Ekspertsvar Hjelp?

[AnonymBruker]

Helt ny her så beklager om jeg poster feil og alt blir tull. Men må starte en plass.

Jeg er en voksen dame med typisk A4 liv. Mann, barn og jobb. Men på innsiden, der ingen slipper til er jeg et emosjonelt vrak. Det er nå den siste tiden jeg har begynt å stille spørsmål til ting jeg føler, tenker, og gjør i perioder. Jeg orker ikke å legge ut om alt, men i hverdagen så opplever jeg store svinginger i humør og føler det har blitt vanskeligere og takle etterhvert som barna har blitt større og krever mer av meg som person. Jeg kan oppleve å være "høy" av ingenting. Svinse rundt og føle at jeg takler alt som livet byr  på til å neste dag føle at livet mitt ikke er verdt noe som helst. Dette fører jo til utfordringer både i hjemmet og på jobb, men der har så langt gått bra! Har også i perioder økt "behov" for å drikke alkohol, men jeg UNDERSTREKER at det aldri går utover barna mine. Men jeg kan drikke meg grusomt full mens jeg har barnefri  uansett når på dag. 

I en periode for 5 år tilbake var jeg på randen av en spiseforstyrrelser, tror jeg.  Gikk iallefall og var sykelig opphengt i vekta i et halvt år selv om jeg ikke var overvektig da. Fikk det for meg at livet mitt var bedre uten mat. Jeg var lykkelig uten mat. Jeg var en bedre mamma uten mat. Levde på kaffi og sigaretter og følte meg på topp! Men én dag snudde det bare og jeg satt i sofaen og spiste kake og livet var snudd på hodet igjen 

Jeg har også gjort andre ting som jeg velger og ikke nevne her fordi det rett og slett er for flaut. 

Men som sagt så fungere jeg på overflaten og tror det er få som oppfatter meg som unormal på noen måte. Vet ikke hvor eller hva jeg skal gjøre, tanken på å snakke med en psykolog gjør meg bare sliten siden jeg da må snakke å si kanskje ting jeg ikke vil. Hvordan går jeg egentlig frem? Snakker jeg med fastlegen min omening jeg finner ut at jeg må få gjort noe med dette?

Har hatt en vanskelig barndom og vet at det går angst og depresjon i min familie.  

Anonymkode: 9af9e...ae3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du tar kontakt med fastlegen og ber om å bli henvist til en psykiater for utredning av bipolar lidelse.

[AnonymBruker]

27 minutes ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Du tar kontakt med fastlegen og ber om å bli henvist til en psykiater for utredning av bipolar lidelse.

Takk for svar.. kjenner jeg gruer meg litt til og skulle gjøre dette. Men noe i meg sier at jeg burde. Jeg er ennå ung og tenker at viss jeg kan få det bedre så burde jeg ta den muligheten jeg får.. Men vil det ikke virke litt påståelig å si til legen at jeg vil sånn og sånn fordi at jeg leste det her? Og hvor lang tid tar det før en kommer til en psykolog? Og koster det mye for timer?

Anonymkode: 9af9e...ae3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da får du si bipolar lidelse eller evt noe annet som spesialisten finner ut. Ventetidene varierer fra sted til sted, så det kan jeg ikke si noe om. Utredning bipolar skal mottas innen en måned.

Det koster ca 350 kroner per gang inntil du få frikort på ca 2205 kroner. Eksakte beløp finner du på nettsiden til NAV.

[Gjest]

https://helfo.no/frikort-for-helsetjenester-egenandelstak-1

[Janus30]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.. kjenner jeg gruer meg litt til og skulle gjøre dette. Men noe i meg sier at jeg burde. Jeg er ennå ung og tenker at viss jeg kan få det bedre så burde jeg ta den muligheten jeg får.. Men vil det ikke virke litt påståelig å si til legen at jeg vil sånn og sånn fordi at jeg leste det her? Og hvor lang tid tar det før en kommer til en psykolog? Og koster det mye for timer?

Anonymkode: 9af9e...ae3

Hvis det er bipolar lidelse du mistenker, bør du gå til psykiater og ikke psykolog. I hvert fall ikke psykolog alene. Du er slettes ikke påståelig hvis du kommuniserer til legen at plagene dine kan skyldes en bipolar lidelse. Du viser bare at du skjønner at noe er galt, og at du har tenkt på hva det kan være. Du bør fortelle til legen din at en psykiater har anbefalt utredning av bipolar lidelse basert på symptomene du har. 

For en mest mulig korrekt diagnose er du bare nødt til å snakke om ting du syns er flaut og vanskelig under utredningen. Det kan være nettopp det du har gjort som du skammer deg mest over i etterkant og tenker på som "Så langt ut på viddene har jeg aldri vært! Hva skjedde da? Jeg mistet jo helt kontrollen!" om som kan vippe diagnosen i den ene eller andre retningen. Forskjellen kan være riktig eller feil diagnose. Riktig diagnose betyr riktig hjelp. 

Hvis en skal sitte å tilbakeholde informasjon under en utredning, kan en like gjerne vente. Da slipper en å bli feildiagnostisert og potensielt feilbehandlet med legemidler man ikke hadde trengt å ta. 

[AnonymBruker]

19 minutes ago, Janus30 said:

Hvis det er bipolar lidelse du mistenker, bør du gå til psykiater og ikke psykolog. I hvert fall ikke psykolog alene. Du er slettes ikke påståelig hvis du kommuniserer til legen at plagene dine kan skyldes en bipolar lidelse. Du viser bare at du skjønner at noe er galt, og at du har tenkt på hva det kan være. Du bør fortelle til legen din at en psykiater har anbefalt utredning av bipolar lidelse basert på symptomene du har. 

For en mest mulig korrekt diagnose er du bare nødt til å snakke om ting du syns er flaut og vanskelig under utredningen. Det kan være nettopp det du har gjort som du skammer deg mest over i etterkant og tenker på som "Så langt ut på viddene har jeg aldri vært! Hva skjedde da? Jeg mistet jo helt kontrollen!" om som kan vippe diagnosen i den ene eller andre retningen. Forskjellen kan være riktig eller feil diagnose. Riktig diagnose betyr riktig hjelp. 

Hvis en skal sitte å tilbakeholde informasjon under en utredning, kan en like gjerne vente. Da slipper en å bli feildiagnostisert og potensielt feilbehandlet med legemidler man ikke hadde trengt å ta. 

Er vel litt derfor jeg gruer meg og har utsatt dette en stund.  Tanken på at noe "skurrer" har vært der en stund men det å skulle fortelle de flaueste tingene til noen gjør at jeg ikke orker å ta grep. Også humøret mitt har mye å si for hvordan jeg føler jeg burde takle dette. Når jeg er glad tenker jeg at jeg elsker livet, ingenting er galt, alle mennesker har noe som er litt rart med dem selv osv.. mens når jeg er nede eller bare har en vanlig dag så tenker jeg at det ikke kan være normalt å ha det slik. Og DET er slitsomt! Å hele tiden gå å vurdere seg selv som person. Grubler så mye at alt blir bare rot!

Anonymkode: 9af9e...ae3

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De flaueste tingene du har gjort kan sannsynligvis forklares med "oppoversvinginger" i bipolar lidelse. Det å være uten skyld/ansvar for dem er vanligvis en lettelse.

[ISW]

3 timer siden, MxxM skrev:

https://helfo.no/frikort-for-helsetjenester-egenandelstak-1

Er det slik at psykiater (som er lege) går på egenandel 1, mens psykolog går på 2?

Det er i såfall noe jeg synes det bør gjøres noe med. Da er det jo som regel billigere å gå til psykiater enn psykolog.

Edit: glem det. Ser at psykolog også er på 1 nå.

Endret 17. februar 2017 av issomethingwrong