Ekspertsvar Selvmordstallene går ikke ned

[AnonymBruker]

Hvorfor vises resultatet av den stadig høyere av SSRI-preparater og andre AD ikke på selvmordsstatistikken?

https://www.nrk.no/norge/stortingsrepresentant_-_-selvmordsforebygging-har-vaert-et-forsomt-omrade-1.13325122

Mellom 500 og 600 personer tar livet sitt i Norge hvert år, og de siste 20 årene har disse tallene vært stabile. 

Anonymkode: 33407...8b5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dessverre mange andre faktorer som trekker i motsatt retning.

[ISW]

Synes selvmordsforebygging ikke er forsømt i det hele tatt. Synes tvert imot at fokuset i psykiatrien ligger mye på å forhindre selvmord og for lite på å faktisk gjøre folk friske. 

Med all respekt for de som har opplevd det grusomme at noen går bort på denne måten, selvmord er sjeldent. 500 i året er veldig lite i forhold til de som dør av fysisk sykdom, og vi må huske at i disse 500 ligger det ikke bare psykiatri. Mange tar livet sitt som følge av langtkommen fysisk sykdom også, eller andre ikke-psykiatriske årsaker. Synes virkelig at psykiatrien har fokus på dette tema. 

Og SSRI fantes også for 20 år siden. Så det påvirker ikke statistikken. Derimot tror jeg at dagens samfunn, med krav om lykke, at alt er så åpent og det voldsomme presset mange føler på, bidrar mye til antallet selvmord.

I tillegg opplever jeg at selvdestruktivitet nærmest har blitt litt "in" i enkelte miljøer. En akseptabel måte å løse problemer. Det er virkelig ikke bra.

Endret 22. februar 2017 av issomethingwrong

[Villanda]

8 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er dessverre mange andre faktorer som trekker i motsatt retning.

Hvilke?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på om det er undersøkt hvilken korrelasjon det er mellom selvmordstanker og selmordstall og økonomiske nedgangstider i mindre og sammenlignbare geografiske områder Jeg har også lurt på om det etter " "nine  eleven" og toogtyvende juli var økning i selvmordstanker og selvmordsforekomst Noe som jeg også har lurt på er om ved større endringer i et samfunn feks introduksjon av økt innvandring ser økning i disse tallene Husker fra litteraturen som vel er gammel nå at Durkheim drøftet dette med samfunn og selvmord

Men hva med mindre  og sammenlignbare lokale enheter lokale samfunn eller kohorter som man snakker om i samfunnsstatistikk

Jeg har tenkt på dette fordi jeg "intuitivt" har lurt på og om jeg skulle prøvet å ta mellomfag i sosiologi så ville jeg prøvet en hypotese kanskje "Er der framvekst av selvmordskulturer på bakgrunn av store og alvorlige samfunnshendelser"

Jeg tenker da på ordet selvmordskultur i den forstand man også kjenner det fra noe historiske kilder som jeg tror kanskje kan tolkes sånn eller hva vi kjenner fra isolerte religiøse sekter som tar en forferdelig utgang som deltagerne og lederne ikke forstår?

Mange før har jo pekt på at det er en sterk sammenheng mellom øking i selvmordstanker og tall når folk blir gående uten lønnsarbeid over lenger tidsrom og med stor hyppighet i livet

Sykdomsbilde og arbeidsledighet er jo så sammenvevet og alt er ikke bare og fungere i et sosialt liv hvor bare en avvikende tanke kan være nok til at man "keine schance" har

Anonymkode: 3c96b...60a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Til AB i forrige innlegg: Det er tidligere vist en sterk sammenheng mellom arbeidsledighet og depresjon og videre mellom depresjon og selvmord. Særlig viktig hvis det ikke er forbigående, men ser ut til å bli varig. Håpløshet predikerer selvmord sterkere enn depresjon.

Så det med kriser: Det er i hvert fall slik at den største krise, krig, fører til betydelig nedgang i selvmord.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er blant årsakene. Utenforskap. En gruppe faller tidlig utenfor og mister håpet om at de noen gang kommer innenfor igjen. Tre bakgrunnsforhold går igjen: Foreldre med lav utdanning, lav inntekt og/eller psykiske problemer og rus. Utenforskap tidlig der en ikke har råd til å gå i bursdag, delta på fritidsaktiviteter osv.

Økende bruk av rusmidler i flere samfunnsgrupper. Manglende jobbtilbud til de som ikke har god utdannelse. Økende "press om vellykkethet"

Så en ting som det snakkes lite om. Det er en økende gruppe med personer som tåler lite motgang. Samfunnet har gitt mange en tanke om at livet hele tiden skal være bra. Motgang er noe unormalt. I tillegg har vi fått en gruppe med curlingforeldre som har kostet banen slik at barna aldri skulle kjede seg, være lei seg, ha konflikter. Frustrasjonstoleranse er en viktig menneskelig egenskap. Likeledes å kunne utsette behovstilfredsstillelse dvs ta på seg en ulempe i dag for å oppnå en fordel i overmorgen.

[AnonymBruker]

Allikevel Jeg er etter mange år kommet tilbake til min barndoms dal eller stedet jeg engang ble sosialisert og vokset opp frem til 17 års alder

Jeg tror at stedet og omegn preges av en større positiv holdning til å ønske dødsstraff i et samfunn enn mange andre steder Jeg vet at vi heldigvis ikke har noe sånt men det er feks ikke lenger tilbake enn femtitall at dette ble avskaffet feks i Storbritania eller England

Selvmordstallene har alltid vært høye her og nå er det mye mer spesielt for unge gutter Ser når jeg er på kirkegården bilder av helt unge som har fått revet livstruende sin av

Jeg tror selvmordstanker har sammenheng med holdninger  som feks ønske om strenge straffer

Mange sier jo at unge mennesker utvikler er det frontallappene i hodet sitt helt når de kommer i slutten av tyve eller trettiårene Jeg tror det ikke er bare overvurderingen av fart og bilkjøring men også evne til å tåle sårbare livsforhold som man vokser seg til som mere vikaen

Ved krig at fokus da blir på å overleve blir vel nesten styrt av omgivelsene fordi det nærmeste miljø ønsker maksimal uttelling av individet som subjekt og kanskje akkurat da plutselig er helt avhengig av haltepinkene og nærvevrakene og hva man ellers tenker på "second hand" Men det er kanskje veldig stygt tanker

Anonymkode: 3c96b...60a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er blant årsakene. Utenforskap. En gruppe faller tidlig utenfor og mister håpet om at de noen gang kommer innenfor igjen. Tre bakgrunnsforhold går igjen: Foreldre med lav utdanning, lav inntekt og/eller psykiske problemer og rus. Utenforskap tidlig der en ikke har råd til å gå i bursdag, delta på fritidsaktiviteter osv.

Økende bruk av rusmidler i flere samfunnsgrupper. Manglende jobbtilbud til de som ikke har god utdannelse. Økende "press om vellykkethet"

Så en ting som det snakkes lite om. Det er en økende gruppe med personer som tåler lite motgang. Samfunnet har gitt mange en tanke om at livet hele tiden skal være bra. Motgang er noe unormalt. I tillegg har vi fått en gruppe med curlingforeldre som har kostet banen slik at barna aldri skulle kjede seg, være lei seg, ha konflikter. Frustrasjonstoleranse er en viktig menneskelig egenskap. Likeledes å kunne utsette behovstilfredsstillelse dvs ta på seg en ulempe i dag for å oppnå en fordel i overmorgen.

Hva med det at vi skaper engstelige og nervøse barn. Samfunnet som lærer barna at det er mye som er farlig idag. Mine ungdommer har snakket mye om det. 

Anonymkode: a640c...9f4

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har aldri lest noen teori om sammenheng mellom det å være positiv til dødsstraff og forekomst av selvmord.

Det du beskriver ligner litt på det en kan lese om urbefolkninger som invaderes av den moderne sivilisasjon. Her vet vi at sosiale problemer, rus, kriminalitet og selvmord er meget store problemer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med det at vi skaper engstelige og nervøse barn. Samfunnet som lærer barna at det er mye som er farlig idag. Mine ungdommer har snakket mye om det. 

Anonymkode: a640c...9f4

Det er meget viktig. Tankene om at vi alltid må gå med hjelm og i hvert fall ikke stupe kråke eller klatre i tre.

I tillegg har vi bidraget fra "Krenkedes landsforbund". Vi er så hårsåre og krenkbare at det er farlig å fortelle en vits eller komme med en sleivete uttalelse i det offentlige rom. Jfr senest denne uke om presidenten på Island som ville forby ananas på pizza eller Emil Iversens ordspill om Stina Nilsson. Begge deler har møtt kritikk og en har måttet beklage.

[AnonymBruker]

Interessant det du sier om at arbeidsledighet kan fører til depresjon og gjerne også håpløshetsfølelse.  Er også et viktig argument for å motivere uføretrygdede til aktivitet . Det å kritisere oo komme med useriøse kommentarer som noen  på dol gjør virker mot sin hensikt. 

Veldig bra det du sier om at vi foreldre er redd for at ungene skal oppleve motstand her i livet. Det skal jeg ta med meg som viktig lærdom . 

Noen råd om hvordan konkret forholde seg til barn / ungdom som har utfordringer.????? . 

Anonymkode: e341f...7b1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det enkleste. Sette seg ned med dem. Si at nå har du noen utfordringer. Hvordan kan du møte disse? Hva kan du selv gjøre? Hvordan mestres dette best? Er det noe du kan lære av dette så det ikke oppstår på nytt? Hvor langt må du selv prøve før det er nødvendig at vi (foreldre) trår til med hjelp?

Grunnen til at vi ikke umiddelbart hjelper deg med dette (bortsett fra å diskutere det) er at livet består av stadige utfordringer og det er viktig at du lærer deg hvordan du takler dem i stedet for at vi fikser dem for deg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det enkleste. Sette seg ned med dem. Si at nå har du noen utfordringer. Hvordan kan du møte disse? Hva kan du selv gjøre? Hvordan mestres dette best? Er det noe du kan lære av dette så det ikke oppstår på nytt? Hvor langt må du selv prøve før det er nødvendig at vi (foreldre) trår til med hjelp?

Grunnen til at vi ikke umiddelbart hjelper deg med dette (bortsett fra å diskutere det) er at livet består av stadige utfordringer og det er viktig at du lærer deg hvordan du takler dem i stedet for at vi fikser dem for deg.

Takk for råd. Jeg skal skrive ned dette og bruke det flittig i møte med mine tenåringer. 

Anonymkode: e341f...7b1

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det enkleste. Sette seg ned med dem. Si at nå har du noen utfordringer. Hvordan kan du møte disse? Hva kan du selv gjøre? Hvordan mestres dette best? Er det noe du kan lære av dette så det ikke oppstår på nytt? Hvor langt må du selv prøve før det er nødvendig at vi (foreldre) trår til med hjelp?

Grunnen til at vi ikke umiddelbart hjelper deg med dette (bortsett fra å diskutere det) er at livet består av stadige utfordringer og det er viktig at du lærer deg hvordan du takler dem i stedet for at vi fikser dem for deg.

Mine ungdommer er mye sterkere enn det jeg var. De er ikke pinglete, og de ordner opp i ting selv.  Ingen lærte meg å stå i ubehag osv, og min mor ordnet opp i alt. Da  hun ble syk fikk jeg store problemer pga angst. Det jeg har lært i terapien har jeg overført til mine barn. Og jeg vet at de fører det videre til sine barn. 

Anonymkode: a640c...9f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mine ungdommer er mye sterkere enn det jeg var. De er ikke pinglete, og de ordner opp i ting selv.  Ingen lærte meg å stå i ubehag osv, og min mor ordnet opp i alt. Da  hun ble syk fikk jeg store problemer pga angst. Det jeg har lært i terapien har jeg overført til mine barn. Og jeg vet at de fører det videre til sine barn. 

Anonymkode: a640c...9f4

Jeg opplevde litt det motsatte. Jeg måtte ordne alt selv og måtte stå i mange vanskelige følelser aleine. Utviklet angst pga det. Derfor ble jeg litt for opptatt av å være der for ungene mine. 

Så derfor tror jeg kanskje det er viktig å finne en balanse i dette. Noe som du tydeligvis har klart . Godt jobbet . 😊. 

Anonymkode: e341f...7b1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er viktig at barna ikke blir latt alene med problemene, kun med beskjeden "fiks det selv". Det var derfor jeg skrev at en må ta det på alvor, snakke med dem, drøfte hvordan de selv kan fikse det. Og så tydeliggjøre at dersom de selv ikke klarer det etter å ha prøvd skikkelig, står mor og far bak som en sikkerhet og trygghet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er viktig at barna ikke blir latt alene med problemene, kun med beskjeden "fiks det selv". Det var derfor jeg skrev at en må ta det på alvor, snakke med dem, drøfte hvordan de selv kan fikse det. Og så tydeliggjøre at dersom de selv ikke klarer det etter å ha prøvd skikkelig, står mor og far bak som en sikkerhet og trygghet.

Var det jeg mente. 

Anonymkode: a640c...9f4

[AnonymBruker]

Men det kan umulig være lett for foreldre som kanskje selv ble sterkt forsømt å overføre en masse "fine eller ønskede" verdier når de kanskje ser disse verdier som del av sin egen smerte og savn Kanskje de også ser disse fine tingene som kjennetegn på alt annet enn positivt Jeg er også veldig tvilende til dette med å lære å stå i smerte Jeg tror det er hva den psykisk syke har måttet stå i så altfor mye inntil de som den allergiske har kommet over sitt tålepunkt

Skjønner også godt om foreldre prøver å tenke selv noe de sikkert gjør og fremfor alt er snille med barna sine og selvfølgelig forklarer de tilfelle de ikke har mulighet til å imøtekomme barnets behov

Må være bedre da foreldrene kan forstås de også

Kanskje ikke vært mitterst i vennegjengen hele tiden de heller

Lurest å lære barnet å ikke utsette seg unødig for fare tenker jeg men jeg har ingen å lære videre til iallefall ikke barn

Husker min far sa ofte Man lærer så lenge man har elever

Men man må tørre å si imot noe annet er respektløst

Anonymkode: 3c96b...60a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er viktig at barna ikke blir latt alene med problemene, kun med beskjeden "fiks det selv". Det var derfor jeg skrev at en må ta det på alvor, snakke med dem, drøfte hvordan de selv kan fikse det. Og så tydeliggjøre at dersom de selv ikke klarer det etter å ha prøvd skikkelig, står mor og far bak som en sikkerhet og trygghet.

Da er vi HELT enig. . 

Anonymkode: e341f...7b1