Blir de yngste pasientene prioritert?

[AnonymBruker]

Jeg har en opplevelse av at jo yngre man er, jo flere fordeler får man som psykisk syk. Raskere inn på DPS, raskere innleggelser, det settes inn flere ressurser for å få pasienten frisk osv. De yngste har sannsynligvis flest år igjen å leve, og derfor bør de få førsterett på behandling...? Selvfølgelig er det forskjell på en 18-åring med moderat depresjon og en 35-åring med akutt psykose, men ellers, hvis man generaliserer. 

Hva er deres erfaringer? Jeg synes det er trist hvis jeg har rett. Ikke så mye å se frem til da... 80 år og jævlig deprimert, oog 3 måneders ventetid for å få hjelp. 

Anonymkode: 6f401...b2c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en opplevelse av at jo yngre man er, jo flere fordeler får man som psykisk syk. Raskere inn på DPS, raskere innleggelser, det settes inn flere ressurser for å få pasienten frisk osv. De yngste har sannsynligvis flest år igjen å leve, og derfor bør de få førsterett på behandling...? Selvfølgelig er det forskjell på en 18-åring med moderat depresjon og en 35-åring med akutt psykose, men ellers, hvis man generaliserer. 

Hva er deres erfaringer? Jeg synes det er trist hvis jeg har rett. Ikke så mye å se frem til da... 80 år og jævlig deprimert, oog 3 måneders ventetid for å få hjelp. 

Anonymkode: 6f401...b2c

Vet egentlig ikke om de blir prioritert . Tror nok det er generellt liten kapasitet på DPSen. Tror at det kan være en del yngre på DPSen fordi både skole , PPT , BUP , helsesøstre og lege står litt bak og "pusher" på. Helt unge pasienter er jo mer umodne og svingende i psyken. De trenger mer veiledning og voksenkontakt når de sliter psykisk. 

Det burde ikke være slik at " eldre " pasienter skulle vike for de unge . Heller ikke at de moderat psyke måtte vike for de alvorlig psyke . Det burde være et godt og nyttig tilbud for alle . 

Anonymkode: 0d13b...a96

[AnonymBruker]

Klart de blir.

Anonymkode: ccb2f...405

[AnonymBruker]

Jeg tror at de yngste, de som er i jobb, og de med forsørgeransvar blir prioritert. Uføre menn kommer sist i køen.

Anonymkode: 1b512...d04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at de yngste, de som er i jobb, og de med forsørgeransvar blir prioritert. Uføre menn kommer sist i køen.

Anonymkode: 1b512...d04

Uføre menn kommer sist i køen? For noe sprøyt! Har du kilde til det?

Anonymkode: ccb2f...405

[man]

Prioriteringsreglene sier at personer under 23 år skal ha kortere ventetid. Omsorg for mindreårige barn skal også vektlegges i prioriteringen. Det andre som er nevnt her er uten betydning for prioriteringen.

[AnonymBruker]

Jeg tror de som er eneforsørger og er i jobb har store muligheter for å få plass. Så tror jeg at henvisning fra lege og hvilke problemer man har, har noe å si.

Anonymkode: bde58...d06

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de som er eneforsørger og er i jobb har store muligheter for å få plass. Så tror jeg at henvisning fra lege og hvilke problemer man har, har noe å si.

Anonymkode: bde58...d06

Problematikken man har veier selvfølgelig tyngst.

Anonymkode: ccb2f...405

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uføre menn kommer sist i køen? For noe sprøyt! Har du kilde til det?

Anonymkode: ccb2f...405

Det er bare sånn det er.

Anonymkode: 1b512...d04

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare sånn det er.

Anonymkode: 1b512...d04

Fantastisk argument. Gratulerer.

Anonymkode: ccb2f...405

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fantastisk argument. Gratulerer.

Anonymkode: ccb2f...405

Takk!

Anonymkode: 1b512...d04

[AnonymBruker]

På papiret er det såklart ikke slik at enslige, ensomme uføre menn som bare sitter for seg selv skal ha lavere prioritet. I praksis så er det slik. De som jobber i psykiatrien syns ikke denne gruppen er noe spennende, og de har ikke særlig høy sosial status noe som selvfølgelig påvirker hvor god behandling man får.

Anonymkode: 52877...bbf

[AnonymBruker]

Middelaldrende utslitte kvinner  med angst , depresjon og diffus smerteproblematikk er heller ikke så populære i psykiatrien . De er det mange av... 

Anonymkode: 0d13b...a96

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På papiret er det såklart ikke slik at enslige, ensomme uføre menn som bare sitter for seg selv skal ha lavere prioritet. I praksis så er det slik. De som jobber i psykiatrien syns ikke denne gruppen er noe spennende, og de har ikke særlig høy sosial status noe som selvfølgelig påvirker hvor god behandling man får.

Anonymkode: 52877...bbf

Å gå inn i offerrollen er en måte å takle ting på. De unge som har blitt uføre pga psykiske lidelser har oftest fått langvarig behandling før de fikk uføretrygd uten at det var så vellykket at de klarte å arbeide. Tidligere langvarig behandling uten særlig effekt er sannsynligvis årsaken til at de ikke prioriteres for nok et forsøk.

Anonymkode: a1664...8e6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Middelaldrende utslitte kvinner  med angst , depresjon og diffus smerteproblematikk er heller ikke så populære i psykiatrien . De er det mange av... 

Anonymkode: 0d13b...a96

De får ofte både et, to og tre tilbud, men ikke alltid med særlig effekt, og da rykker de nedover på prioriteringslisten.

Anonymkode: a1664...8e6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De får ofte både et, to og tre tilbud, men ikke alltid med særlig effekt, og da rykker de nedover på prioriteringslisten.

Anonymkode: a1664...8e6

Interessant . Hva mener du med det ? 

Anonymkode: 0d13b...a96

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant . Hva mener du med det ? 

Anonymkode: 0d13b...a96

Med det mener jeg at gjentatte forsøk med liten effekt gjør at en blir lavere prioritert fordi det er mindre sannsynlighet for at ressursinnsatsen gir særlige helsegevintser.

Anonymkode: a1664...8e6

[AnonymBruker]

Tilstander i prioriteringsveilederen

Ved valg av hvilke tilstand som skal omfattes i prioriteringsveilederen, er det tenkt i diagnostiske kategorier i henhold til ICD 10. Samtidig er det et stort spekter av alvorlighet innenfor hver diagnostiske gruppe. Henvisningene inneholder ikke alltid tilstrekkelige opplysninger til at en med sikkerhet kan sette en tentativ diagnose. En må da tenke negative maksimalutslag, som for eksempel at det ved mistanke om nyoppstått psykose vurderes mulig schizofren lidelse.

Vurdering av tvangstiltak overfor pasienter er ikke tatt med i prioriteringsveilederen fordi slike tiltak vurderes særskilt etter lov om psykisk helsevern (lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern).

Forventet nytte av helsehjelpen

Vurdering av forventet nytte av helsehjelpen bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre evidensbaserte/dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Det er ikke gitt referanser til disse fordi de fort blir utdatert.

Pasientens forståelse av egen tilstand og hans/hennes motivasjon for behandling er viktige faktorer i vurderingen av forventet nytte, og den tidlige delen av behandlingsforløpet vil ofte ha fokus på dette. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids oppfølging fremstå som motiverte.

Kostnadseffektivitet

Kostnadseffektivitet, og spørsmål om behandling er tilstrekkelig utprøvd og om adekvat behandling er gitt, er ofte vanskelig å svare på. Her bør en ikke bare ta i betraktning tid og antall konsultasjoner, men også om det er gitt spesifikk behandling. Det bør kunne dokumenteres at denne er i henhold til nasjonale retningslinjer.

Individuelle forhold som bør vurderes ved den individuelle rettighets- og fristtildelingen

Funksjonsfall

Det er lagt vekt på fall i funksjon som alvorlighetskriterium, uansett diagnose. Hvor raskt et eventuelt funksjonsfall har oppstått er viktig i vurdering av hastegrad og fastsettelse av frist.

Varighet vil ha betydning for sannsynligheten for spontan bedring.

Alder

Pasientens alder kan påvirke alvorligheten av tilstanden. Den vil også kunne påvirke forventet nytte ved ulike typer behandlingstiltak.

Behandling og tiltak som kan bedre livskvalitet, symptom- og funksjonsnivå til de eldste, skal ikke begrenses på grunn av høy alder per se.

Komorbide tilstander

Komorbiditet er et viktig aspekt ved vurdering av alvorlighet og ved vurdering av om pasienten er i stand til å nyttiggjøre seg den aktuelle behandlingen. Det har også betydning for vilkåret om kostnadseffektivitet. Et eksempel er rusmisbruk og samtidig psykisk lidelse. Innenfor alle tilstandene i prioriteringsveilederen vil dette være skjerpende for vurdering av alvorligheten.

Rus

Rus er i dag et vanlig problem hos mange pasienter i psykisk helsevern og er en kompliserende faktor ved psykiske lidelser.

Det foreligger retningslinjer for hvor pasienter med rusproblemer skal tilbys behandling. Der rus er hovedproblem, skal TSB gi behandlingstilbud, også der det foreligger lettere psykiske lidelser.

Pasienter med mer alvorlige psykiske lidelser som alvorlige depresjoner, bipolare lidelser og psykoser og med et samtidig rusproblem, skal tilbys behandling i psykisk helsevern. Ved alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusproblem har psykisk helsevern ansvar i henhold til retningslinjer for rus og psykiatri (ROP). En del pasienter vil kunne trenge kompetanse fra begge fagområder. Pasienter med psykosesymptomer utløst av rus skal i første rekke ha behandlingstilbud i psykisk helsevern, se veileder for ROP-lidelser.

Spilleavhengighet behandles innenfor TSB dersom dette er hovedproblemet. For øvrig tilstrebes integrert behandling.

Omsorg for barn

Omsorg for barn bør gi kortere frist. Det er godt dokumentert at barn av psykisk syke utsettes for belastninger som kan få konsekvenser senere.

Graviditet

Psykiske lidelser under svangerskapet kan være alvorlige for mor og barn. En må vurdere de enkelte tilstandene og individuelle forhold, men generelt bør gravide gis kortere frist.

Suicidalitet

Dersom henvisningen gir opplysninger om suicidrisiko, skal fristen være kortere, og behovet for øyeblikkelig hjelp bør vurderes.

Selvskading

Selvskading er en tilleggsfaktor som kan påvirke alvorlighet og frist.

Traumereaksjoner

I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende oppfølging i primærhelsetjenesten. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering og fristfastsetting skal alvorlighet av symptomnivå, ikke alvorlighet av hendelsen, tillegges vekt.

Mange av traumepasientene henvises med symptomer på angst og/eller depresjon og skal vurderes med utgangspunkt i disse symptomene. Ved mistanke om utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller en underliggende PTSD bør spesialisthelsetjenesten utrede og iverksette behandling og/eller gi veiledning til førstelinje. PTSD kan være en alvorlig lidelse med tap av funksjon og livskvalitet.

Tilsvarende vurdering bør gjelde ved opplevde barndomstraumer i form av vold eller seksuelle overgrep, samt ved krigsopplevelser og tortur.

Personlighetspatologi

Henvisningen kan være utilstrekkelig til å vurdere om personlighetspatologi er en tilleggsfaktor, eller om det skal vurderes som en selvstendig lidelse. Mange pasienter blir henvist på grunnlag av en symptomdiagnose, og eventuell personlighetspatologi kan da vurderes ut fra denne. Personlighetsforstyrrelser er derfor ikke med som egen tilstand i prioriteringsveilederen.

Pasienter som har en utredet personlighetsforstyrrelse bør vurderes med utgangspunkt i alvorlighet av tilstanden nå og gis frist i henhold til individuelle forhold. Symptomlidelser kan få et mer alvorlig forløp og forsterkes der pasienten også har en personlighetsforstyrrelse. Pasienter med personlighetsforstyrrelse og komorbid lidelse som kan behandles etter gjeldende retningslinjer, bør få kortere frist.

Autisme-spekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser

Kjent, eller spørsmål om, utviklingsforstyrrelse er ikke med prioriteringsveilederen fordi gruppen er heterogen og det er vanskelig å sette frist og ventetider vil være vanskelig å sette på et gruppenivå. Alder, funksjonsnivå og livssituasjon vil være viktige variabler.

En del pasienter vil kunne trenge kompetanse fra både habiliteringstjeneste og psykisk helsevern.

Psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse

Dette er en heterogen gruppe pasienter, og graden av psykisk utviklingshemning spenner fra lett til dyp. Dette er ikke en egen tilstand i prioriteringsveilederen. Men det presiseres at mennesker med en utviklingshemning, på lik linje med andre, har rett til utredning og behandling av psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern.

De enkelte psykiske lidelser vil variere, og en må ta hensyn til symptomutforming, alvorlighet av grunntilstand, pasientens evne til medvirkning i behandlingen og komorbiditet. Pasienter med lett psykisk utviklingshemming bør vurderes etter psykisk tilstand. Psykisk utviklingshemmede har en forhøyet sårbarhet for psykiske lidelser, og de kan gis rett til kortere frist.

Behandling av pasienter med psykisk utviklingshemming vil ofte kreve samarbeid på tvers av fagområder og spesialiteter.

Smertetilstander

Pasienter med smertetilstander henvises til ulike fagområder. De har ofte komplisert og sammensatt somatisk og psykiatrisk problematikk. Det er viktig at det samarbeides om hjelp til pasientene og at smerteklinikker og psykisk helsevern kan trekke veksler på hverandres kompetanse.

Ervervet hjerneskade

Pasienter med ervervet hjerneskade etter sykdom og ulykker kan utvikle atferdsforstyrrelser. Dette er utfordrende å utrede og behandle og krever tverrfaglig samarbeid og veiledning. Behandling av pasienter med ervervet hjerneskade vil ofte kreve samarbeid på tvers av fagområder og spesialiteter.

Livsløpsforløp

Det bør være smidige overganger mellom psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Ungdom med mistanke om alvorlig psykisk lidelse (for eksempel psykose eller bipolar lidelse) bør kunne tas inn i psykisk helsevern for voksne noe tidligere enn ved fylte 18 år dersom det forventes et lengre pasientforløp. Tilsvarende bør ungdom som har et etablert behandlingsforløp i psykisk helsevern for barn og unge i større grad enn i dag tilbys kontinuitet utover fylte 18 år. Vurdering av forventet nytte av helsehjelpen bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre evidensbaserte/dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Det er ikke gitt referanser til disse, fordi de fort blir utdatert.

Pasientens forståelse av egen tilstand og hans/hennes motivasjon for behandling er viktige faktorer i vurderingen av forventet nytte, og den tidlige delen av behandlingsforløpet vil ofte ha fokus på dette. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids oppfølging fremstå som motiverte.

Anonymkode: a1664...8e6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med det mener jeg at gjentatte forsøk med liten effekt gjør at en blir lavere prioritert fordi det er mindre sannsynlighet for at ressursinnsatsen gir særlige helsegevintser.

Anonymkode: a1664...8e6

Opplevd akkurat det. Jeg er høyt utdannet og jobbet i 30 år. Utslitt og psyk kom jeg til legen og ble ikke tatt på alvor. Gikk lenge før jeg fikk hjelp . Ble gående lenge i systemet med veldig lite effektiv hjelp. Mer vedlikeholdssamtaler . Da jeg ville prøve å søke videre til avtalespesialist fikk jeg avslag fordi jeg hadde jo fått behandling ... Det var en av mine mørkeste dager ... Visste da at jeg ikke ville få hjelp mer og måtte leve med mine plager. Knasker nå på piller  for å døyve smerten ... 

Anonymkode: 0d13b...a96

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilstander i prioriteringsveilederen

Ved valg av hvilke tilstand som skal omfattes i prioriteringsveilederen, er det tenkt i diagnostiske kategorier i henhold til ICD 10. Samtidig er det et stort spekter av alvorlighet innenfor hver diagnostiske gruppe. Henvisningene inneholder ikke alltid tilstrekkelige opplysninger til at en med sikkerhet kan sette en tentativ diagnose. En må da tenke negative maksimalutslag, som for eksempel at det ved mistanke om nyoppstått psykose vurderes mulig schizofren lidelse.

Vurdering av tvangstiltak overfor pasienter er ikke tatt med i prioriteringsveilederen fordi slike tiltak vurderes særskilt etter lov om psykisk helsevern (lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern).

Forventet nytte av helsehjelpen

Vurdering av forventet nytte av helsehjelpen bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre evidensbaserte/dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Det er ikke gitt referanser til disse fordi de fort blir utdatert.

Pasientens forståelse av egen tilstand og hans/hennes motivasjon for behandling er viktige faktorer i vurderingen av forventet nytte, og den tidlige delen av behandlingsforløpet vil ofte ha fokus på dette. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids oppfølging fremstå som motiverte.

Kostnadseffektivitet

Kostnadseffektivitet, og spørsmål om behandling er tilstrekkelig utprøvd og om adekvat behandling er gitt, er ofte vanskelig å svare på. Her bør en ikke bare ta i betraktning tid og antall konsultasjoner, men også om det er gitt spesifikk behandling. Det bør kunne dokumenteres at denne er i henhold til nasjonale retningslinjer.

Individuelle forhold som bør vurderes ved den individuelle rettighets- og fristtildelingen

Funksjonsfall

Det er lagt vekt på fall i funksjon som alvorlighetskriterium, uansett diagnose. Hvor raskt et eventuelt funksjonsfall har oppstått er viktig i vurdering av hastegrad og fastsettelse av frist.

Varighet vil ha betydning for sannsynligheten for spontan bedring.

 

 

Omsorg for barn

Omsorg for barn bør gi kortere frist. Det er godt dokumentert at barn av psykisk syke utsettes for belastninger som kan få konsekvenser senere.

Traumereaksjoner

I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende oppfølging i primærhelsetjenesten. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering og fristfastsetting skal alvorlighet av symptomnivå, ikke alvorlighet av hendelsen, tillegges vekt.

Mange av traumepasientene henvises med symptomer på angst og/eller depresjon og skal vurderes med utgangspunkt i disse symptomene. Ved mistanke om utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller en underliggende PTSD bør spesialisthelsetjenesten utrede og iverksette behandling og/eller gi veiledning til førstelinje. PTSD kan være en alvorlig lidelse med tap av funksjon og livskvalitet.

Tilsvarende vurdering bør gjelde ved opplevde barndomstraumer i form av vold eller seksuelle overgrep, samt ved krigsopplevelser og 

Anonymkode: a1664...8e6

Disse tre passer med meg . Jeg ble ikke prioritert . Opplevde et ufattelig lidelsestrykk. Interessant at det står at alvorlighet av symptomnivå er viktigere enn alvorlighetsgrad av hendelsen. Legen og psykologen var opptatt å fortelle meg at de ikke syntes opplevelsen var alvorlig nok. For meg var det et invalidiserende traume . Er nå uføretrygdet . Har beskrevet saken for NHD . Han mente jeg har blitt utsatt for feil behandling ... Legen har bedt om unskyldning .., 

Tror det er mange som ikke får den hjelpen de skulle hatt . 

Anonymkode: 0d13b...a96