om incest med et smil om munnen. Tror jeg begynner å smile og tøyse når jeg føler meg skamfull. Syns din beskrivelse var veldig bra også og jeg kjenner meg igjen ...

God ide å skrive . Gjør det mye for min egen del. Min psykiater er ikke så intressert i å høre hva jeg har skrevet... 

Anonymkode: 2d72b...394

[Gjest Gargamel]

En nervøs person vet ikke hvor han skal ha hendene. Vedkommende kan snakke mye og fort, spøke overdrevent mye eller ikke si noe i det hele tatt. Mener det er typisk, og ikke veldig vanskelig å forstå.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Gargamel skrev:

En nervøs person vet ikke hvor han skal ha hendene. Vedkommende kan snakke mye og fort, spøke overdrevent mye eller ikke si noe i det hele tatt. Mener det er typisk, og ikke veldig vanskelig å forstå.

Takk. Godt å høre. Folk ser på meg som hun som smiler og snakker i vei. Men egentlig bærer jeg på en dyp smerte og konstant angst. 

Anonymkode: 2d72b...394

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Godt å høre. Folk ser på meg som hun som smiler og snakker i vei. Men egentlig bærer jeg på en dyp smerte og konstant angst. 

Anonymkode: 2d72b...394

En erfaren behandler bør fange opp dét. Altså se forbi atferden din der og da, og skjønne at dette ditt forsvar. 

Anonymkode: 2b6ff...2b7

[yellow ledbetter]

På 17.2.2017 den 10.45, AnonymBruker skrev:

Takk. Godt å høre. Folk ser på meg som hun som smiler og snakker i vei. Men egentlig bærer jeg på en dyp smerte og konstant angst. 

Anonymkode: 2d72b...394

Dette er vel en slags mestringsteknikk. Veldig vanlig ved sosial angst. Panikkbabling kaller jeg det for min egen del. Problemet er jo bare at det føles dobbelt så flaut etterpå, så det beste er jo å prøve å unngå det. Men hos legen er det ikke så farlig, tror jeg. Fagfolk skjønner hva som skjer og ser ikke rart på deg av den grunn, sånn som du kan oppleve i sosiale sammenhenger. 

 

 

[stjernestøv]

På 16.2.2017 den 22.34, AnonymBruker skrev:

Har mye angst før jeg skal i et besøk eller  har avtale hos lege eller psykiater osv. Begynner gjerne dager før med angstsymptomer og søvnproblemer. Bygger opp så mye spenning i kroppen at når jeg feks endelig er hos psykiateren eller i besøket får kroppen en nærmest motsatt reaksjon. Jeg begynner å føle meg tryggere, klarer å puste , forstår at jeg er trygg og jeg blir nesten flåsete og fnisete . Jeg blir litt ufokusert og snakker i vei. Som om jeg skulle være litt  full. Det er som om luften går ut av ballongen .... Etterpå er  jeg veldig sliten og  får tankekjør og angst igjen. Folk lurer på oppførselen min og forstår ikke helt at jeg har angst og depresjon... Hva skjer egentlig i kroppen min ? Er det andre som har opplevd dette ? 

Anonymkode: 2d72b...394

Kan oppleve at jeg føler meg bra akkurat når sykepleieren er der, tar jo inn hans energier da. Det forstår ikke han, han beskriver seg selv i journalen. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror denne oppførselen er ganske vanlig hos personer som er engstelige og usikre i sosiale sammenhenger.