Ekspertsvar NHD og andre: Angst angst og atter angst, redd for hva?

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen og har slitt med angst og depresjoner siden barndommen (arvelig belastet). Har fungert ganske bra lenge i arbeidslivet (til sammen nesten 30 år), med avbrudd med sykmeldinger i perioder p,g,a. overnevnte. Har gått mye i behandling i de dårlige periodene + gått på AD i mange år. Fikk mitt første angstanfall og påfølgende depresjon i 1993 etter samlivsbrudd og død, begynte da med TCA som første AD + begynte i behandling som førte til at jeg begynte i jobb igjen. Har gått på 60 mg cipramil fra 1999 til 2015 og fungerte i jobb, da fikk jeg plutselig igjen flere angstanfall når jeg kjørte bil, så da ble det slutt på bilkjøringen. Det hadde ikke skjedd noe spesielt/traumatisk i forveien. Ble bare verre etter dette i 2015, prøvde bytte 2 ganger til andre AD uten at det hjalp(cipralex og Brintellix). Isolerte meg og turte til slutt ikke en gang å gå på butikken. Angsten arter seg i form av at jeg mister kontroll på kroppen, skjelver og rister noe grusomt og flyr på do med dårlig mage. NÅ går jeg på 40 mg cipramil + begynte med Seroquel depot med gradvis opptrapping av denne og er nå inne i min andre uke på 300 mg Seroquel depot sammen med cipramilen + tar 30 mg tolvon for søvn. Legen søkte meg til DPS i høst men der fikk jeg avslag siden jeg hadde gått så mye i behandling gjennom årene tidligere, DPS foreslo å søke Psykisk Helsehjelp i kommunen, og nå har jeg begynt der. Jeg har hatt 3 hjemmebesøk fra kommunen + vi har vært på kafe som angst trening, hatt gode samtaler. Til uka begynner jeg på gruppekurs som omhandler angst og depresjon som skal gå over 7 uker, all honør til disse flotte damene jeg har møtt i kommunen, er veldig fornøyd så langt, positivt overrasket, føler jeg blir godt ivaretatt. Saken er den at jeg har så innmari angst i flere dager før jeg skal/må noe, er rett og slett dritredd, men klarer ikke sette fingern på HVA jeg er så forbanna redd for! Den logiske delen av hjernen vet jo at det ikke er noe å være redd for, men angsten er like jævlig for det. Er redd/får angst for det meste, f.eks. å gå på apoteket: 2 siste ganger jeg gjorde det mistet jeg kontroll over kroppen igjen. Er det flere som har denne type angst? Det er som om det jeg skal/må fram i tid setter seg som en tvangstanke i hodet og spyr ut angst fra jeg står opp om dagene. Er denne type angst GAD? Eller kan det være depresjonen som gir meg angst? Hvordan skal man finne ut HVORFOR man er så redd? Noen ganger tenker jeg at jeg må da ha alle typer angst som finnes.........sukk......what to do.......nå skal det sies at jeg har blitt ett hakk bedre enn i høst, har ihvertfall begynt å utfordre angsten litt. Når jeg gjør det er jeg helt skjelven og redd i forkant og veldig lettet når jeg har gjennomført. Så bygger angsten seg opp igjen på nytt etter et par dager, fram til det neste jeg skal/må. Hjelper det å utfordre angsten/drive angsttrening når man ikke egentlig vet hva man er redd for? Depresjonen gir angst, eller angsten gir depresjon?

Anonymkode: acb67...1e8

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Anfallene i bilen var nok panikkanfall (brått oppstående sterk angst på steder/situasjoner en ikke tidligere har hatt angst). Deretter har du fått agorafobi. I hovedsak er du vel redd for å få nye sterke angstanfall. Angst for angsten.

Jeg blir mer og mer fortvilet når jeg leser om de manglende tilbud fra DPS her inne. Det at du har hatt behandling tidligere er da overhode ikke en grunn for at du ikke skal få utredning og behandling når sykdom dukker opp på ny. Helt siden jeg begynte i psykiatrien har jeg ment at vi skal sammenligne oss med somatikken. Tenk deg en person som får et kraftig astmaanfall. Så får han beskjed om at han ikke får behandling fordi han har fått så mye behandling for noen år siden! Snakk med Mental Helse (ja, ikke bare TS, men alle dere som skriver om merkelige avslag).

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Anfallene i bilen var nok panikkanfall (brått oppstående sterk angst på steder/situasjoner en ikke tidligere har hatt angst). Deretter har du fått agorafobi. I hovedsak er du vel redd for å få nye sterke angstanfall. Angst for angsten.

Jeg blir mer og mer fortvilet når jeg leser om de manglende tilbud fra DPS her inne. Det at du har hatt behandling tidligere er da overhode ikke en grunn for at du ikke skal få utredning og behandling når sykdom dukker opp på ny. Helt siden jeg begynte i psykiatrien har jeg ment at vi skal sammenligne oss med somatikken. Tenk deg en person som får et kraftig astmaanfall. Så får han beskjed om at han ikke får behandling fordi han har fått så mye behandling for noen år siden! Snakk med Mental Helse (ja, ikke bare TS, men alle dere som skriver om merkelige avslag).

Takk for det gode svaret ditt, ja du har så rett, jeg har angst for angsten, agorafobi var treffende faktisk og den har jeg ikke vært "innom" før, så takk igjen, lærer stadig noe nytt.  Er så enig i det du skriver om avslag på DPS, og liker sammenligningen med somatikken, det samme jeg tenker også, i tillegg ville det som er igjen av tabuer når det gjelder psykiske lidelser bli mye mindre dersom alle kunne tenke sånn om psykiske lidelser. Både legen min og jeg ble veldig overrasket over avslaget, men nå har JEG heldigvis hjelp fra kommunen, hjelp som virker seriøs + at jeg synes det er fantastisk at de faktisk kom hjem til meg for samtaler, veldig forståelsesfull + at de lover hjelp i lang tid framover, som hun sa: vi slipper deg ikke før du er klar, de bistår også med hjelp i angstfulle situasjoner som f.eks. møter med nav o.l. Gruppekurset som begynner til uka er noe helt nytt dem skal begynne med,omhandler bl.a. å lære nye måter å tenke på, også er dette et ganske stort senter hvor det foregår forskjellige aktiviteter og rom for samtaler- minner meg litt om det vi i 1993 kalte Daghospitalet som da lå på sykehuset :-) og herre fred som jeg gruer meg, men det er ikke et alternativ å droppe ut samme hvor grusomt det kommer til å bli. Jeg tror jeg har vært litt heldig med opplegget i min kommune sagt ut i fra hva jeg har hørt andre si om tilbud i sine kommuner. Ille at man ikke får hjelp når man trenger det.

Uansett, takk igjen

TS

Anonymkode: acb67...1e8